David Card, Joshua Angrist og Guido Imbens er vinnerne av årets Nobels minnepris i økonomi.
David Card, Joshua Angrist og Guido Imbens er vinnerne av årets Nobels minnepris i økonomi.

Nobels minnepris i økonomi for forskning på sysselsetting

David Card, Joshua D. Angrist og Guido W. Imbens vinner prisen for å ha brukt naturlige eksperimenter til å slå hull på gamle økonomiske myter. De viste at økt minstelønn og økt arbeidsinnvandring ikke nødvendigvis gir mer arbeidsledighet.

Samtidig med Nobelprisene deles også Nobels minnepris i økonomi ut. Den ble innstiftet i 1968 av Sveriges Riksbank.

I år blir prisen delt mellom David Card, som får halvparten av prispengene, og Joshua D. Angrist og Guido W. Imbens som deler resten av prisen på til sammen 10 millioner svenske kroner.

Vinnerne av årets pris får den for å ha revolusjonert empirisk forskning i samfunnsøkonomi, ifølge nobelkomiteen.

– Dette var en kjempekul pris, og veldig fortjent. Denne har jeg ventet på lenge, sier professor Jo Thori Lind ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Da han var gjestestudent ved MIT opplevde han Joshua D. Angrist som foreleser.

Slo hull på gamle økonomiske myter

– Så jeg kjenner til forskningen deres, som på mange måter slo hull på gamle økonomiske myter.

– Det representerte et veiskille i den økonomiske forskningen som endret faget bort fra den gamle, mer teoretiske metoden, sier han.

I medisinsk forskning, kan forskerne dele folk inn i to grupper og se om medisinen virker eller ikke. Men økonomer som skal forske på hvordan økonomiske endringer påvirker folks liv, kan ikke gjøre det.

Det er her David Card og de to andre prisvinnerne har bidratt med nye metoder.

Prisvinnerne har vist at det er mulig å bruke naturlige eksperimenter til å besvare viktige spørsmål om årsak og virkning.

Ifølge Lind har forskning med naturlige eksperimenter for å finne årsakssammenhenger stor anvendelse også ut over sysselsettingsforskning.

– Denne har jeg ventet på lenge, sier professor Jo Thori Lind ved Økonomisk institutt ved UiO.
– Denne har jeg ventet på lenge, sier professor Jo Thori Lind ved Økonomisk institutt ved UiO.

– Den kan brukes innen helseforskning, handel, bistandsforskning og skattlegging for å se hva som virker og ikke, og hvordan det virker, sier Lind.

Prisvinnerne har blant annet forsket på hvordan økte lønninger påvirker sysselsetting, hvordan utdanning påvirker fremtidig inntekt og hvordan høy arbeidsinnvandring påvirker arbeidsledigheten.

Økt minstelønn ga ikke mer arbeidsledighet

Prisvinnerne:

David Card ble født 1956 i Canada. Han tok doktorgraden ved Princeton University, USA. Er nå professor i økonomi ved California University, Berkeley, USA.

Joshua D. Angrist er født i 1960 i Ohio, USA. Tok doktorgraden ved Princeton University, USA. Er nå professor i økonomi ved MIT, Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, USA.

Guido W. Imbens ble født i 1963 i Nederland. Tok doktorgraden i økonomi ved Brown University, Providence, USA. Er nå professor I økonomi ved, Stanford University, USA.

(Nobelkomiteen)

I 1990-årene var det utbredt antatt blant økonomer at høyere minstelønninger ville føre til mer arbeidsledighet, fordi lønnsutgiftene ble høyere for bedriftene.

Mange studier tydet på dette, men årsakssammenhengen var ikke bevist.

I 1992 fikk David Card den lyse ideen å bruke et naturlig eksperiment.

I New Jersey økte minstelønnen fra 4,25 dollar til 5,05 dollar pr time. Card sammenlignet sysselsettingen med nabostaten Pennsylvania, som ikke økte minstelønnen på samme tid.

Konkret så han på arbeidsledigheten i fast-food-restauranter i de to nabostatene.

Arbeidsledigheten steg ikke i New Jersey til tross for økte lønninger. Han konkluderte med at økte minstelønninger ikke påvirket sysselsettingen.

Dette var stikk i strid med tidligere forskning.

Økt innvandring fra Cuba ga ikke økt arbeidsledighet

Hvordan innvandring påvirker arbeidsledighet har også vært vanskelig å forske på.

Men i 1980 kom det 125.000 immigranter fra Cuba til USA.

De fleste bosatte seg i Miami, noe som økte arbeidsstyrken med 7 prosent. David Card grep muligheten til å undersøke hvordan arbeidsledigheten utviklet seg der, sammenlignet med i fire sammenlignbare stater.

Til tross for enorm økning i arbeidsstokken, fant Card ingen negative effekter for innbyggerne i Miami. Lønningene falt ikke og arbeidsledigheten steg ikke målt mot de andre statene.

Faktisk viste oppfølgingsstudier at økt immigrasjon hadde positiv effekt på inntekten til mange som var født i USA. Men tidligere innvandrere fikk dårligere vilkår.

En mulig forklaring var at de som var født i USA fikk bedre jobber som krevde gode engelskkunnskaper.

Nok et naturlig eksperiment med overraskende utfall som slo hull i gamle myter.

Revolusjonerte faget

Også Kjell G. Salvanes, professor i økonomi ved FAIR, Norges Handelshøyskole, er veldig fornøyd med årets vinnere.

– Jeg er ganske happy nå, ja! Jeg hadde tippet på to av dem, men alle tre er sentrale i utviklingen av faget økonometri og i arbeidsmarkedsøkonomi generelt, sier Salvanes til forskning.no.

Han mener det lenge har ligget i kortene at prisvinnernes betydning for forskningen på kausalitet – årsakssammenheng – burde verdsettes med Nobels minnepris for økonomisk forskning

Han betegner deres bidrag til denne delen av økonomifaget som en revolusjon.

Påvirker livskvaliteten til så mange

– De har gjort en stor innsats, og revolusjonert våre muligheter til å svare på spørsmål som for eksempel hva høyere utdanning har å si for lønn og helse, og om økt minstelønn fører til færre eller flere ansatte, sier han.

Man skulle tro det var lett å svare på slike spørsmål, men det er det ikke, sier han. Grunnen er at det er vanskelig å skille ut isolerte effekter av utdanning i seg selv, fra andre egenskaper, kognitive egenskaper, familiebakgrunn og lignende.

– Og dette er jo veldig viktige politiske spørsmål å få besvart, for det er med å påvirke hvor mye samfunnet skal satse på utdanning for eksempel, og det kan påvirke livet og livskvaliteten til så mange, sier han.

- Jeg gjettet på to av prisvinnerne, så jeg er ganske happy nå ja, sier professor Kjell G. Salvanes ve NHH som forsker på samme fagfelt.
- Jeg gjettet på to av prisvinnerne, så jeg er ganske happy nå ja, sier professor Kjell G. Salvanes ve NHH som forsker på samme fagfelt.

Norden har fortrinn på forskningsfeltet

Han mener denne kåringen også er en pris for å ha utviklet bedre forskningsmetoder innen økonomisk forskning.

– De har gjort forskningen mer troverdig, lettere overprøvbar og transparent. De har laget empiriske analyser og utviklet metoden i detalj for hvordan vi skal tolke resultatene, sier Salvanes.

Salvanes forsker selv på mange av de samme temaene, som effekter av utdanning på lønn og helse.

– Dette fagfeltet har hatt stort gjennomslag i Norden, sier han. Slik forskning er veldig krevende datamessig, det trengs enorme mengder data.

Forskere i Norden er viktige arvtakere til denne typen forskning, fordi vi har så store og gode dataregistre over utdanning, helse og andre personopplysninger, sier Salvanes.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS