Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Soldater fikk mat tilsatt essensielle aminosyrer. Forskere vil teste om dette bidrar til at de beholder muskelmasse og helse under ekstreme fysiske påkjenninger.(Foto: Espen Hofoss)
Hva slags mat er best for soldater?
Soldater mister muskelmasse under store fysiske anstrengelser. Nå har forskere sett på hva de bør spise.
Snøen føyker mellom lave bjørkebusker på Finnmarksvidda. Ut fra skogen kommer en rekke soldater i vinterkamuflasje og full stridutrustning. De har vært ute på øvelse i åtte dager i strekk nå og har gått flere mil på ski. I natt var de oppe og øvde på å forsvare basen.
Ved et vann venter syv amerikanske og fire norske forskere. De samler inn søppel, urinprøver og deler ut nye feltrasjoner.
Soldatene er rekrutter som er inne til førstegangstjeneste, ved Garnisonen i Sør-Varanger. Her trenes de som skal holde vakt ved den Norsk-Russiske grensen.
Men nå er soldatene med på et helt spesielt prosjekt som kan bidra til å øke styrken og utholdenheten til norske og amerikanske soldater i felt. Kunnskapen kan også komme til sivil nytte.
En del av treningen som grensevakt ved Garnisonen i Sør-Varanger er å gå gjennom isråk med ski og full oppakning.(Foto: Espen Hofoss)
Tærer på kroppen
I krig og under krevende øvelser går soldater ofte med energiunderskudd. De får rett og slett ikke i seg nok mat. Da begynner kroppen å tære på musklene, og soldatene mister styrke.
Det samme gjelder polfarere og andre som gyver løs på ekstreme og langvarige fysiske utfordringer. Kulden gjør at kroppen trenger ekstra mye energi for å overleve.
– Enkelt forklart trenger kroppen omtrent 6.000 kalorier hver dag under slike øvelser, men vi ser at noen soldater ikke får i seg mer enn rundt halvparten, forklarer Hilde Teien, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
I forskningsprosjektet er de frivillige deltagerne delt inn i tre ulike grupper som får tre ulike typer energibarer de skal spise i tillegg til feltrasjon de åtte dagene øvelsen varer.
Målet er å se om noen av gruppene har beholdt mer muskelstyrke og muskelmasse enn andre når øvelsen er ferdig.
Forskerne undersøker også om næringstilskuddene bidrar til å forebygge andre virkninger øvelsen har på kroppen.
– Det kan være endringer i magens helsetilstand, sammensetningen av bakterier som lever i tarmen, betennelser i kroppen, hormonelle endringer og fysisk ytelse, forklarer Teien.
Informasjonen forskerne samler inn, vil bli brukt til å utvikle nye stridsrasjonsprodukter som hjelper soldater med å restituere seg.
Grytidlig hver morgen dro forskerne ut i felt for å samle inn urinprøver, emballasje og skjemaer. Til venstre ser vi forskningsleder Emily E. Howard som leverer inn en prøve.(Foto: Espen Hofoss)
Essensielle aminosyrer
Den ene gruppen i undersøkelsen fikk en energibar som er tilsatt essensielle aminosyrer.
Når vi spiser, hjelper proteiner oss med å bygge muskler. Det er derfor særlig idrettsutøvere er opptatt å få i seg tilstrekkelige med proteiner. Essensielle aminosyrer er den delen av proteinet som bidrar til å bygge muskler.
– Kontrollerte labforsøk har vist at å tilsette akkurat denne sammensetningen av essensielle aminosyrer i mat kan forebygge tap av muskelmasse når vi er i energiunderskudd. Men det er aldri tidligere testet om det fungerer i praksis på soldater ute i felt, forteller Teien.
Soldatene testet ut ulike energibarer, en vanlig, en energitett og en tilsatt essensielle aminosyrer.(Foto: Espen Hofoss)
Tester mer fett i maten
Annonse
Den andre gruppen i undersøkelsen fikk en energitett bar – den inneholdt samme mengde kalorier, men veier mindre og tar mindre plass.
For å få til det må baren inneholde mye fett. Fett har høyere energiinnhold (9 kcal per gram) enn karbohydrater og protein (4 kcal per gram).
– Det kan være en fordel å bære med seg mindre mat. Da blir det også mindre mat å tygge, og det blir lettere å få i seg nok kalorier. Men høyt fettinnhold kan også ha ulemper. En del av soldatene i denne gruppen rapporterer at de har fått litt mageproblemer. Det er muligens fordi de ikke er vant til å spise så mye fett, forklarer Teien.
Den tredje gruppen, kontrollgruppen, fikk en vanlig energibar.
Solaia Skogen Lund er en av rekruttene som deltok under undersøkelsen. – Den vanlige baren vi fikk er god. De som fikk den energitette, sa det var som å spise smør, forteller hun.(Foto: Espen Hofoss)
Bidrar til økt kampkraft
I sommer regner forskerne med å presentere de første resultatene.
Thomas A. Valnes ved Fagavdelingen i Hærens våpenskole er spent på resultatene. Han jobber med å forbedre menneskelig yteevne i Hæren. Valnes var en del av det norske forskningsteamet under hele eksperimentet.
– Det er en tett kobling mellom mental og fysisk yteevne og ernæring. Derfor er temaet i denne studien veldig viktig for Hæren og Forsvaret. Å optimalisere ernæring for å opprettholde operativ evne så langt det lar seg gjøre er viktig under feltforhold og i særlig grad om vinteren, men også når personellet er hjemme i garnisoner, sier Valnes.
– Det handler om å utnytte alle detaljer som kan hindre tap av operativ evne under utdanning, trening, øving og operasjoner og bidra til raskere restitusjon i etterkant. For Hærens del er det i tillegg viktig at ernæringen består av praktiske løsninger som er mulig å bruke i felt.
Hver dag under den åtte dager lange øvelsen gikk forskerne gjennom all søppel og emballasje fra 87 soldater for å kontrollere nøyaktig hva de hadde spist. Fra venstre Hilde K. Teien, David Zeppetelli og Jessica Gwin.(Foto: Espen Hofoss)
Måler nøyaktig energiforbruk og matinntak
Forskerne har jobbet i mer enn to år med å planlegge forsøket. Underveis har blant annet en global pandemi stukket kjepper i hjulene.
Det er mange detaljer å huske på og komplisert logistikk knyttet til datainnsamlingen.
Annonse
Hver morgen har forskerne møtt de 87 deltagerne ute i felt for å samle inn søppel, urinprøver og skjemaer. For å ikke forstyrre øvelsen har innsamlingen skjedd grytidlig på morgenen.
Før og etter øvelsen gikk rekruttene gjennom fysiske og fysiologiske tester for å finne ut hvordan de taklet påkjenningen under øvelse.(Foto: Espen Hofoss)
Hver dag har forskerne gått gjennom all emballasje og utfylte matskjemaer for å kontrollere nøyaktig hva soldatene har spist.
De har målt energiforbruket ved at soldatene har drukket dobbeltmerket vann. Det er vann med såkalte isotoper av hydrogen og oksygen.
Ved å analysere urinprøver fra soldatene regelmessig kan forskerne finne hastigheten en blir kvitt disse isotopene på over tid. Da kan de også regne ut hvor mye energi vedkommende har forbrent i den aktuelle perioden.
Høyde, vekt, spenst og styrke i beina hos rekruttene ble målt før og etter øvelsen. Forskerne samlet også inn blod- og avføringsprøver fra alle.
– Vi er veldig fornøyd med hvor godt Garnisonen i Sør-Varanger har tilrettelagt og bidratt under studien. Jeg vil også takke alle rekruttene som sa seg villige til å delta. Uten dem hadde det ikke vært mulig å gjennomføre, sier Teien.
Jobber med smaken
En av utfordringene for soldatene har vært smaken på energibarene. Disse er prototyper og er ikke ferdig testet og utviklet, medgir Teien.
– Barene er produsert i Norge spesielt for denne undersøkelsen. Vi har stilt strenge krav til innhold, mengde fett og næringsstoffer. Energibarene er testet for smak flere ganger – men smaken og konsistensen må ytterligere optimaliseres. Vi har rett og slett ikke hatt tid til flere runder på dette før studien. Når soldatene sliter med å få i seg nok mat, er det selvsagt viktig at de liker det de skal spise. Det må nok en del videre utvikling til for å gjøre dette til et kommersielt salgbart produkt, sier Teien.
Prosjektnavn: Fysiologisk effekt av og toleranse for stridsrasjonsprodukter med forsterket aminosyreinnhold og energitetthet under operasjoner med multiple stressfaktorer.
Et samarbeid mellom US Army Research Institute of Environmental Medicine (USARIEM) og Forsvarets Forskningsinstitutt FFI.
Sjefsforsker: Emily E. Howard, ph.d. (USARIEM).
Stedlig forsker i Norge: Hilde K. Teien, FFI.
Dette er det tredje samarbeidsprosjektet om ernæring og menneskelig yteevne mellom USARIEM og FFI.
