Michael Kremer (til venstre) Abhijet Banerjee og Esther Duflo blir tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for år 2019. (Foto: Harvard University, Financial Times (CC BY 2.0) og Patrick Kovarik / AFP)
Michael Kremer (til venstre) Abhijet Banerjee og Esther Duflo blir tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for år 2019. (Foto: Harvard University, Financial Times (CC BY 2.0) og Patrick Kovarik / AFP)

Får økonomipris for å bekjempe global fattigdom

Esther Duflo blir den andre kvinnen som noensinne er blitt tildelt økonomiprisen til Alfred Nobels minne. Hun deler prisen med Abhijet Banerjee og Michael Kremer.

Publisert

Abhijet Banerjee, Esther Duflo og Michael Kremer blir tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for år 2019.

Årets prisvinnere har vist oss en ny måte å få gode svar på hvordan vi kan bekjempe global fattigdom, skriver komiteen i sin begrunnelse for prisen.

Michael Kremer og hans forskningsgruppe begynte dette arbeidet på midten av 1990-tallet. De testet en rekke tiltak for å forbedre skoleresultat i deler av Kenya. Abhijit Banerjee og Esther Duflo fortsatte arbeidet sammen med Kremer i årene som fulgte, med lignende eksperimenter og forsøk i andre land.

Vil at kampen mot fattigdom skal være basert på vitenskap

Esther Duflo blir den andre kvinnen til å motta prisen, som er blitt delt ut siden 1969. Den første var amerikanske Elinor Ostrom. Hun delte prisen med Oliver Williamson i år 2009, for deres forskning på forvaltning av fellesressurser.

Duflo deltok via telefon da prisen ble annonsert til pressen. Hun mente at deres største bidrag til forskningsfeltet er å gjøre kampen mot fattigdom mer vitenskapelig.

– Målet vårt er at kampen mot fattigdom skal være basert på vitenskap. De fattige blir ofte redusert til karikaturer. Fattige blir enten sett på som fullstendig desperate, dumme eller driftige, forklarte Duflo.

Hun mener de som prøver å hjelpe de fattige ofte ikke forstår de dype og kompliserte røttene til fattigdom.

– Vi forsøker å se på problemet del for del, og så svare på disse så strengt og vitenskapelig som mulig, forklarte prisvinneren.

Forskerne får prisen for nettopp dette. De har brutt ned det store spørsmålet om hvordan vi bekjemper fattigdom til mindre biter.

Ved å gi gode, vitenskapelige svar på små, smarte spørsmål om alt fra hvilke tiltak som fungerer best for å forbedre elevers skoleresultat til hvordan vi kan hindre at barn blir syke, har de endret måten utviklingsøkonomer over hele verden arbeider på, ifølge svenske Kungliga Vetenskapsakademien.

Norsk forsker: – Fantastisk fin pristildeling

Professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo er veldig fornøyd med årets økonomipris til Alfred Nobels minne.

– Disse tre økonomene har stilt gamle spørsmål på en ny måte, og gjennomført svært originale empiriske undersøkelser for å finne ut hvilke tiltak som virker og ikke, sier Moene.

Han mener det er den kvinnelige prisvinneren, Esther Duflo, som har hatt størst påvirkning på retningen forskningen til trioen har tatt. Moene har jobbet med alle tre for mange år siden, ved Massachusetts Institute of Technology i Cambridge.

– Da var Esther Duflo assistent i et team med Banerjee og Kremer, derfor er det veldig morsomt at det var assistenten som påvirket de andre to til å vri forskningen i en annen retning, forklarer Moene.

Inspirert av medisinsk forskning

Det som særlig kjennetegner prisvinnernes forskning, er at de har gjort kontrollerte eksperimenter i felten i fattige land, for å se hvilke tiltak som virker og hvilke tiltak som er bortkastede penger.

Et av fattigdomsproblemene de har undersøkt, er hva som gjør at flere barn tar utdanning.

– De har brukt vitenskapelige metoder som man ellers kjenner fra medisinsk forskning, der man tester ut en og en hypotese etter tur i kontrollerte forhold, for å se hva som faktisk har effekt og ikke, sier han.

Forskning på skolegang har for eksempel vist at skolemat og lærebøker ikke har effekt for elevenes læringseffekt, mens det å undervise elevenes basert på deres individuelle nivå, har stor effekt.

– Beæret og ydmyk

Michael Kremer er professor ved Harvard University i USA, mens både Banerjee og Duflo er professorer ved Massachusetts Institute of Technology.

Esther Duflo fortalte hun var beæret og ydmyk over å ha blitt tildelt prisen, av flere grunner.

– Jeg hadde ikke trodd det var mulig for oss å vinne denne prisen før vi var mye eldre, sa Duflo.

46 år gamle Duflo er den yngste forskeren som er blitt tildelt prisen. De hun deler prisen med er også unge sammenlignet med tidligere vinnere. Banerjee er 58 år gammel og Kremer er 54.

Det at prisen deles ut til tre så relativt unge forskere viser det kollektive arbeidet som er blitt lagt inn av hundrevis av andre forskere på feltet, ifølge Duflo.

– Dette viser at forskningen er blitt en bevegelse som er mye større enn oss, sa Duflo.

Hun ble også spurt om hvordan det var å være den andre kvinnen som noensinne hadde blitt tildelt prisen.

– Dette kommer på et riktig og viktig tidspunkt. Jeg er ydmyk over å være den andre kvinnen til å få prisen, sa Duflo.

– Prisen viser at det er mulig for en kvinne å lykkes og å få anerkjennelse for å ha lykkes. Jeg håper det vil inspirere mange, mange andre kvinner til å fortsette arbeidet sitt og mange andre menn om å gi dem respekten de og alle mennesker fortjener, sa Duflo.

Tidligere priser

I 2018 ble prisen delt mellom amerikanerne William D. Nordhaus og Paul M. Romer, som fikk prisen for å ha endret vår forståelse av vekst.

I 2017 fikk amerikanske Richard Thaler prisen for sitt bidrag om atferdsøkonomi. Se vår omtale her: Økonomen som så at folk flest har dårlig selvkontroll.

I 2016 ble prisen delt mellom amerikanske Oliver Hart og finske Bengt Holmström for sitt bidrag til økonomisk kontraktteori.

I 2015 fikk britiske Angus Deaton økonomiprisen for sin analyse av forbruk, fattigdom og velferd.

I 2014 fikk franskmannen Jean Tirole økonomiprisen for sine analyser av markedsmakt.

– Vi må finne vårt gram med radium

Økonomiprisen til Alfred Nobels minne kommer med en pengepremie på ni millioner svenske kroner. Da hun ble spurt hva de tre fattigdomsforskerne ville bruke pengene til, delte hun en historie om én av de få andre kvinnelige nobelprisvinnerne, Marie Curie.

– Da jeg var åtte eller ni år gammel leste jeg en biografi om Marie Curie. Da hun fikk sin første nobelpris, kjøpte hun et gram med radium.

Marie Curie fikk nobelprisen i fysikk i år 1903 sammen med ektemannen Pierre. De fikk prisen for sitt arbeid på radioaktivitet og for oppdagelsen av to til da ukjente grunnstoff, polonium og radium.

– Jeg synes det var virkelig fantastisk. Det viste så stor dedikasjon til arbeidet. Så nå må vi snakke sammen alle tre og finne ut hva som er vårt gram med radium, sa Duflo.

I år 1911 fikk Curie nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med de radioaktive egenskapene til stoffet hun hadde brukt prispengene sine på åtte år tidligere.

Tre nordmenn har fått prisen

Det er kanskje overraskende for mange, men tre nordmenn har fått økonomiprisen til Nobels minne gjennom tidene. Ragnar Frisch fikk den da prisen ble delt ut for første gang i 1969. Han delte prisen med nederlenderen Jan Tinbergen for å ha utviklet dynamiske modeller for økonomiske prosesser.

Trygve Haavelmo fikk den i 1989, for sin klargjøring rundt sannsynlighetsteorien som grunnlag for økonometri og for sine analyser av simultane økonomiske strukturer.

Finn E. Kydland fikk prisen i 2004 sammen med amerikaneren Edward C. Prescott, for sine bidrag til å forstå dynamisk makroøkonomi, tidskonsistensen av økonomisk politikk og drivkreftene bak konjunkturer.