Det skjedde noe forunderlig før jul. Forskning.no var på et seminar om
tilsetningsstoffer i regi av Vitenskapskomiteen for mat og miljø.
Forskere hadde kartlagt all forskning på åtte tilsetningsstoffer.
Forskningen på tilsetningsstoffer er ikke god nok, konkluderte de. Likevel sa de at stoffene er trygge. Det gjorde også Mattilsynet,
som var til stede på seminaret.
Hvordan henger det sammen?
Mye bekymring
Mange er bekymret for tilsetningsstoffene i maten vi kjøper.
Matindustrien bruker tilsetningsstoffer for å forbedre
holdbarheten, smaken, utseendet eller konsistensen på sine produkter. Noen er
naturlige, laget av alger, bønner eller vitaminer. Andre er kjemisk framstilt. Stoffene brukes bare i små doser.
Mattilsynet har ansvaret for kontrollen med tilsetningsstoffene. De blir godkjent for Norge av EFSA. Det er enheten som jobber med trygghet i mat i EU.
Med jevne mellomrom kommer diskusjoner og uro over enkelte tilsetningsstoffer i mediene og på sosiale nettverk.
Det kunstige tilsetningsstoffet aspartam har hatt kreftrykter siden det kom på markedet i 1981.
I dag lurer mange på om karragenan er trygt.
Offensive eksperter
Ernæringseksperter går offensivt ut med advarsler og anbefalinger.
Disse ekspertene bruker gjerne forskning. Det må til i dag
for å overbevise.
EFSA, Vitenskapskomiteen for mat og miljø og Mattilsynet
bruker også forskning. Men de gjør det annerledes.
La oss først se på hvordan karragenan blir behandlet av de mer offensive ekspertene.
Det første treffet i mitt googlesøk var
en artikkel på bramat.no. Bak nettstedet står en bedrift som gir råd om kosthold, helse og trening.
Overskriften var «Dette bør du vite om karragenan».
Artikkelen er skrevet av Marit Kolby ved Oslo Nye Høyskole.
Hun skriver at det ikke er faglig enighet om karragenan er
trygt. Hun viser til tre studier.
Tre små studier
En av dem skal vise at karragenan kan gi tarmbetennelse hos
marsvin, kaniner, mus og rotter. Da Vitenskapskomiteen gjorde sin gjennomgang av forskningen,
ble denne studien vraket. Riktignok er den en oppsummering av studier på karragenan,
men hvorfor har de valgt akkurat disse? Det er ikke forklart. Det er heller ingen
vurdering av om studiene er gode nok.
Den andre studien handler om karragenan og
glukoseintoleranse. Den ble også vraket av Vitenskapskomiteen.
Årsaken er at forskerne ikke har gitt god nok informasjon om
hvor mye og hvilken type karragenan som er brukt.
I Norge og EU er ikke karragenan med lav molekylvekt
godkjent. Årsaken er at studier på dyr har vist at lavmolekylært karragenan kan
gi kreft. I USA er det ikke noe slik begrensning på karragenan. Derfor oppgir
ikke amerikanske forskere molekylvekt når de forsker på karragenan.
Derfor kan det godt hende at studien på karragenan og
glukoseintoleranse ikke er relevant for Norge. Karragenanen som ga trøbbel for
32 mus, kan være ulovlig i mat som selges her i landet.
Den siste studien handler om hvorvidt karragenan påvirker tilbakefall
for personer med ulcerøs kolitt, en type betennelse i tarmen. Også denne
studien er amerikansk med ukjent type karragenan.
Alle studier
Ingen av studiene ble funnet relevante eller gode nok for Vitenskapskomiteen.
De driver nemlig med streng kvalitetssikring av forskningen
de bruker. De jobber seg systematisk gjennom alle studier.
Det er ikke vanskelig å finne studier om nær sagt hva som
helst. Men er forskningen god nok? Hva har forskerne egentlig undersøkt? Er
forskningen uavhengig? Er resultatene sikre? Gjelder de for maten vi kjøper her i Norge?
Å vise til tre små studier på ukjent type karragenan og
deretter advare mot stoffet, er verken systematisk eller grundig.
Det er heller feilinformasjon som kan skape ubegrunnet
frykt.
Da Vitenskapskomiteen fikk i oppdrag av Mattilsynet om å
undersøke åtte tilsetningsstoffer, gikk de grundig til verks. De fant mer enn 4.000
studier.
14 studier
De satte opp strenge kriterier for at en studie skulle gå
videre til neste runde. Det måtte handle om et av de åtte stoffene, slik de er
godkjent i Norge. Det skulle handle om stoffenes virkning på fordøyelseskanalen,
altså fra munn til magesekk og tarmer. Og det skulle være forskning, ikke alt
mulig annet.
Dermed forsvant de aller fleste studiene ut døra.
333 studier var igjen. Men er de gode og relevante nok?
Kriteriene var strenge: Studiene måtte være publisert i et
seriøst tidsskrift. Det måtte være riktige metoder, for eksempel ble alle laboratoriestudier
på celler tatt vekk. De måtte ha kontrollgrupper – og viktigst: Forskerne måtte være sikre på at stoffet som hadde blitt undersøkt, var det samme som er godkjent som
tilsetningsstoff i Norge og Europa.
Bare 14 studier ble vurdert som gode nok, ifølge Vitenskapskomiteens
forskere. Som så gikk løs på disse med kritisk blikk. Flere av studiene hadde
mangler, bare én var gjort på mennesker.
For lite forskning
Derfor ble konklusjonen at det er for lite forskning på
hvordan disse åtte stoffene virker på mage og tarm.
Likevel sier både forskerne og Mattilsynet at de åtte
stoffene, inkludert karragenan, er trygge.
Det er en nøtt. Hvordan kan stoffene være trygge når det er
for lite god og relevant forskning?
Her kommer forskjellen på en grundig og systematisk forsker
og en som bruker enkeltstudier. Og det er ikke rart om vi som er forbrukere, blir forvirret.
Vitenskapskomiteen er på jakt etter usikkerhet og mangler.
Når de snakker, er de forsiktige. Budskapet har ofte tusen forbehold. De sier
som forskere flest: Her trengs det mer forskning.
Men det ligger også informasjon i alt hva de ikke fant.
Alt de ikke fant
Vitenskapskomiteen fant ikke grundige og solide studier på
tarm og mage som viser at karragenan er skadelig.
I EFSA, som godkjenner tilsetningsstoffene for Europa og
Norge, ser de på all forskning. De graderer den ikke likt, men vekter,
sammenligner og oppsummerer. Når de godkjenner et stoff, er det på bakgrunn av
massevis av forskning, der noen studier er sikrere og bedre enn andre.
EFSA gjør også store
gjennomganger av forskningen på tilsetningsstoffene, slik de er i ferd med å gjøre nå. Det
skal fryktelig lite til av dårlige resultater for at et stoff ryker ut eller at
anbefalt mengde blir justert.
Nei, da er det enklere med ekspertene som konkluderer på
bakgrunn av få studier. De som slår til med tydelige anbefalinger og advarsler.
Ofte skulle jeg ønske at de grundigere forskerne var like
skråsikre.
Hva skal vi tro?
Ta aspartam, for eksempel. Det er det forsket på i flere tiår. Hittil
har ingen funnet sikre tegn på at aspartam gir kreft. Vi tisser det raskt ut av
kroppen. Likevel vil forskere flest uttrykke usikkerhet. Det kan alltids være behov
for mer forskning. De kan ikke utelukke noe som helst.
Så hva skal vi som er forbrukere tro?
Jeg stoler på systemet. Det er litt kjedelig, men jeg velger
å stole på de grundige forskerne som ser på samlet mengde forskning og som viser
fram mangler og usikkerhet. Om Vitenskapskomiteens forskere sier at karragenan
og de andre stoffene er trygge, velger jeg dem.
Selv om jeg skulle ønske de snakket tydeligere og at budskapet deres var enklere.
