Arktis og Antarktis ligger kanskje langt unna, men polarområdene er tettere knyttet sammen med hverdagen vår enn vi skulle tro. Funn av menneskeskapte miljøgifter i polarområdene fra forbruksvarer som plast, klær, rengjøringsmidler, maling og sminke øker stadig.

En gruppe forskere frykter nå at vi kan være forbi et kritisk punkt for spredning av såkalte evighetskjemikalier. Disse brytes ikke ned i naturen, men hoper seg i stedet opp i stadig større mengder.

– Gjør noe nå!

– For mange av disse menneskeskapte forurensningene nærmer vi oss nå en terskelverdi hvor det ikke lenger vil være mulig å reversere mulige negative effekter på mennesker og dyr fra disse kjemikaliene.

Det sier NMBU-professor i kjemi Roland Kallenborn. Han har forsket på miljøgifter og forurensning i Arktis i en årrekke.

Han sier det dessverre ikke ser ut til å være politisk eller økonomisk vilje og interesse internasjonalt til å etablere bærekraftige virkemidler som er drastiske nok til å kunne denne utviklingen i polarområdene.

Sammen med 25 andre forskere fra 12 land har Kallenborn nå forfattet et opprop kalt Berlin-erklæringen.

Erklæringen har overskriften: Gjør noe nå! For å redusere tilstedeværelsen og konsekvensene av menneskeskapt kjemisk forurensning i polarområdene.

Oppropet ble nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet Chemosphere.

Vil gjøre uopprettelig skade

– Så lenge vi fortsetter i samme spor som nå, vil risikoen for eksponering for mennesker og dyr i polarområdene øke. Det kan gi mulige, store konsekvenser for liv og helse, sier Kallenborn.

Ifølge Berlin-erklæringen er vi snart der at menneskenes produksjon, bruk og utslipp av farlige kjemikalier vil gjøre uopprettelig skade på de polare økosystemene.

Dette gjelder spesielt tungt nedbrytbare stoffer som blant det som kalles PFAS. Det er en gruppe miljøgifter som brytes ned svært langsomt i naturen, kan hope seg opp i kroppen og være helseskadelige.

Selv om disse stoffene ikke brukes i stor grad i polarområdene, tas de opp i de polare næringskjedene. Det at de finnes i polare strøk, bekrefter også den globale spredning av disse miljøgiftene.

Forskerne skriver at den raske økningen i bruken av disse skadelige kjemikaliene overgår i dag den globale kapasiteten til å vurdere og overvåke risikoene forbundet med kjemisk forurensning.

Polarområdene er spesielt sårbare

Selv om de fleste miljøgiftene produseres andre steder i verden, transporteres de med vind og havstrømmer til polene. Når varme vinder møter kald luft over polarområdene, fraktes kjemikaliene ned på jorda, isen og i havet med snø og regn.

Polarområdene er spesielt sårbare. Klimaendringene merkes i dag mest i Arktis og Antarktis.

Når havis og landis smelter, frigjøres store mengder med miljøgifter med smeltevannet. Tap av is og oppvarming av havet bidrar også til at arter som tidligere ikke har vært i disse områdene, beveger seg inn i de polare økosystemene og forandrer næringskjedene.

En ny studie fra forskere ved blant annet Universitetet i Oxford, Universitetet i Örebro og NMBU viste alarmerende høye nivåer av hittil ukjente PFAS i norske, arktiske områder.

Forskerne fant 26 ulike PFAS-miljøgifter i en isbre på Svalbard.

Hundrevis av hittil ukjente kjemikalier

Studien viste også hvordan kjemikaliene flyttes fra isbreer til nedstrøms økosystemer som arktiske fjorder og tundra når isen smelter.

De polare områdene er altså ekstra sårbare for klimaendringene, også fordi global oppvarming bidrar til økt spredning av miljøgifter.

– Polare økosystemer, en gang uberørte leveområder, blir alvorlig truet av forurensning, skriver forskerne i Berlin-erklæringen.

De har identifisert hundrevis av hittil ukjente kjemikalier som nye forurensninger i arktiske strøk.

Imidlertid er det bare rundt 35 kjemikalier eller kjemiske grupper som i dag er oppført eller foreslått for global regulering i Stockholm-konvensjonen for tungt nedbrytbare organiske miljøgifter.

Geopolitisk betydning

Miljøforandringer i Arktis gir nye, økonomiske muligheter for å utnytte ressursene i områder som tidligere var utilgjengelig.

Arktiske land satser på å utnytte slike ressurser, som olje og mineraler. De satser også på å bruke Arktis som transportvei fra Asia til det europeiske markedet.

– Arktis er i dag av stor geopolitisk betydning. Det at ny industri etableres og skipstrafikken øker i områdene, påvirker også faren for ytterlig forurensning, sier Kallenborn.

Hva kan og bør Norge gjøre?

Kallenborn mener det er flere ting staten Norge burde ta tak i for å bidra til å begrense spredningen av miljøgiftene:

• Implementere politiske løsninger for «ZeroPollution»-strategien som EU har lansert.
• Prioritere GreenDeal strategien også i Arktis. Dette er en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa.
• Implementere et føre-var-prinsipp for forurensningskilder for polare strøk og ellers.
• Stimulere til «forurensningsfri» produksjonsutvikling med minimal eksponeringsrisiko innenfor blant annet mat, forbruksmaterialer, elektronikk, bygg.
• Etablere programmer for overvåking som går over lang tid. Dette for å kontrollere og dokumentere effekten av regulerende tiltak.

Tilpasse forbruksvaner

– Selv om enkeltmennesket ikke sitter i førersetet på de store beslutningene, er det mye vi også kan gjøre, mener Kallenborn.

Hver enkelt av oss kan innta en mer bevisst holdning til hva vi potensielt utsetter oss selv for, og hva vi bidrar til av utslipp av forurensninger fra ulike produkter og varer, som mat, elektronikk, biler og lignende, mener han.

– Vi kan tilpasse forbrukervanene våre og bidra aktiv til å pushe på for å få politikere til å prioritere disse problemstillingene og stimulere bærekraftige og grønne løsninger.

Referanser:

Ralf Ebinghaus, Roland Kallenborn mfl.: Berlin statement on legacy and emerging contaminants in polar regions. Chemosphere, 2023. Doi.org/10.1016/j.chemosphere.2023.138530

William F. Hartz, Roland Kallenborn mfl.: Levels and distribution profiles of Per- and Polyfluoroalkyl Substances (PFAS) in a high Arctic Svalbard ice core. Science of the Total Environment, 2023. Doi.org/10.1016/j.scitotenv.2023.161830

Michael Previdi mfl.: Arctic amplification of climate change: a review of underlying mechanisms. Environ. Res. Lett., 2021. DOI 10.1088/1748-9326/ac1c29

Randi B. Ingvaldsen mfl.: Physical manifestations and ecological implications of Arctic Atlantification. Nature, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s43017-021-00228-x

Douglas C. Nord: Nordic Perspectives on the Responsible Development of the Arctic: Pathways to Action. SpringerLink, 2021. Sammendrag.

Matthias Finger and Gunnar Rekvig: Global Arctic. SpringerLink, 2022. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Slik vil forskerne hente ubefruktede egg fra gris til avl

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

• 

  Kan grønnsaker ta opp miljøgifter fra jorda?

• 

  Kan vi få bønner fra norske bønder?

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER