NO2 slippes blant annet ut fra dieselbiler og kan være helseskadelig.
NO2 slippes blant annet ut fra dieselbiler og kan være helseskadelig.

Barn fra områder med mye luftforurensning utvikler oftere schizofreni som voksne

Men det er fortsatt umulig for forskerne å si at luftforurensningen bidrar til sykdommen.

Publisert

I en ny studie finner forskere sammenfall mellom å ha bodd i et område med mye luftforurensning som barn og å utvikle schizofreni som voksen.

Jo flere dieselpartikler av typen NO2 det er i luften, jo flere mennesker utvikler schizofreni som voksne, viser den nye forskningen.

– Når mengden NO2 økes med 10 mikrogram per kubikkmeter, er det om lag 20 prosent flere som utvikler schizofreni, sier Henriette Thisted Horsdal, forsker fra Center for Registerforskning ved Aarhus Universitet.

Hun har vært med på å gjennomføre den nye studien, som er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Jama Network Open.

NO2 slippes særlig ut fra dieselbiler og er helseskadelig, blant annet fordi det påvirker nervesystemet og kanskje gjør oss mer mottakelige overfor infeksjoner.

Tidligere studier fra tidsskriftene Jama Psychiatry og Schizophrenia Bulletin har funnet et sammenfall mellom luftforurensning i barndommen og utvikling av psykose i ungdommen og mellom NO2 i barndommen og schizofreni som voksne. Men ingen av de tidligere studiene har tatt høyde for genetikken.

Veldig liten risiko

Den nye studien konkluderer med at de som er vokst opp i de mest forurensede områdene, er det 62 prosent flere som utvikler schizofreni enn de som har vokst opp i de minst forurensede områdene.

Det er en veldig liten risiko som øker med 20 prosent.

Omkring 1 prosent av oss utvikler schizofreni. Så risikoen går fra 1 til 1,2 prosent.

Og hvis du har vokst opp i et av de mest forurensede områdene – som journalisten bak denne artikkelen – er risikoen 1,62 prosent.

Samtidig vet ikke forskerne om forurensningen bidrar til schizofreni.

Luftforurensning i Danmark kartlagt

I den nye studien har forskerne brukt data fra danske Institut for Miljøvidenskab ved Aarhus Universitet.

Forskerne har kartlagt mengden NO2 ved hjelp av målestasjoner rundt om i Danmark. Dette har blitt kombinert med data om trafikk i hele landet.

Hvis man vet hvor mye NO2 det er i luften ved en målestasjon, er mengden om lag det samme 1 kilometer unna, langs samme vei.

Ved å kombinere med data for vindhastighet har forskerne ganske presise estimater for hver kvadratkilometer i Danmark fra 1981 fram til 2002.

Det har de kombinert med data fra danske registre som viser bopelen mens folk er barn og de diagnosene man får i løpet av livet.

Da viser det seg at når mengden NO2 i luften øker med 10 mikrogram per kubikkmeter, er det 20 prosent flere som utvikler schizofreni som voksne.

Gener kan ikke forklare alt

Forskere har lenge hatt en mistanke om at det var en form for sammenheng mellom luftforurensning og schizofreni.

Det er også mer schizofreni i byer enn på landet. Forskerne vet at genetikk påvirker risikoen for schizofreni, og at flere byboere er genetisk disponert for sykdommen.

I den nye studien har forskerne brukt data fra et stort forskningsprosjekt, iPSYCH, der de har kartlagt genene for en veldig stor gruppe dansker med ulike psykiatriske sykdommer – inkludert schizofreni – og en gruppe friske.

Dermed har de funnet fram til en rekke variasjoner i genene som går igjen hos folk med schizofreni.

Da kunne de undersøke om det er genetikken og ikke forurensningen som påvirker risikoen for schizofreni.

– Men selv når vi tar høyde for genetikken, øker risikoen med om lag 20 prosent, sier Henriette Thisted Horsdal.

Vi forstår fortsatt ikke schizofreni

Ifølge Michael Eriksen Benros, som er forskningsleder ved Psykiatrisk Center København, bidrar den nye studien med en brikke i det enorme puslespillet for årsakene til schizofreni.

Men det er dessverre en brikke som forskerne ikke kan være helt sikker på om hører til i puslespillet i det hele tatt.

– Det er en veldig godt gjennomført studie, og den største studien av luftforurensning der den økte risikoen også var til stede etter man hadde justert for personenes genetiske risiko. Men det er vanskelig å si om det er en virkelig sammenheng, sier han.

Studien viste nemlig at det å være genetisk disponert for schizofreni også økte sannsynligheten for å bo i områder med mye luftforurensning.

Og selv om forskerne har tatt høyde for genetikk og en rekke sosioøkonomiske faktorer, har de ikke kunnet ta høyde for alt som henger sammen med NO2-forurensning.

For eksempel at det i områder med mye forurensning også er mer trafikk og dermed mer bråk.

Ukjent genetikk kan være forklaringen

Dessuten forstår forskerne ikke forskerne alt om den genetiske bakgrunnen for schizofreni, forteller Benros.

– Hvis vi hadde en komplett forståelse av genene, er det mulig at en større del ville kunne forklares med genetikk. Det samme gjelder sosiale forhold som man ikke har tatt høyde for, sier han.

Men det finnes også annen forskning som tyder på at NO2 kan ha en skadelig virkning.

Dyreforsøk har vist at NO2 kan øke risikoen for overreaksjon fra immunforsvaret og betennelse i kroppen.

NO2 gjør det lettere for immunforsvarsceller og eventuelt infeksjoner å trenge gjennom barrieren som beskytter hjernen. Dessuten kan andre forurensningspartikler være skadelige for hjernen.

Men hvordan og hvorfor det skulle bidra til å utvikle schizofreni er enda uvisst.

– Men studien viser hvor viktig det er å få med så mange opplysninger som mulig på både miljømessige og genetiske risikofaktorer. Jo flere ulike risikofaktorer vi kjenner, jo bedre blir forståelsen av hva som er de utløsende faktorene for psykisk sykdom, sier Benros.

Referanse:

H.T. Horsdal mfl: «Association of Childhood Exposure to Nitrogen Dioxide and Polygenic Risk Score for Schizophrenia With the Risk of Developing Schizophrenia», JAMA Network Open 2019, DOI: 10.1001/jamanetworkopen. 2019.14401

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.