Havet er fullt av plastsøppel. Men ingen vet helt hvor mye som finnes der ute. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Havet er fullt av plastsøppel. Men ingen vet helt hvor mye som finnes der ute. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Vil rydde opp i mytene om plast i havet

Plast i havet er et stort problem, men det finnes også mange myter om sjøsøppelet. En norsk biolog går løs på noen av dem.

Published

Det er ingen tvil om at plast kan gjøre stor skade i naturen. Alt fra fugler til hval har plast i magen.

Forskere har funnet den minste plasten, mikroplast, svært mange steder i verden.

Svimlende mengder plast kan finnes i vannmassene og på havbunnen, tyder beregninger på.

Likevel er det mye feilinformasjon ute og går. Som at det snart er mer plast enn fisk i havet eller at du kan krysse søppeløyer tørrskodd.

Forsker Guri Sogn Andersen har viet en hel bok til å prøve å rydde opp.

– Jeg har prøvd å finne ut hvor en del av tallene kommer fra. Jeg ble forundret og frustrert og kastet inn i en runddans der jeg ikke klarte å finne kildene til påstandene, sier hun.

Grepet av plastproblemet

Marinbiologen ved Norsk institutt for vannforskning (Niva) jobber med tareskog i havet. Andersen forsker ikke selv på plast. Det tror hun kan være en fordel når hun skriver bok for folk flest.

– Forskere har ofte et eget stammespråk, og når vi skal formidle egne resultater er det fort gjort å bruke begreper som folk utenfor fagmiljøet ikke forstår, sier hun.

Andersens engasjement for miljøet startet allerede som miljødetektiv i Blekkulf-klubben da hun var barn.

– Men det gjorde nok ekstra sterkt inntrykk på meg å være på et sted som jeg oppfattet som vilt og se hvor berørt det er av oss mennesker.

Hun ble grepet av plastproblemet da hun ruslet i fjæra på Svalbard som ung student. Andersen så mye søppel og en død fugl.

Selv om hun ikke vet hva den døde av, vandret tankene lett til plasten fordi fuglen var en havhest. Denne fugletypen er gjentatte ganger blitt funnet med plast i magen.

Bilder av nebb surret sammen av fiskesnører dukket opp på netthinnen.

En rødnebbterne på Svalbard har omkommet, viklet inn i plasttau. (Foto: Sysselmannen på Svalbard)
En rødnebbterne på Svalbard har omkommet, viklet inn i plasttau. (Foto: Sysselmannen på Svalbard)

Fem plastmyter

Men når vi snakker høyt om plast i havet, må vi slutte å legge sammen to og to på denne måten, mener Andersen.

Forskere, medier og miljøorganisasjoner strør om seg med tall som mangler grunnlag.

Her er noen av områdene marinbiologen prøver å rydde opp i:

  • Plastmengdene i havet
  • Hvor plasten kommer fra
  • De flytende søppeldyngene
  • Mikroplastens størrelse
  • Skadene på livet i havet

Ingen vet hvor mye plast det er i havet

«Den totale mengden plast som finnes i havet, er det umulig å fastslå, siden havområdene på Jorden er så store, så dype, så forskjellige og så lite utforsket», skriver Andersen.

Hun trekker fram noen tall som nevnes ofte og som forskning.no undersøkte i 2015: 10 prosent av alt plastsøppelet som finnes i verden, ender i havet, og 70 prosent av plasten i sjøen havner på bunnen.

Verken Andersen eller forskning.no klarte å finne opphavet til disse tallene. Noe vitenskapelig grunnlag har de neppe.

– Det er sannsynlig at det er mer på bunnen, fordi plast gjerne synker på grunn av vekten. Men ingen vet hvor mye, sier Andersen.

Guri Sogn Andersen ble grepet av plastproblemet som student på Svalbard. Nå har marinbiologen skrevet bok om plast i havet. (Foto: privat)
Guri Sogn Andersen ble grepet av plastproblemet som student på Svalbard. Nå har marinbiologen skrevet bok om plast i havet. (Foto: privat)

– Tull at det blir mer plast enn fisk

Andersen nevner en annen myte: I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet.

– Det er tull. Jeg synes det er uforsvarlig å presentere slike tall når det er usikkerhet i absolutt alle ledd av utregningene, sier hun.

En rapport fra stiftelsen Verdens økonomiske forum anslo i 2016 at plasten i havet i 2050 vil veie mer enn fisken i havet.

Problemet er at selv om mange forskere har prøvd å beregne hvor mye plast det er i havet i dag, er det ingen som sitter med svaret på det.

Da blir det enda vanskeligere å spå om framtida.

– Det blir en tall-lek, sier Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet. Han forsker selv på plast i havet.

Spådommene tar utgangspunkt i beregninger fra 2015 som er svært usikre.

Da studien kom, kalte Grøsvik beregningene for «rene gjetninger». Han bekrefter at det fortsatt er stor usikkerhet rundt tallene.

Dette er solid forskning, understreker han, og det kommer stadig ny kunnskap om plastproblemet. Men metodene er ennå ikke gode nok til å kartlegge særlig den minste plasten.

Og vi vet strengt tatt ikke hvor mye fisk det er i havet heller, ifølge Grøsvik.

– Anslagene spriker veldig mye.

Vi vet ikke hvor plasten kommer fra

Noen mener fiskeutstyr som ender i havet står for en stor del av plastproblemet. Mye av søppelet som fjernes fra havet, er nettopp fiskeutstyr.

Men å gange opp det man finner av fiskeutstyr i sjøen og beregne hvor mye som egentlig er i havet, blir veldig feil, synes Andersen.

Dessuten er mye av plasten brutt ned til så små biter at det er umulig å avgjøre hva slags gjenstand den stammer fra, framholder biologen.

Mye plastsøppel kommer fra land. Men akkurat hvor stor del av havsøppelet dette utgjør, er ikke godt å si.

Mange regner med at 80 prosent havner i havet på andre måter enn via skip. Andersen er skeptisk.

«Jeg har ikke klart å spore det tilbake til en konkret vitenskapelig kilde, og siden så mange elementer som foreløpig ikke er kvantifisert, må med i regnestykket, stoler jeg ikke på det», skriver hun.

Nei, du kan ikke se søppelfeltene fra verdensrommet

«Flytende søppeldynger truer verdenshavene», skriver Aftenposten.

«Stillehavet rommer verdens største søppelfelt» melder VG.

Forskning.no har også fortalt om havets søppelhauger.

Men overskriftene stemmer ikke helt med virkeligheten, mener Andersen. Du kan nemlig stort sett ikke gå tørrskodd på øyer av plast.

Jo da, plasten hoper seg opp slik at det er mer plast i noen havområder enn andre.

«Men på grunn av påvirkning fra havstrømmer og vind som fører til en konstant omrøring, spres søppelet i hele vannmassen. Søppelet ligger ikke og flyter som flak, dynger eller fyllinger på overflaten», minner Andersen om.

Dermed er de egentlige søppelfeltene ikke synlige fra verdensrommet – og heller ikke så lette å få øye på fra båtripa, påpeker forskeren.

Lokale ansamlinger av plastsøppel som dette finnes flere steder i havet. Men det som omtales som søppelfelt, ser ikke slik ut. Søppelet ligger fordelt i vannmassene, ikke klumpet sammen på overflaten. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Lokale ansamlinger av plastsøppel som dette finnes flere steder i havet. Men det som omtales som søppelfelt, ser ikke slik ut. Søppelet ligger fordelt i vannmassene, ikke klumpet sammen på overflaten. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Hvor liten er mikroplasten?

Mange snakker om mikroplast, disse bitte små bitene som ofte er usynlige for det blotte øye og som potensielt kan gjøre stor skade på livet i havet.

Vi vet foreløpig lite om mikroplast i vannet, et ganske nytt forskningsfelt. Forskerne er ikke engang enige om hvor grensen går for hva som er mikroplast.

Andersen tyr til hårstrå som sammenligningsgrunnlag. «Det har en snittflate på ca. 100 mikrometer i diameter, men så er det jo også 10 centimeter langt. Hvis håret mitt var plast, hva ville det vært definert som?»

Ukjent omfang av skader på dyr

Forskerne finner plast i magen til mange vesener, og det er rimelig å anta at det er skadelig for dem.

Men det er fortsatt store kunnskapshull, ifølge Andersen. Vi vet nemlig ikke hvor stor skade den gjør på livet i havet.

Når forskerne skal måle skadene på fisk og andre sjødyr, gjør de det gjerne i laboratoriet. De finner alvorlige skader av å ha plast i kroppen hos noen dyr. Men det er vanskelig å si om det samme skjer i naturen.

– Og selv om vi vet at enkeltindivider lider, vet vi ikke hva det vil ha å si for hele bestander og forholdet mellom arter, sier Andersen.

Det er stor usikkerhet knyttet til beregningene av mengden plast i havet, ifølge forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet. (Foto: privat)
Det er stor usikkerhet knyttet til beregningene av mengden plast i havet, ifølge forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet. (Foto: privat)

Problemet med mytene

Journalister, aktivister og politikere trekker fram oppsiktsvekkende tall som mangler et godt faktagrunnlag.

Men også forskere bidrar til å spre feil. Det er en ubehagelig sannhet, synes Andersen.

– Jeg vet ikke om de gjør det bevisst for å skaffe oppmerksomhet om og penger til egen forskning, eller om de bare har snakket om det så lenge at de tror det er sant.

Forskerne som forskning.no tidligere har vært i kontakt med sier at de siterte udokumenterte tall i god tro.

– Jeg er bekymret for hva det vil si for folks tiltro til forskningsresultater dersom det blir for mange av disse oppleste sannhetene som skulle vise seg å være helt feil, sier Andersen.

Trenger vi nøyaktige tall?

Det finnes nok av bevis for at plastproblemet er mer enn stort nok. Gjør det egentlig noe om vi ikke vet nøyaktig hvor mye plast som flyter rundt på verdenshavene eller hvor den stammer fra?

Ja, mener Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

– Det er viktig for å kunne veie hvilket problem som er viktigst. Hvis for eksempel mesteparten av plasten havner på havbunnen, bør vi finne ut hvilke organismer som påvirkes der.

Andersen er enig i at det er viktig å finne kildene til problemet, men hun er ikke så opptatt av at forskerne skal strebe etter å finne ut nøyaktig hvor mye plast som allerede finnes der ute.

Hun vil at vi skal slutte å bruke tall som vi ikke har grunnlag for. Feilinformasjon kan føre til forvaltning og opprydding som er til mer skade enn nytte for livet i havet.

– Det er viktig å rydde opp, men det viktigste er uansett at vi slutter å kaste søppelet vårt i naturen og jobber med å finne metoder for å utnytte det som en ressurs.

Vår venn plasten

Plasten har for øvrig fått et ufortjent dårlig rykte, synes hun.

– Ofte er plast det mest miljøvennlige alternativet vi har. Hvis vi forbyr plast, kan vi ende med i stedet å bruke alternative materialer som er mer skadelige for miljøet.

Hun viser til at det er regnet som mer miljøvennlig å bruke en plastpose enn en papirpose når du handler i butikken.

Flere analyser som har sett på blant annet klimabelastning, transport og bruk av vann i produksjonen peker i den retningen, ifølge en oppsummering fra faktisk.no. Plastposter er mer miljøvennlige å produsere enn papirposer, men et større miljøproblem hvis de havner i naturen blant annet fordi det tar mye lengre tid før de brytes ned.

Andersen har flere forslag til hvordan folk flest kan leve i større harmoni med vår venn plasten.

Det viktigste oppsummerer hun slik: Tenk over forbruket ditt. Det er lett å glemme hvor mye ressurser som går inn i produksjonen.

Redd for å så tvil om plastproblemet

Marinbiologen drømmer om at oljen som inngår i plasten, kan byttes ut med for eksempel alger.

Vi bør ikke prøve å bli kvitt plasten, heller produsere den på mer miljøvennlige måter, mener hun.

– I samfunnet vårt er vi jo avhengige av plast. Den kan brukes til så mye.

Er du ikke redd for å så tvil om plastproblemet?

– Jo, jeg er redd for det. Det er ingen tvil om at plast i havet er et problem. Jeg vil bare at folk skal ha et klarere bilde av hvor mye vi ikke vet. Det er i seg selv ganske alvorlig at vi belaster naturen på måter som vi ikke aner konsekvensene av.

Referanse:

Guri Sogn Andersen: Å se en havhest dø. Forestillinger og fakta om plast i havet. Spartacus forlag 2019.