Det er flere tiltak som kan gjøre byer mer klimavennlige.

Treplanting og utbygging av parker, forbud mot bilkjøring, etablering av sykkelstier, innføring av kunstige dammer og bekker, bygging av energieffektive hus med bærekraftige løsninger og så videre.

Dette vil ikke bare begrense klimagassutslipp fra byer, men vil også bidra til at de klarer seg bedre. Byer vil være spesielt sårbare for både flom og hete, og norske byer tåler ikke store regnskyll, ifølge denne saken på forskning.no.

Men utbedringene og tiltakene kan også få negative konsekvenser for befolkningen i byene, skal vi tro forskere innenfor samfunngeografi.

– En stor utfordring er å skape en klimatilpasset by uten at det går på bekostning av sårbare og marginaliserte grupper og uten at disse blir presset ut av byen, sier Roberta Cucca.

Hun er forsker i byplanlegging ved NMBU og la nylig frem ny forskning på Storbykonferansen ved OsloMet.

Folk blir presset ut

Forskerne kaller det «grønn gentrifisering».

Dette skjer når beboere fra arbeiderklassen eller andre underprivilegerte grupper må flytte ut og nye innbyggere som tilhører middelklassen eller har høyere utdanning flytter inn.

Det kommer ofte av at boligprisene øker når områdene blir mer attraktive på grunn av områdeløft eller annen utbygging. I dette tilfelle skjer det på grunn av grønne tiltak.

– Grønn gentrifisering utgjør en stor trussel i byer over hele verden, sier Cucca.

Det gjør det spesielt vanskelig for folk med lavere inntekt, førstegangskjøpere og andre marginaliserte grupper å kjøpe bolig i disse områdene.

– Forskere har lenge kritisert tendensen og pekt på de mulige negative konsekvensene miljøtiltak i byen har på sårbare byborgere, sier hun.

Den grønne jernbanen i New York

Et populært eksempel er den spektakulære High Line i New York, forteller Cucca – det gamle jernbanesporet midt på Manhattan som ble ombygget til en park 2009.

Den ble i utgangspunktet sett på som en bærekraftig drøm av trær, busker og blomster som snirklet seg 2,3 kilometer gjennom bygninger og gater i New York.

Innbyggerne kunne både spasere, løpe og tilbringe tid ute på den nedlagte jernbanen.

Problemet var bare at boligprisene rundt jernbanesporet økte raskt.

Det gjorde at de som allerede bodde der, ikke hadde råd til det lenger. De måtte flytte og ble erstattet av folk som hadde bedre råd.

I Nydalen blir innbyggere presset ut

Det samme har skjedd flere steder i Oslo, ifølge Cucca.

– Både Bjørvika, Sørenga og Nydalen er steder ved vannkanten der det har skjedd «spektakulær» ombygging, noe som har ført til gentrifisering, sier hun.

Dette har gjort områdene til svært attraktive steder å bo. For attraktive, skal vi tro forskerne.

– I Oslo viser undersøkelser at ombyggingen av vannkanten, fortettingsprosessene i de sentrale områdene og ombyggingen av elvene har særlig bidratt til å øke boligkostnadene i områdene nær ombyggingen, ifølge Cucca.

Også stedene rundt Akerselva har blitt såpass grønne og attraktive at boligprisen har økt.

Etterspør en tydelig boligpolitikk

Hvordan kan vi gjøre byen grønnere uten å gjøre den ubeboelige for enkelte innbyggere?

Cucca presiserer at grønn ombygging og klimatilpasning er nødvendig.

– Men det må ledsages av boligpolitikk for å virkelig defineres som bærekraftig, sir hun og påpeker at begrepet bærekraft har tre dimensjoner: miljømessig, økonomisk og sosial.

Vi trenger altså en mer rettferdig grønn omstilling. Men hvordan skal vi få til det?

– Ved å bruke sosial boligpolitikk, svarer Cucca.

Det gjelder for eksempel virkemidler som fast leie på leiligheter og å kombinere sosialboliger med bærekraftige leiligheter og hus.

– I andre byer er boligpolitikken mer koordinert med ombyggingsprosessene, sier Cucca.

I Wien støtter for eksempel myndighetene ombygging av både offentlige områder og private bygninger med finansiering, og husleien kan ikke økes før det er gått syv år.

Når noe er godt nok

Cucca og andre samfunnsgeografer snakker også om det de kaller «grønn nok».

Må de grønne tiltakene være så spektakulære? spør hun og peker på eksempelet med New York High Line.

– Det er heller nødvendig å prioritere mange små, men effektive klimatilpasningsinngrep, sier hun.

– Da unngår vi å måtte velge mellom det bærekraftige og det sosiale.

LES OGSÅ:

Dobbelt så mange ville bodd i Oslo om boligprisene var lavere

Stadig høyere boligpriser øker forskjellen i nordmenns bokvalitet