For 15 år siden sto verden overfor en ødeleggende økonomisk krise. Noen få økonomiske forskere var både forberedt og bekymret, sa Tore Ellingsen, økonomiprofessor og medlem av komiteen som deler ut økonomiprisen, under prisutdelingen.
Prisen kalles gjerne nobelprisen i økonomi eller Nobels minnepris, men heter egentlig Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel.
De tre prisvinnerne Ben S. Bernanke, Douglas W. Diamond og Philip H. Dybvig har lagt grunnlaget for moderne forskning om bankvirksomhet, regulering og krisehåndtering, ifølge komiteen.
De har forsket på finanskriser, hvor dramatiske de kan være og hvordan vi kan unngå dem.
De har levert verdifulle bidrag for å forstå årsaker til bankkriser, ifølge Ellingsen.
Bernanke er tidligere sentralbanksjef i USA og er i dag forsker ved Brookings Institution. Diamond jobber ved University of Chicago og Philip H. Dybvig er forsker ved Washington University i St. Louis.
Finanskriser gir enorme konsekvenser
Banker er for alle av oss en del av hverdagslivet. Noen ganger går banker konkurs, og det kan få katastrofale konsekvenser.
Prisvinnerne har blant annet forsket på hvordan man kan redusere risikoen for at banker går konkurs.
Bernanke har forsket på finanskrakket under depresjonen på 30-tallet. Da steg arbeidsledigheten og spredte seg til hele verden.
Bank-konkurser ble da sett på som konsekvenser av finanskriser, ikke årsaken til dem.
Men under finanskrisen så vi at konkurser i banker også i seg selv kan være årsaken til finanskriser.
Viste hvordan vi kan sikre stabilitet
Professor Gernot Doppelhofer ved Norges Handelshøyskole synes prisen til de tre er viktig og relevant nå etter pandemien.
– Disse tre forskerne har vist frem samspillet mellom finanssystemet og realøkonomien, forklarer han.
Han sier at de har gitt viktig innsikt i hvordan vi bedre kan sikre økonomisk stabilitet. De viste at bankvesenet trenger regulering for å forhindre at kriser blir verre.
Diamond og Dybvig har utviklet teoretiske modeller for hvordan bankene kan finansiere langsiktige illikvide investeringer med kortsiktige likvide innskudd.
Alle tre viste hvor viktig det er å sikre at finansbransjen er solid og kan stå imot svingninger, sier Doppelhofer.
Annonse
Økonomen Ben Bernanke var USAs sentralbanksjef fra 2006 til 2014, altså både under George W. Bush og Obama.(Foto: Susan Walsh, NTB)
Børskrakket forlenget av banker
Bernanke leverte viktig empirisk forskning på børskrakket i 1929, og viste hvordan den økonomiske nedgangen under depresjonen i 1930-årene ble forlenget av bankene sårbarhet.
Doppelhofer forteller at alle de tre prisvinnerne har vist at bankene trenger reguleringer og at statsbankene må garantere for privatpersoners innskudd, for å unngå at finanskriser trekker ut i tid.
– Under finanskrisen var Bernanke sentralbanksjef i USA og visste hvor viktig det var å sette inn mottiltak for å sikre at finansbransjen holder seg stabil, sier han.
Bernanke var sentralbanksjef i USA fra 2006 til 2014.
Om Nobels minnepris
Nobels minnepris, egentlig Sveriges Riksbanks pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne, ble innstiftet av Sveriges Riksbank ved dens 300-årsjubileum i 1968. Den er like stor som Nobelprisene. Kungliga Vetenskapsakademien utpeker prisvinnerne, og prisen utdeles samtidig med de fem Nobelpriser.
Under bankkriser styrter bankkunder som har sparepenger til bankene for å ta ut penger. Dette kan forsterke bankkriser.
Diamond viste gjennom sin forskning at det er viktig å kartlegge lånekunder for å redusere tap på kreditt. Dette krever kunnskap om låntakere.
Hvis de misligholder lån, kan ikke det så lett overføres til andre banker som overtar kravene.
Ifølge Doppelhofer viste forskningen hans at det er nødvendig med strengere reguleringer for å unngå banktap.
Tillit til banker er avgjørende
– Finanskriser og måten vi tenker på dem, blir verst når folk mister tilliten til det finansielle systemet. Det avhenger av hvor solid banksystemet er, sa Diamond over telefon fra USA.
Annonse
Det beste rådet hans er å være forberedt og sørge for at finanssystemet er sunt og reagerer på en fornuftig måte.
– Vi er langt bedre forberedt enn i 2008, slo han fast.
Tidligere vinnere
2021: David Card og duoen Joshua D. Angrist og Guido W. Imbens for forskning på arbeidsmarkedet, og for å ha vist at naturlige eksperimenter kan trekke konklusjoner om årsak og virkning.
2020: De amerikanske økonomene Paul R. Milgrom og Robert B. Wilson for sin teori om auksjoner i strøm- og boligmarkedet.
2019: Abhijet Banerjee, Esther Duflo og Michael Kremer for sin forskning på hva som kan bekjempe global fattigdom. Og for å ha vist hvilken bistand som virker gjennom bruk av naturlige eksperimenter.
2018: Delt mellom de to amerikanske økonomene William D. Nordhaus og Paul M. Romer, for sine nye metoder som forklarer langvarig bærekraftig vekst i verdensøkonomien og levekårene for verdens befolkning.
2017: Amerikaneren Richard Thaler for sin pionerrolle innen atferdsøkonomi, eller psykologiens rolle i forbrukeres beslutninger.
Strengere reguleringer
Etter denne krisen har både USA, EU og bankvesenet i Asia sørget for strengere reguleringer for å hindre kommende kriser.
Sårbarheten har vist at kriser kan oppstå hvor som helst i finanssektoren.
Vår nåværende tilstand er helt annerledes, fordi bankene er mer solide, slo Diamond fast.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
