Er det bærekraftig å utnytte havets ressurser enda mer, slik regjeringen har som mål? Bildet er fra stranda i Montalivet i Frankrike. (Foto: Lycia W, Shutterstock, NTB scanpix)
Er det bærekraftig å utnytte havets ressurser enda mer, slik regjeringen har som mål? Bildet er fra stranda i Montalivet i Frankrike. (Foto: Lycia W, Shutterstock, NTB scanpix)

- Nå må havbruksnæringen rydde opp plasten etter seg

Plast er en enorm kilde til forurensning av havet, og fiske er den største kilden til mikroplast. Nå krever SV at oppdretts- og fiskerinæringen rydder opp etter seg, og kritiserer også deponi av gruveavfall i norske fjorder.

Publisert

Er det bærekraftig å utnytte havets ressurser enda mer, slik regjeringen har som mål? Det var temaet for en debatt om bærekraft og business i Arendalsuka tirsdag, der næringsminister Torbjørn Røe Isaksen debatterte mot blant andre Lars Haltbrekken i SV.

Møtet åpnet med skrekkbilder fra enorme søppelberg av plast langs norske strender.

- Vi produserer stadig mer plast, og mye av dette havner i havet. Vi vet at noe av mikroplasten havner i vev hos dyr og mennesker, sa forsker Marte Haave ved NORCE.

Hva gjør vi med problemet? Tåler havet den belastningen vi nå utsetter det for?

Norge gjør for lite hjemme

Regjeringen bruker 400 millioner til å gjøre noe med plastavfallet lokalt og internasjonalt, innledet næringsminister Røe Isaksen.

- Vi må fortsette å resirkulere plast. Men selv om vi samler inn plast i Norge, er det et problem at det å vaske fleece-jakken vår, bidrar med mye mikroplast, innrømte han.

Han fikk ros av Lars Haltbrekken for den internasjonale satsingen på plastforsøpling, men SV er misfornøyd med satsingen innenlands.

- Det mangler tiltak på hjemmebane. Vi kan ikke bare basere oss på strandrydding av plast langs strendene. Regjeringen må gjøre mye mer nasjonalt og innføre gjenbruksordninger for plasten, sa Haltbrekken.

Han kritiserte at en del europeiske land eksporterer plasten til Kina, som ikke har kapasitet til å håndtere den.

- I Norge burde vi bygge opp mer kapasitet for resirkulering av plast, og det offentlige kan gå foran. Vi kan stille krav om at en del av innkjøp skal gå fra resirkulert plast.

Røe Isaksen sa seg enig i at plastavfall bør resirkuleres.

- Det er en ressurs i sirkulær økonomi, og kan være en inntektkilde, sa han.

Fiskeri og havbruk bør rydde etter seg

Haltbrekken angrep også fiskeri- og havbruksnæringen for å gjøre for lite, og brukte landbruket som eksempel til etterfølgelse.

- Den største kilden til mikroplast er utstyr fra oppdretts- og fiskenæringen. Det ligger en god del rester etter nedlagte oppdrettsanlegg langs kysten som forsøpler havet, sa han.

Det bør innføres en produsentansvarsordning som i landbruket for fiskerinæringen, mener Haltbrekken. De som produserer til fiske og oppdrett, bør få ansvar for å samle inn dette, sa han og utfordret Sjømat Norge, som også var representert i panelet.

- Den utfordringen tar vi, forsikret styreleder i Sjømat Norge, Inger-Marie Sperre.

Sjømat Norge organiserer 600 bedrifter i både tradisjonelt fiskeri- og moderne havbruksnæring. Ifølge Sperre gjør næringen allerede mye.

- Vi erkjenner ansvar, og jobber for å få ned utslipp av mikroplast fra næringen, sa hun.

Hun mener strandrydding er viktig, først og fremst for å skape en kulturendring mellom generasjonene, ved at unge protesterer mot at eldre generasjoner slenger fra seg avfall.

- Og vi jobber med å innføre nedbrytbare fiskeredskaper forsikret hun.

Fotballbaner og engangsartikler

Haltbrekken synes også at regjeringen somler med andre tiltak.

- Den nest største kilden til mikroplast er fra gummigranulat fra kunstgressbaner, som lekker ut fra banene og havner i havet. Her har regjeringen ennå ikke fått på plass effektive saneringsordninger, sa han.

Han tok også til orde for forbud mot engangsartikler i plast.

Forsker på ulike typer plast

Men hvor farlig er plasten, og hvor store skader kan mikroplast påføre mikroorganismer som er viktig for økosystemet?

- Vi vet at hvalen som ble funnet med magen full av plast, døde av sult. Men vi kan ennå ikke påvise helseeffekter på sjømat og organismer, så dette må vi forske videre på. Men vi kan jo tenke oss at det ikke er bra å få plast inn i cellene, sa rektor Anne Husebekk ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.

Hun mener det å forske på plastproblemet også innebærer samfunnsforskning, for å finne ut hvilke tiltak som virker.

- Vi vet uansett nok til å sette i verk tiltak. Det er viktig å ikke fokusere bare på problemene. Våre farvann er relativt sett i god stand, fisken er bra og sunn å spise, mente direktør Sissel Rogne i Havforskningsinstituttet.

Ved Framsenteret i Tromsø samarbeider 21 miljøer om plastforskning.

- Det er en rekke ulike former for plast, og de har ulike egenskaper. Vi må forske videre på hvilke produkter som er holdbare og kan resirkuleres, og hvilke vi heller bør brenne. Når vi finner ut mer av dette, kan vi forbrukere plukke de riktige produktene i butikken, og da vil industrien følge etter, sa Rogne.

- Det trengs også forskning på forvaltning og juridisk samarbeid internasjonalt, sa hun.