Forskerne fant disse mikroskopiske bitene i alle vannlagene de testet, men konsentrasjonen varierte mye. (Illustrasjonsbilde:PHOTO JUNCTION / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvor mye plast flyter fritt rundt i selve vannmassene i havet?
En ny studie har undersøkt vannmassene ned til 1000 meters dyp for å se hvor mye mikroplast som fløt rundt der.
Hvor mye plast som egentlig finnes i havet er et komplisert og ubesvart spørsmål. For eksempel er påstanden om det kommer til å være mer plast enn fisk i havet i 2050 ikke riktig, siden beregningene av plastmengde i havet er så usikre.
Men hvor mye mikroplast flyter fritt rundt i havet? En forskergruppe har utforsket dette spørsmålet ved å undersøke vannmassene på forskjellige dyp i Monterey-bukta utenfor California.
Forskerne har også undersøkt hvordan mikroplasten ender opp i dyr som lever i dette havområdet, mellom overflate og bunn.
Problemet er at flere av sjødyrene som lever i det åpne havet spiser mat som er av samme størrelse som de bittesmå plastbitene. Dette kan være såkalte filterspisere, som filtrerer vannet på jakt etter mat. Eksempler på filterspisere er muslinger, men også dyr som flyter fritt; såkalte halesekkdyr.
Bildet viser både miniubåten som ble brukt i forsøket, men også hvor mange partikler forskerne fant per kubikkdesimeter gjennom havdybdene. (Bilde: Monterey Bay Aquarium Research Institute)
Miniubåt
Forskerne har filtrert over 20 000 liter sjøvann med finmaskede filtre på forskjellige dybder mellom 5 og 1000 meter ved hjelp av en miniubåt.
Forskerne letter etter små biter av plast, som blant annet er et resultat av at vind og vær bryter plastsøppel ned til svært små partikler. Her er det snakk om biter på under en millimeter i størrelse.
Forskerne fant disse mikroskopiske bitene i alle vannlagene de testet, men konsentrasjonen varierte mye. Forskerne fant mest ved rundt 250 meters dyp, med omtrent 12 partikler per kubikkdesimeter havvann som ble filtrert. Mellom 200 og 600 meter var det spesielt mye.
Disse små partiklene havner også i filtrene til det som kalles store halesekkdyr, som filtrer vannet for små partikler de kan spise. Forskerne fant plastpartikler i filtrene hos disse dyrene, som regelmessig fornyes. Disse filtrene synker til bånn av havet etter en periode, så forskerne lurer på om dette er en viktig måte mikroplast blir transport ned til havbunnen.
Forskerne fant også mikroplast i fordøyelsessystemet til en krabbeart som også lever i det åpne havet.
Akkurat hva mikroplast betyr for dyrene som får det i seg er fortsatt usikkert, selv om det sannsynligvis er skadelig for dem, ifølge denne forskning.no-saken.
Hva slags plast?
De har også prøvd å slå fast hva slags plast som utgjør disse partiklene. PET-plast var det vanligste materialet, som er et svært vanlig materiale i flasker og innpakning, ifølge artikkelen, som er publisert i Scientific Reports.
Det nest vanligste var PA-plast, som sannsynligvis er syntetiske fibre fra for eksempel klær.
Forskerne mener denne studien må følges opp med nye metoder for å måle plastforurensning i havet, for å få et bedre mål på mengden plastforurensning i havet.
Referanse:
Choy mfl: The vertical distribution and biological transport of marine microplastics across the epipelagic and mesopelagic water column. Scientific reports, 2019. DOI: 10.1038/s41598-019-44117-2. Sammendrag
