Sko, flasker og annet plastsøppel som ligger på en av strendene på Kokosøyene. Dette er Direction-øya. (Bilde: Silke Stuckenbrook)
Sko, flasker og annet plastsøppel som ligger på en av strendene på Kokosøyene. Dette er Direction-øya. (Bilde: Silke Stuckenbrook)

Denne knøttlille øygruppa utenfor Indonesia har et enormt plastproblem

Forskere har saumfart strender på Kokosøyene.

Publisert

Kokosøyene er en koralløygruppe i det indiske hav som består av nesten 30 små øyer. Det er australsk territorium, og de aller fleste øyene er ubebodd.

Ifølge reisemagasinet Traveller har en av Kokosøyene Australias vakreste strand, men et nytt forskningsprosjekt fra øygruppen viser tydelig hvor mye plast som har endt opp på en del av de kritthvite strendene.

En forskergruppe har tatt stikkprøver fra 25 forskjellige strender på syv av øyene, både av plastsøppel som ligger på strendene, men også plastbiter som ligger under sanden.

På grunn av retningen på havstrømmene i denne delen av det indiske havet, er visse deler av øyene utsatt for å samle opp plastsøppel som kommer drivende.

Men hva var det forskerne fant?

Sko, tannbørster og annen plast

Basert på stikkprøvene og statistiske analyser anslår forskerne at det er snakk om over 410 millioner små og store plastbiter og -gjenstander som har endt opp på øyene.

Totalt veier dette over 238 tonn. Dette er regnet ut utifra stikkprøvene, og forskerne gjør noen antagelser basert på hvor mye plast det er per kvadratmeter på strendene og områdene innenfor strendene. Forskerne samlet inn over 23 000 plastting med en total vekt på rundt 100 kg.

Flere sko og andre plastgjenstander på en annen strand. Denne er på South-øya. (Bilde: Silke Stuckenbrook)
Flere sko og andre plastgjenstander på en annen strand. Denne er på South-øya. (Bilde: Silke Stuckenbrook)

Størsteparten av plasten var små plastbiter, såkalt mikroplast med en størrelse på 1-5 millimeter.

Men det var også mange mer eller mindre komplette gjenstander som hadde endt opp på Kokosøyene. Av disse tingene var en fjerdedel såkalt forbruksgjenstander, som for eksempel tannbørster, q-tips, plastflasker, lightere og andre småting.

Forskerne anslår at det kan være så mange som 400 000 tannbørster rundt på strendene.

Det var få gjenstander som kunne kobles til fiskeindustri, som er typisk søppel som finnes på avsidesliggende øyer, ifølge forskningsartikkelen, som er publisert i tidsskriftet Nature Scientific reports. Forskerne fant også hundrevis av sandaler og sko på øyene. De anslår at det kan være totalt opp mot en million sko på hele øygruppen.

Forskerne mener opphopningen av plast på disse øyene og lignende øyer sannsynligvis er så omfattende at lokale opprydninger ikke kan holde tritt. Disse opprydningene får heller ikke tatt alle de små plastbitene som ligger nede i sanden.

Mer plastsøppel, men mange plastmyter

Den nye rapporten fra FNs naturpanel tegner et dystert bilde av menneskehetens bruk av naturen, og plastsøppel er en del av dette bildet.

Ifølge rapporten har mengden plastsøppel økt med tigangeren siden 1980. En studie fra 2017 viste også mennesker har produsert over åtte milliarder tonn med plast siden 1950-tallet. Dette er usikre tall, men studien anslår at 80 prosent av dette har enten havnet på søppeldynger eller ute i naturen.

Mikroplastbiter mellom 1 og 5 mm i størrelse som er funnet i sanden på South-øya. (Bilde: Jennifer Lavers)
Mikroplastbiter mellom 1 og 5 mm i størrelse som er funnet i sanden på South-øya. (Bilde: Jennifer Lavers)

Selv om plastforurensning er et stort problem, er det fortsatt mye forskerne ikke vet om plastforurensningen i verden - spesielt i havene, ifølge den norske forskeren Guri Sogn Andersen, som er marinbiolog ved Norsk insitutt for vannforskning.

I sin nye bok går hun gjennom flere myter om plastforurensning som det ikke finnes grunnlag for. En av disse er for eksempel at det vil være mer fisk enn plast i havet i 2050, men ingen kan si sikkert hvor mye plast som har havnet i havet.

Man kan heller ikke se de store søppelfeltene på havoverflaten. Det er noen områder med mer plast enn andre, men det er spredt rundt i vannmassene, ifølge Andersen.

Referanser:

Lavers mfl: Significant plastic accumulation on the Cocos (Keeling) Islands, Australia. Scientific reports, 2019. DOI: 10.1038/s41598-019-43375-4. Sammendrag