– I Europa og USA sier de at vi har «en lidenskap for likhet», forteller Bjørn Hvinden.

Han leder et Nordic Centre of Excellence der man skal studere den nordiske velferdsmodellens fremtid.

Den nordiske modellen er kjent for universelle velferdsordninger, liten ulikhet i inntekt, lav fattigdom, høy likestilling og høy yrkesdeltakelse blant eldre.

Blant mye annet. Modellen tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet, også fordi det har vist seg at vi klarer oss godt med hensyn til konkurransedyktighet.

Nå er mange redd for at den økte globaliseringen truer denne samfunnsmodellen.

Globalisering fører til større åpenhet i verdensøkonomien og mer immigrasjon. Samtidig er det i en rekke land flere eldre som skal ha pleie, og færre yrkesaktive som kan jobbe for velferdsgodene. I tillegg øker individualiseringen.

Alle disse faktorene gjør at stadig flere spår velferdsstatens død. Det er en utbredt oppfatning, både blant politikere og økonomer, at vi i Norden ikke kan forvente like mye av velferdsstatene våre i fremtiden. Men hva mener forskerne?

Vil ha svar

Truer globaliseringen den nordiske modellen? Og har den nordiske velferdsstaten evne til å fornye seg i en globalisert verden?

Forskningsrådet og nasjonale forskningsfinansierende organer i Sverige, Danmark, Finland og Island bringer nå sammen de beste velferdsstatforskerne i Norden for å finne svar på spørsmålene. Det skjer gjennom NordForsk.

Nordic Centers of Excellence (NCoE) er et av virkemidlene NordForsk bruker for å satse på de beste nordiske forskningsmiljøene og gjøre nordisk forskning synlig internasjonalt. Betegnelsen er utvilsomt et kvalitetsstempel.

Senteret Reassessing the Nordic Welfare Modell er ett av to nye NCoE som NordForsk etablerte i 2007. Det ledes av Bjørn Hvinden, forskningssjef ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA ).

Stockholms universitet, Socialforskningsinstituttet i København og Universitetet i Tampere i Finland er blant de øvrige deltakerne.

Spennende sammenlikninger

Norden har mange fremragende forskergrupper innenfor velferd. Siden disse gruppene er forholdsvis små og arbeider spredt i mange land, er de lite synlig internasjonalt. Dette skal det nye senteret gjøre noe med:

– Vi vil stille forskningsspørsmål som er av stor interesse både hos oss og internasjonalt.

– To slike spørsmål er hvilke veivalg de nordiske landene gjør for å møte de økonomiske utfordringene med en aldrende befolkning, og om vi kan klare å løse fremtidens voksende omsorgsoppgaver, sier Hvinden.

– I de nordiske landene har vi veldig gode registerdata. Det gjør at senteret vårt, hvor ti nordiske prosjektgrupper møtes, kan samordne både datakildene og forskningen på dem. Vi kan si noe om hele befolkningen, og vi kan følge enkeltindivider over tid.

Så selv om personvernet er strengt i hele Norden, har vi et stort potensial for å bli enige om temaer og faktorer vi kan sammenlike mellom landene, forteller han. 

Dessuten gjør datakilder som European Social Survey og European Survey of Income and Living Conditions (EU-SILC) det også mulig for forskerne å gjøre komparative studier og se på Norden i forhold til andre europeiske land.

– Alle de nordiske landene har beveget seg mer mot Europa, selv Island og Norge. Men er det noen land som beveger seg mer bort fra den felles nordiske velferdsmodellen enn andre? Dette er et spennende forskningsspørsmål som vi kan få svar på gjennom denne forskningen, sier forskningslederen.

Flere veier til Rom

– Nordisk ministerråd er nok opptatt av at det eksisterer én nordisk modell. Men som forskere vil vi måtte nyansere dette litt. Selv om det er mange likhetstrekk, er det også vesentlige forskjeller i hvordan de nordiske landene har utformet sine velferdsordninger.

I Norge og Sverige er for eksempel tilleggspensjonen en del av den offentlige trygden, i motsetning til i Danmark. Danskene har også et relativt mye svakere stillingsvern for oppsigelser enn de andre nordiske landene. 

Finland skiller seg ut på andre måter, for eksempel med at de har mindre innvandring fra ikke-vestlige land, og ved at de har en relativt fersk erfaring som utvandringsland.

Hvinden mener flere ting kan tyde på at Danmark er det landet som skiller seg mest fra de andre nordiske landene og har flest fellestrekk med liberale velferdsstater, som Storbritannia og Irland.

– Men det er interessant å se hvor like resultatene av de nasjonale variantene av den nordiske velferdsmodellen er, på tross av forskjellene i utforming av ordninger og lovverk. Det viser at det finnes flere veier til Rom, sier forskningslederen.

Mer uformell tone

Bjørn Hvinden har lang erfaring i å samarbeide med både nordiske og europeiske forskere. Likevel kan det være noen forskjeller mellom hvordan samarbeidet med nordiske og europeiske forskere blir i praksis. Det nordiske samarbeidet glir kanskje noe lettere, mener han.

– Vi finner lettere tonen her i Norden, og den er mer uformell. Mange andre europeiske forskere er mer opptatt av det formelle, blant annet når det gjelder titler og akademisk status.

Hvinden er selvfølgelig glad for bevilgningene han og kollegene ved senteret har fått til forskningen.

– Det er også en kjemperessurs at vi gjennom støtten fra NordForsk har mulighet til mer utstrakt, inngående og vedvarende samarbeid med nordiske kolleger, gjennom arbeidsgrupper, gjesteforskeropphold, stipender og midler til seminarer og andre møter, sier han.