– Elver er fantastiske og komplekse økosystemer i seg selv. Vi bør være like oppmerksomme på plastforurensningens effekter her, påpeker forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
– Elver er fantastiske og komplekse økosystemer i seg selv. Vi bør være like oppmerksomme på plastforurensningens effekter her, påpeker forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

– Verre med plast i elver

Nesten all forskning om plastforurensning i vann handler om havet. Men det største problemet er plasten som havner i ferskvann, mener forsker.

Publisert

Vi leser med bekymring om all plastforurensningen som finnes i havet: øyer av plastsøppel i verdenshavene, døde hvaler med magen fulle av plast.

– Men det er ikke plasten i havet vi bør bekymre oss mest om, hevder Martin Wagner, førsteamanuensis ved Institutt for biologi på NTNU, men den som havner i elver og innsjøer.

Kortsiktig løsning å fjerne plast bare fra havet

- Det holder ikke å plukke søppel på strendene. Vi må gå til kilden av problemet for å stoppe det, og kilden finnes inne i landet, sier biolog Martin Wagner fra NTNU. (Foto: Thor Nielsen)
- Det holder ikke å plukke søppel på strendene. Vi må gå til kilden av problemet for å stoppe det, og kilden finnes inne i landet, sier biolog Martin Wagner fra NTNU. (Foto: Thor Nielsen)

Biologen gir oss to hovedgrunner til at vi må få øynene opp for plastforurensning i ferskvann. For det første er det kun en kortsiktig løsning å fjerne så mye plast vi kan fra havet. På lang sikt er vi nødt til å gå til forurensningskildene for å stoppe problemet der.

Ny forskning viser at hovedkilden til plast i havet kommer fra kilder på land. Spesielt gjelder dette i Asia og Afrika, hvor det er mangelfull håndtering av søppelfyllinger, industriavfall og generell forsøpling og hvor elvene transporterer plastavfallet videre ut i havet.

Skal vi hindre mer plast i å havne i havet, må vi starte på land.

For det andre er ikke elver bare vannveier som frakter vann – og søppel – til havet.

– Elver er fantastiske og komplekse økosystemer i seg selv. Vi bør være like oppmerksomme på plastforurensningens effekter her, sier Wagner.

Har for lite viten om plastforurensning i ferskvann

En hovedutfordring er mangel på kunnskap om mengden plastforurensning og hvor den kommer fra.

– Det finnes i dag ikke nok data til å kunne sammenligne mengden av plast i hav og i ferskvann. Vi vet heller ikke hvor mye plast som finnes i elver og innsjøer. Dette er avgjørende kunnskap for å kunne identifisere og forstå de viktigste kildene til plastforsøpling. Som igjen er avgjørende for å kunne finne effektive løsninger på problemet.

– Plast bryter ned til mikroplast. Det finnes også liten kunnskap om hvilken effekt mikroplast har på økosystemer. Enten det er i ferskvann eller i havet, forteller biologen.

– For å finne ut hvordan dette påvirker naturen og oss selv, trengs langsiktige eksperimenter og nye metoder.

Komplekst problem – komplekse løsninger

Plast i elver, plast i hav. De fleste skjønner at det er urovekkende og bør forhindres. Samtidig lever vi i en plastalder, hvor vi omgis av plastprodukter det er enkelt å skaffe og enkelt å kaste. Hvis man følger livssyklusen til plastprodukter, er mange involvert – fra kjemisk industri og produsenter av plast, til søppelhåndterere og regulerende myndigheter.

Et komplekst problem krever komplekse løsninger. Wagner har, sammen med medredaktør Scott Lambert fra Goethe University Frankfurt am Main, samlet utfordringer og løsninger knyttet til plastforurensing i ferskvann – i en bok.

Bokens innhold er skrevet av forskere fra et bredt spekter av fagområder, fra nanoteknologi til samfunnsvitenskap.

Må fortsatt bry oss om plast i havet

Det er viktig ikke å glemme samfunnsperspektivet, mener Wagner og forfatterne av boken.

– I mange tilfeller er det samfunnet, ikke forskningen, som bidrar til den største forskjellen når vi ser på løsninger. Vi ser en stadig større politisk og sosial bevegelse for å bekjempe plastforsøpling, sier Wagner.

I boken skisseres det løsninger på plastforurensningen: Vi må finne ut av hvor plasten kommer fra og hvor mye som slippes ut. Det er også viktig å få alle ledd i plastens livssyklus til å tenke nytt. Da kan vi gå mot en situasjon med mindre avfall og nye businessmodeller, mener forskerne. Det er også viktig at hver og en av oss bevisstgjøres og ansvarliggjøres.

Wagner håper den nye boken bidrar til å sette søkelys på problemstillingen, men understreker at vi ikke må stoppe å bry oss om plast i havet, men at vi også må se på plastforurensningen i ferskvann.

Referanse:

Wagner, M. og Lambert, S. (red.): Freshwater Microplastics - Emerging Environmental Contaminants? Springer, Cham. (2018) https://doi.org/10.1007/978-3-319-61615-5 [pdf]