Lerketreet er et nåletre som mister nålene sine på høsten, og blomstrer igjen på våren. Dette treet har god evne til å ta opp forurensing i byer, viser ny forskning.(Foto: Shutterstock / NTB)
Trær og grønne planter i byer er ikke bare til pynt. De kan bidra med flere fordeler som er viktige for innbyggernes helse og trivsel. Blader og bark kan blant annet filtrere ut luftforurensning, slik at man ikke eksponeres for skadelige stoffer som kan påvirke helsen negativt.
En gruppe forskere fra Göteborgs universitet har samlet inn både blader og nåler fra elleve ulike trær som vokser i Göteborgs botaniske hage. De har analysert hvilke stoffer trærne har fanget opp og hvilke trær som renser luften mest effektivt.
– Våre analyser viser at forskjellige trær har ulike evner til å ta opp luftforurensning, sier forsker Jenny Klingenberg til Expertsvar.se. For eksempel kan bartrær ta opp mer luftforurensning fra trafikken enn løvtrær.
– En annen fordel med bartrær er at de også fungerer som luftrensere på vinteren, når luftforurensningen vanligvis er på det høyeste, sier hun.
Luftforurensning er fremmedstoffer i luften, som kan påvirke menneskers helse og trivsel. Disse stoffene er gasser, dråper eller faste partikler (SNL), som består av ulike kjemiske forbindelser.
De svenske forskerne har i sin studie analysert totalt 32 ulike miljøgifter, stoffer som kan utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø, hvor noen var i partikkelform og andre i gassform.
Forskerne understreker at det er en sammenheng mellom eksponering for luftforurensning og økt risiko for hjerte- og karsykdommer og luftveisproblemer.
Lerketre på topp
I studien har forskerne fokusert særlig på en form for forurensning som kalles PAH, polysykliske aromatiske hydrokarboner. Særlig i byer kan man se at biltrafikk er den største kilden til utslipp av slike hydrokarboner.
Forurensningen fra biltrafikken kan komme både i gassform og i partikkelform. Ifølge studien var det særlig vanlig svartgran og edelgran som hamlet best opp med gassforurensningen. Vanlig gran gjorde det ikke spesielt bra.
Blant løvtrærne var det bjørk som gjorde det best.
Når det kom til partikkelforurensning var det særlig lerketre som gjorde det bra.
– Det var større forskjeller mellom de ulike artene enn vi hadde trodd. Aller best var lerk, som er et nåletre som mister nålene sine hver høst. Lerk tok opp aller mest partikkelforurensninger, men var også gode på å fange opp gassforurensning, sier Jenny Klingenberg.
Grafen viser hvilke trær som er best til å ta opp gassforurensning til venstre og partikkelforurensning til høyre. Grafen til venstre toppes av svartgran, etterfulgt av edelgran, bjørk, lerk, valnøtt, eik, bøk, rogn, kirsebær, gran og asp på sisteplass. Grafen til venstre toppes av lerk, valnøtt, rogn, bjørk, asp, eik, bøk, kirsebær, edelgran og svartgran på sisteplass.(Illustrasjon: Gøteborgs universitet)
Men hvordan kan egentlig trær ta opp luftforurensning? Arne Sæbø er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), og sier at det i stor grad avhenger av hvilken type forurensning vi snakker om.
– Hvis du tenker på de lavmolekylære stoffene som er nevnt i forskernes studie, de som er i gassform, så er det slik at de kan komme seg inn i spalteåpningene og gå inn i bladverket. De kan også feste seg på overflaten og binde seg til for eksempel vokslag på nåle- og bladoverflaten, sier Sæbø.
Evnen til å redusere luftforurensning avhenger av treslag
Annonse
Studiens analyser kan vise at ulike treslag har ulik evne til å redusere luftforurensning. Bartrær tar opp blant annet større mengder forurensning i gassform enn løvtrær. Sæbø spekulerer i om dette kan være fordi barnålers aerodynamiske egenskaper er annerledes enn bladenes.
– På grunn av bladform og størrelse på bladene, har de lange og smale bladene til arter som furu, gran og lerk en nærmere kopling til atmosfæren rundt bladene enn det de løvfellende artene har, med sine større og bredere blader. Det gjør at forurensning i atmosfæren kolliderer oftere med de små og smale bladene, og dermed setter det seg også fast mest forurensning på disse. Det samme kan gjelde for gasser. De kan komme lettere til plantevevet, og på den måten bli avsatt og tatt opp av nålene, sier Sæbø.
Lerketre om sommeren.(Foto: Shutterstock / NTB)
Løv tar mer av partiklene
Bartrær egner seg også godt som luftrensere om vinteren, når luftforurensningsnivåene gjerne er på sitt høyeste. Forskerne så også at bartrær kan fortsette å redusere luftforurensning i flere år.
Sæbø mener at dette er fordi mange bartrær har nålene sine hengende fast i flere år, og at de dermed kan ta opp stoffer over tid. Løvtrær har ikke denne evnen, fordi bladene fornyes hvert år, men har andre fordeler. De er blant annet mer effektive til å rense luften for forurensende partikler. Dette kan skyldes bladenes store overflatearealer, som partiklene kan feste seg på.
Hvorfor akkurat lerketrær er så gode på å fange opp partikler mener Sæbø er vanskelig å si noe om, men han spekulerer på om det kan ha noe å gjøre med kjemien i bladene.
Han har tidligere undersøkt hvordan støv avsettes på bladverk, og så da at bjørk som hadde mye voks på bladene hadde stor evne til å ta opp de minste partiklene. Det kan dermed være en sammenheng mellom bladkjemi eller fysiologi og de forurensede stoffene.
Viktig med god byplanlegging
I 2017 skrev forskning.no om hvilke trær som er best for byfolk. Også her var det fokus på tresorter som er gode på å fange opp forurensende partikler. Det er allikevel ikke bare å plante blad- og løvtrær rundt omkring i byer for å skape et godt luftmiljø. Det er en rekke faktorer som må vurderes først.
For eksempel kan en allé med trær i en trang gate redusere sirkulasjonen av luften, noe som kan medføre at forurensningsnivåene i gaten øker. Dermed kan det i slike trange gater, som ligger i le for vinden, være mer hensiktsmessig å plante mer lavtvoksende vegetasjon, som for eksempel hekkplanter.
Forskerne mener at det er helt nødvendig med god og detaljert byplanlegging, spesielt der ulike treslag blandes i beplantningene for å optimalisere luftrensingen. Studien deres kan bidra til å øke byplanleggeres kunnskap om trærs evne til å rense luften, samt hvilke treslag som egner seg godt til å redusere luftforurensning. Dette er særlig viktig for planlegging og utforming av bærekraftige byer.
