Maneter utgjør et stadig økende problem. De fyller strendene der folk skal bade og kose seg. Og de fyller garnene til fiskerne eller i oppdrettsbassengene.

Nordmenn slipper årlig ut anslagsvis åtte millioner kilo mikroplast i havet. På verdensbasis slippes det ut 950 millioner kilo mikroplast hvert år. Fremdeles vet vi ikke nok om konsekvensene for livet i havet.

Å koble disse to problemene sammen er en av oppgavene i prosjektet GoJelly. Manetslim ser nemlig ut til å kunne hjelpe med å fjerne mikroplast fra havet.

• Les også: Sjøens røde fare

Skal kartlegge manetene

I prosjektet GoJelly skal forskere se nærmere på manetenes biologi. Hvor blomstrer manetene opp? Hvordan påvirkes de av vanntemperaturer, strømmer, saltinnhold eller andre miljøpåvirkninger? Hvor er de om vinteren? Hva tar de til seg fra miljøet rundt? Hvordan påvirker de og påvirkes de av økosystemer, og hva styrer handlingsmønsteret deres? Både i Middelhavet, Trondheimsfjorden, Norskehavet og Østersjøen skal manetenes forekomst og aktivitet kartlegges.

– Maneter er fantastisk spennende. Det er så mye vi ikke vet både om hvordan de lever og hva de kan brukes til, forteller førsteamanuensis Nicole Aberle-Malzahn ved Institutt for biologi, NTNU.

Forsker Sanna Majaneva er en av NTNUs fremste eksperter på manetenes biologi. Hun forteller at maneten Periphylla periphylla, kronemaneten, er svært vanlig blant annet i Trondheimsfjorden.

– Den øker i omfang og utbredelse og jeg har selv funnet den så langt nord som til Svalbard, sier hun.

Mange manetarter skal bli studert i dette prosjektet, blant annet glassmanet (aurelia aurita), brennmanet (cyanea capillata), blå brennmanet (cyanea lamarkii), amerikansk lobemanet (mnemiopsis leidyii), lungemanet (rhizostoma pulmo) og kompassmanet (chrysaora hysocella).

• Les også: Dette dyret blir ikke eldre

Manet til mat, medisin og gjødsel

Manetene inneholder 95 prosent vann. Hva de siste fem prosentene består av og kan brukes til, er en del av det forskerne skal finne ut av. De vet at maneten inneholder kollagen – et etterspurt stoff innen farmasi- og kosmetikkindustrien. Landbruket er også på jakt etter kilder til god gjødsel. Derfor vil nok også kommersielle aktører kunne være interessert i GoJelly-prosjektet. Forskere vurderer også maneter som menneskemat.

Et av de mest spennende framtidsbildene er å bruke avfallsproduktet – den slimete massen – til å fange mikroplast fra husholdningene som i dag passerer vannrenseanleggene og havner i havet. 

Forskere fra Sintef skal blant annet utvikle et mikroplastfilter til kommunale vannrenseanlegg. De skal også modellere manetoppblomstring og utvikle nye bruksområder for manetene i bioøkonomien.

– Vi har kjempeproblemer med maneter i Europa og i hele verden. Samtidig har vi denne enorme utfordringen med mikroplast i havet, sier forsker Rachel Tiller ved Sintef.

• Les også: Hør lyden av et korallrev

Manetfiske, en ny næringsvei?

Og det fins enda flere bruksmuligheter. Fiskere som i dag opplever å få maneter i stedet for fisk i garnene, kan kanskje i framtida drive målrettet fiske nettopp på disse skapningene? Det nye prosjektet kan avdekke hvor manetene befinner seg og utvikle nye metoder å fange dem på, på en økonomisk og økologisk bærekraftig måte.

På Madeira skal det i også gjøres forsøk med oppdrett av maneter, slik at man kan sikres en stabil tilførsel av det forskerne håper på skal bli en ettertraktet ressurs.

Og, akkurat som blåskjell, fester manetene seg til oppdrettsanlegg, bruer, vindparker eller oljeinstallasjoner. Jo mer vi tar havet i bruk på denne måten, jo flere oppvekstområder får maneter. Og kanskje kan manetene her bli gjort til en ressurs?