Dette dystre framtidsbildet gav Sigurd Rognerud ved Norsk instiututt for vannforskning (NIVA) under Norges landbruksbrukshøgskoles (NLH) seminar om Miljøgifter og økotoksikologi nylig. Rognerud presenterte også et helt nytt kart over nivået av kvikksølv i fisk i Norden.

Kvikksølv i fisk

Undersøkelser viser at Hedmark har den høyeste konsentrasjon av kvikksølv i fisk Norge, mens fjellområdene i Nord-Norge har den laveste konsentrasjonen.

Mønsteret er at skogsmark og sedimenter i innsjøer har størst ansamling av dette giftstoffet, som i hovedsak skyldes luftbåret nedfall fra industrialisering i Vesten. Lageret er så stort at det vil ta mye over 100 år før naturen har fått vasket ut kvikksølvet om alt utslipp blir stanset i dag.

- På 1990-tallet så vi en nedgang i utslippet i Europa. Den har i dag kommet ned til ti prosent, mest på grunn av den politiske endringen i Øst-Europa. Nå har denne kurven flatet ut, men vi tror økningen kommer. Asia som i dag står for 50 prosent av kvikksølvutslippet, vil i framtiden stå for den største økningen av utslipp. Øst-Europa vil sikkert også vise vekst i industrien.

Større konsentrasjon

Vi har altså kommet i en situasjon at selv om Vesten vil trappe ned sine utslipp, vil vi globalt se en økning av kvikksølvutslipp. Derfor må vi innse at vi i nær framtid vil se en større konsentrasjon av kvikksølv i ferskvannsfisk, noe som vil kreve myndighetenes fokus og ansvar for dokumentasjon, ikke minst mht. kostholdsråd, sier Rognerud.

Målsettingen med seminaret “Miljøgifter og økotoksikologi” var å bygge opp forskningsallianser og en nasjonal styrking av fagfeltet. Over 70 deltakere fra forskningsinstitusjoner og miljøforvaltning hørte foredragsholdere fra flere sentrale institusjoner om NIVA, NLH, Planteforsk, Rogalandsforskning, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Mattilsynet.

Flere av innleggene konkluderte med at miljøforskning må bruke de nye avanserte metodene for tidligeffekst-studier (biomarkører) for å forhindre at tiltakene iverksettes først etter at viktige miljøer har blitt sterkt skadet. Fordi slike metoder er svært kostbare, kreves det at flere forskningsmiljøer arbeider sammen.

Nasjonal satsing

- Til nå har samarbeidet mellom forskning innen miljøkjemi, jordkjemi, vannkjemi og økotoksikologi gitt NLH en solid kompetanse på miljøgifter, sa professor Brit Salbu i sitt foredrag.

- Vi ønsker en nasjonal satsing for å utvikle metoder som gjør oss i stand til å studere de ulike faktorer som stresser organismene i naturen hver for seg og samlet. Stikkordet er “Multistressors”.

- Vi skal lage “verktøykasser” som inneholder avanserete metoder for koblede studier av analytisk kjemi, radioøkologi, genetikk, biomarkører og fysiologi for å bevare miljøet, sa hun.

I likhet med tidligere foredragsholdere understreket Salbu at dette er et så stort satsingsområde at NLH ikke kan være alene om å drive feltet, og lot invitasjonen gå ut i salen.

Viktig internasjonalt

- Temaet er svært viktig, også på den internasjonale arena, og vi på NLH skal sammen med den tyngste ekspertisen søke om penger til en nasjonal satsing, avsluttet Salbu.

Denne satsingen bør i følge Salbu gå på akvakultur, terrestriske organsimer og områder som er relevante for mennesker, og viste til det pågående samarbeidsprosjektet nettopp med disse miljøene som i skrivende stund foregår på Gamma-kilden til NLH, der enkeltceller, “nakenmus”, meitemark, fisk og blåskjell blir utsatt for en radioaktiv enkelt-stressor.

Salbu er leder for tema “Miljøgifter og økotoksikologi” innen Miljøforsk-NLH.

Stor interesse

Professor Bjørn Olav Rosseland, som ledet seminaret, kunne notere stor interesse fra salen og ivrige diskusjoner blant annet omkring miljømyndighetenes og Mattilsynets rolle i å fastsette grenser for tiltaks- og kostholdsråd, og at disse måtte bygge på vitenskapelige data.

Rosseland avsluttet møtet med å presisere betydningen av den nasjonale samlingen og spissingen av kompetansen som nå skjer, ikke minst av betydning for miljømyndigheter og forskningsråd nasjonalt og innen EU.