Mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn med plast forsvinner årlig ut i havet. Denne haien har blitt surret inn i fiskesnøre. (Foto: Daniel Cartamil)
Mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn med plast forsvinner årlig ut i havet. Denne haien har blitt surret inn i fiskesnøre. (Foto: Daniel Cartamil)

Hundrevis av haier og rokker vikles inn i plast og fiskeutstyr, ifølge ny kartlegging

Forskere har gått gjennom forskningsartikler og Twitter-meldinger for å få oversikt over fisk som vikler seg inn i plast og annet søppel.

Publisert

Hundrevis av haier og rokker har blitt viklet inn i plastavfall og fiskeutstyr i verdenshavene, viser ny forskning.

Det er kanskje ikke så rart når det årlig forsvinner mellom 4,8 and 12,7 millioner tonn plast i verdenshavene, ifølge forskningsartikkelen.

Forskere fra University of Exeter i Storbritannia har kartlagt antallet, ved å sjekke forskningsartikler og Twitter-meldinger. De fant rapporter om mer enn 1000 tilfeller der haier og rokker sitter fast i plast og fiskeredskaper.

Forskerne sier at tallet sannsynligvis er enda høyere, ettersom det er få studier som har tatt for seg slike tilfeller. Det kommer frem i en pressemelding på universitetets nettsider.

Illustrasjon fra forskningsartikkelen som viser en oversikt over haifisk som sitter fast i plast og redskaper. (A) viser til publisert vitenskapelig litteratur og (B) viser til meldinger fra
Twitter mellom 2009 til 2019. Sirklenes størrelse er proporsjonale med antall hendelser. (Illustrasjon: A global review of shark and ray entanglement in anthropogenic marine debris)
Illustrasjon fra forskningsartikkelen som viser en oversikt over haifisk som sitter fast i plast og redskaper. (A) viser til publisert vitenskapelig litteratur og (B) viser til meldinger fra Twitter mellom 2009 til 2019. Sirklenes størrelse er proporsjonale med antall hendelser. (Illustrasjon: A global review of shark and ray entanglement in anthropogenic marine debris)

Smerte, lidelse og død

Studien viser at antallet haier og rokker som vikles inn i redskaper – som hovedsakelig er mistet eller kastet – utgjør en mindre trussel mot artene enn kommersiell fiske. Lidelsene det forårsaker er likevel et stort problem for dyrevelferden, ifølge forskerne.

– Et eksempel i studien er en makrellhai som er surret stramt inn i et fiskesnøre, sier Kristian Parton, doktorgradsstudent ved Exeter University, i pressemeldingen.

Han forteller at haien hadde fortsatt å vokse etter at den ble viklet inn, slik at snøret, som var dekket av rur, hadde gravd seg inn i huden og skadet ryggraden (se bildet øverst i saken).

– Selv om vi ikke tror at det å vikles inn slik er en stor trussel for haier og rokkers fremtid, er det viktig å forstå rekkevidden av truslene som disse artene, som er blant de mest truede i havet, står overfor.

Han sier at det utgjør et dyrevelferdsproblem, fordi det å vikles inn og sette seg fast fører til smerte, lidelse og død for artene.

Først ut med Twitter

Bevaringsforsker og professor Brendan Godley fra Exeter University, foreteller i pressemeldingen at andre trusler som overfiske og bifangst (tilfeldig fangst når man egentlig fisker etter andre arter), kan ha gjort at problemet med arter som setter seg fast kan ha gått under radaren.

– Vi ønsket å rette opp i dette. Vår studie var den første som brukte Twitter for å samle inn slike data, og resultatene fra sosiale medier avslørte at arter setter seg fast også på steder som ikke har blitt registrert i forskningsartiklene, sa han.

Gjennomgangen av forskningsartiklene viste at det var 557 rapporter om haier og rokker som var blitt viklet inn eller fanget i plast og fiskeutstyr. Det gjaldt over 34 ulike arter, som blant annet befinner seg i Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav. Nesten 60 prosent av disse dyrene var enten småflekket rødhai, havmus eller pigghå.

Flere hendelser der haifisk var fanget og surret inn i fiskeredskaper var kun omtalt på Twitter. Forskerne tror at det kommer av Twitters tilgjengelighet. (Foto: fyv6561/Shutterstock/NTB scanpix)
Flere hendelser der haifisk var fanget og surret inn i fiskeredskaper var kun omtalt på Twitter. Forskerne tror at det kommer av Twitters tilgjengelighet. (Foto: fyv6561/Shutterstock/NTB scanpix)

På Twitter fant forskerne ytterligere 74 rapporter. Disse involverte 559 individuelle haier og rokker fra 26 ulike arter, inkludert hvalhai, hvithai, tigerhai og brugde.

Begge kilder viste at «spøkelses-fiskeredskaper» (nett, snører og annet utstyr som har blitt mistet eller forlatt), utgjorde størst fare. Andre faretruende gjenstander var stropper som brukes ved emballasje, plastposer og gummidekk.

Alle kan oppgi data

Forskerne sier at det mangler data på feltet, og at det bør tilbys måter å rapportere om slike tilfeller på, for eksempel over nettet.

Da kan forskerne motta sanntidsinformasjon, kartlegge risikoen og lokalisere de mest utsatte stedene.

Forskerne har jobbet med The Shark Trust Record for å lage et nettbasert rapportskjema, der folk kan melde ifra om de kommer over fiskearter som er innviklet i plast og fiskeredskaper:

Forskerne anbefaler at folk laster opp bilder av fisken som har blitt viklet inn, og at de informerer om plassering, art og det som forårsaket hendelsen.

Sosiale medier er fortsatt et nytt verktøy for å finne frem til trusler i havet. Men brukes det det riktig, kan det gi verdifull kunnskap, mener forskerne.

Kroppsfasongen kan øke risikoen for at artene setter seg fast. Det merker djevelrokken (t.v), brugden (øverst t.h) og sagskaten (nederst t.h). (Foto: Magnusdeepbelow, Martin Prochazkacz og Andrea Izzoti, Shutterstock/NTB Scanpix)
Kroppsfasongen kan øke risikoen for at artene setter seg fast. Det merker djevelrokken (t.v), brugden (øverst t.h) og sagskaten (nederst t.h). (Foto: Magnusdeepbelow, Martin Prochazkacz og Andrea Izzoti, Shutterstock/NTB Scanpix)

Referanse:

KJ Parton, TS Galloway, BJ Godley. Publisert 04. Juli 2019. A global review of shark and ray entanglement in anthropogenic marine debris. Endangered Species Research. DOI: 10.3354/esr00964