Ifølge en studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NILU, er det flere grunner til at trær i byer noen ganger kan føre til dårligere luftkvalitet på bakken. Bilde fra Karl Johansgate i Oslo.
(Foto: Berit Roald, NTB)
Derfor er ikke trær i byer alltid bra for luftkvaliteten
Et vanlig argument for flere trær i byer, er at de gir bedre luftkvalitet. En ny norsk studie tyder på at trær også kan påvirke luftkvaliteten negativt.
– Det er fristende å se på trær som store oppvaskbørster som fester masse urenheter til seg, men dessverre har ikke trær i byen den store effekten på luftkvalitet som man skulle ønske de hadde, sier Erik Stange ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han er en av forskerne bak den nye studien.
– Partikler fester seg til overflatene på vegetasjonen, det er sant. Men effekten er ekstremt liten, i hvert fall sammenlignet med effekten av vind og luftfuktighet, sier han til forskning.no.
Forskerne fra NINA og NILU har sett på målinger for luftkvalitet fra 2.615 målestasjoner i amerikanske og europeiske byer mellom 2010 og 2019.
Dette har de koblet med satellittbilder av trær og grøntområder rundt målestasjonene. Slik har de undersøkt hvordan luftkvaliteten påvirkes av grønne lommer i byene. Konklusjonen er at trær og grønt kan gi både bedre og dårligere luftkvalitet.
Studien er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.
Trekroner hindrer utskifting av luft
Den nye forskningen viser altså at mye trær på ett sted også kan gi dårligere luftkvalitet:
- Store trekroner hindrer utskifting av luft i gatekorridorer (street canyons).
- Barrierer av vegetasjon langs veier kan bidra til at konsentrasjonen av luftforurensning blir større ved veikanten.
- Vegetasjonen kan produsere flyktige organiske forbindelser (VOC), men dette er hovedsakelig et problem i varmere klimaer enn det vi har i Norge.
– Det kan være ganske ille, spesielt hvis vi snakker om det som kan kalles street canyons, hvor både vegetasjon og bebyggelse hindrer at partikler blir blåst vekk, sier Stange.
Han gir et råd til dem som planlegger trær og grøntområder i byer:
– Man bør unngå tette trekroner langs bilveier med mye trafikk og bygninger på hver side, for det er nesten som å sette et lokk på, så man ikke får ventilert.
Mens luftkvaliteten kan bli påvirket negativt i enkeltgater, fant forskerne også ut at byer med mye grønt hadde litt bedre luftkvalitet sett under ett.
Vil ha trær av andre grunner
Stange er tydelig på at løsningen er å plassere trærne riktig, ikke å ha færre trær i byer.
– Trær gjør mikroklimaet bedre. De gjør hetebølger mer levelige og bremser vinden i kaldere klima. De bidrar også til å ta unna overvann ved kraftig regnvær og til å øke naturmangfoldet, i tillegg til at de er et estetisk element som kan bidra til trivsel, sier han.
I 2020 publiserte NINA en studie hvor forskerne så på hvordan trærne i Oslo påvirker klimaet i byen.
– Noen bydeler i Oslo hadde vært inntil tre grader varmere i gjennomsnitt under hetebølgen i juli 2018 uten bytrær, sa NINA-forsker Zander Venter i en artikkel om studien på instituttets nettside.
Det er også forskjell på trær. Ifølge en svensk studie fra 2023 som forskning.no skrev om, har ulike trær ulik evne til å ta opp luftforurensning. Forskningen, som er gjort i botanisk hage i Göteborg, viser blant annet at bartrær er bedre enn løvtrær.
– En annen fordel med bartrær er at de også fungerer som luftrensere på vinteren, når luftforurensningen vanligvis er på det høyeste, sier Jenny Klingenberg som er en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
Byer har blitt mindre forurenset
Selv om trær i byen ikke alltid fører til at lufta blir bedre, har de byene forskerne har undersøkt, blitt mindre forurenset over tid.
Byene hadde blant annet fått mindre og mindre svevestøv.
Forskerne skriver at nedgangen i svevestøv tyder på at politiske tiltak for å redusere den lokale forurensningen har vært vellykket.
– Vi ser en klar sammenheng mellom nedgang i lokale og regionale utslipp og forbedring i luftkvalitet. Det handler om føringer og forskrifter som tvinger fabrikker eller energikilder til å slippe ut mindre, sier Stange.
Han sier han har inntrykk av at få er klar over hvordan trær og grøntområder påvirker luftkvaliteten i byer.
Dette tror han også gjelder mange som jobber med byplanlegging.
– Vi ser ofte at kanskje det argumentet som nevnes først for å få mer vegetasjon i byer, er forbedring av luftkvalitet, sier han.
———
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no