Claudia Goldin får økonomiprisen for sin forskning på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på arbeidsmarkedet.(Foto: Wikimedia Commons)
Claudia Goldin får årets økonomipris til minne om Alfred Nobel
– Det er en veldig fortjent pris! Hennes forskning har vært veldig viktig for hele feltet økonomisk historie og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, sier norsk forsker.
Claudia Goldin, økonomiprofessor ved Harvard University i USA, blir tildelt Sveriges Riksbanks
pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2023.
Goldin (77) får prisen for sin banebrytende forskning på lønnsforskjeller i arbeidsmarkedet mellom kvinner og menn.
– Hun ble overrasket og veldig, veldig glad, fortalte generalsekretær Hans Ellegren i Kungliga Vetenskapsakademien under kunngjøringen av prisen.
– Det er en veldig fortjent pris! Hennes forskning har vært veldig viktig for hele feltet historisk økonomi og lønnsforskjeller mellom kjønn, sier økonom Erling Barth til forskning.no.
Har analysert lønnsgapet
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er størst i utviklingsland.
Jo høyere utviklet et land er økonomisk, jo mindre blir forskjellene. Men likevel er det fortsatt kjønnsforskjeller i lønn, selv i høyt utviklede land.
Goldin har kartlagt hvordan lønnsforskjellene har utviklet seg gjennom tidene. Og hvordan endringer i samfunnet som utviklingen av p-piller har redusert gapet.
– Hun har gjort et verdifullt arbeid med å kartlegge lønnsforskjeller gjennom 200 år, endringer og hvorfor endringene har skjedd, fortalte Randi Hjalmarsson, økonomiprofessor ved Göteborgs Universitet og medlem av komiteen som deler ut prisen.
Veldig fortjent pris
Erling Barth er seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Barth jobbet sammen med Goldin da han forsket ved Harvard
et par år, tilbake i 2008 og 2009. Barth forsker også på arbeidsmarkedet, ulikhet og kjønnsforskjeller.
– Vi skrev en studie sammen med to andre økonomer om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som bygde på amerikanske data,
forteller han.
Betydningen av utdanning
Goldin er mest kjent for forskning på økonomisk historie, kvinners inntog
i arbeidsmarkedet og kvinners økte deltakelse i arbeidslivet.
– Og betydningen
av arbeid for økonomisk uavhengighet, sier Barth.
Hun har også bidratt til forståelsen av økonomisk ulikhet generelt.
Dessuten har hun gjort mye arbeid på betydning av utdanning
over tid.
Annonse
– Goldin har vist at det gjenstår forskjeller, selv
om kvinner nå er like høyt utdannet som menn, påpeker Barth.
Organisering av arbeidslivet årsak til lønnsgap
Goldin har vist at mye av det gjenstående lønnsgapet henger sammen med organiseringen av arbeidslivet,
forteller Barth.
Det er særlig store forskjeller i yrker der det er krav til
mye overtid og hvor det forventes at ansatte skal være tilgjengelig så å si døgnet
rundt. Dette er vanskelig å kombinere med familieliv.
Dette gjelder for eksempel typiske karrierejobber i store virksomheter og profesjonsjobber innenfor juss og ledelse.
De lønnsforskjellene hun peker på er like relevante for norsk
arbeidsliv, mener Barth.
Barth
har sittet i likelønnsutvalget, og er regjeringsoppnevnt medlem i
Rikslønnsnemda.
Barth er også tilknyttet CORE – Senter for
likestillingsforskning.
Viktig å finne årsakene
Komitemedlem Randi Hjalmarsson mener Goldins forskning er viktig for å forsøke å redusere lønnsgapet.
– Man kan ikke kurere en sykdom uten å vite hva den skyldes, sa Hjalmarsson.
Økonomiprisen gis av Sveriges Riksbank, til minne om Alfred
Nobel. Den er ikke en av de opprinnelige prisene som Alfred Nobel
innstiftet.
Annonse
Prisen ble etablert av Sveriges Riksbank i 1968 og ble utdelt
første gang året etter.
I 2021 ble prisen delt også delt mellom tre mottakere. David
Card, Joshua D. Angrist og Guido W. Imbens fikk prisen for bruk
av naturlige eksperimenter til å slå hull på gamle økonomiske myter om
arbeidsmarkedet.