forskning.no har hatt svært gode lesertall i 2015. Økningen er på mer enn femti prosent fra fjoråret. (Foto: Shutterstock)
Mest lest i 2015
Artiklene som er mest lest på forskning.no i 2015 handler om temaer mange er opptatt av: helseproblemer fra tidlige traumer, at det er smart å tulle med småbarn og om skoler som gjør det ekstra bra.
forskning.no dekker alle fagfelt. Vi skriver om forskning som angår alle – som klima, kreft og kalorier. Men vi dekker også smal forskning – den som er vanskeligere tilgjengelig eller angår færre.
Når vi gjør opp leserregnskapet på slutten av året, er det de allmenne temaene og brede forskningsfeltene som har fått høyest besøkstall. Naturlig nok. For hvem er ikke opptatt av barn, skole, mat, jobb, helse – og drager og kjønnsorgan?
Her presenterer vi de mest leste artiklene i 2015 levert til dere av journalister i forskning.no:
1. Tøff barndom slår tilbake
Den aller mest leste artikkelen i 2015 handler om tøff barndom som gir dårlig helse senere i livet.
En stor studie viser at voksne som i barndommen opplevde traumer og belastninger hadde dårligere helse, lavere utdanning og inntekt, høyere vekt og usunn livsstil.
Forskerne mener det kan ligge en biologisk forklaring bak. De tror både immunforsvaret og nervesystemet blir påvirket av en utrygg barndom.
Vi har ikke bilde av kylling-kosedyret som ble brukt i studien, men det kan ha vært noe sånt. (Foto: Shutterstock)
Det er greit å ta med seg vitenskapen inn i barneoppdragelsen.
En studie som viser hvor viktig lek og tøys er for barns utvikling, er den nest mest leste artikkelen i 2015. Britiske forskere gjorde to eksperimenter med foreldre og barn under to år. Foreldrene satte et kylllingkosedyr på hodet og lot som det var lue, og de red på et lekehus.
Å spøke er bra for forholdet mellom voksne og barn. Å late som hjelper barn å øve på nye ferdigheter og lære seg ny informasjon, mener forskerne.
Forskning på skoler, elever og lærere er godt stoff på forskning.no.
Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er en av våre mest kjente skoleforskere. I den tredje mest leste artikkelen i 2015 gir han åtte råd til lærere, skoleledere, foreldre og politikere om hva som gir elevene en god skole.
Rådene handler om å skape positive læringsmiljøer. Det gjør lærere som gode ledere og som gir tydelige forventninger og tilbakemeldinger til elevene. Og det gjør foreldre som engasjerer seg og snakker positivt om skolen.
Er det best for deg å være lojal til en arbeidsgiver eller å skifte jobb med jevne mellomrom? Og hva er best for bedriften?
Anders Dysvik ved Handelshøyskolen BI har forsket på hvorfor folk slutter i jobben. Han forteller at lønn er viktig, men ikke avgjørende for å få ansatte til å bli. Faglig utvikling er derimot gunstig for at ansatte skal forbli lojale og produktive. Arbeidsgiver bør også gi mulighet for at medarbeiderne får brukt sin nyervervede kompetanse i nye arbeidsoppgaver.
Og jo lengre ansatte har vært i én jobb, desto mindre tenker de på å slutte i jobben, forteller Dysvik.
Forskning har bare verdi om andre forskere kan lese, granske og etterprøve. Forskning får verdi gjennom at samfunnet kan ta i bruk resultatene. Men noen forskningsresultater får vi aldri høre om.
I vår gravde forskning.no-journalistene Ingrid Spilde og Ida Kvittingen seg ned i forskning vi aldri får se. Fritt Ord finansierte graveprosjektet.
En av artiklene i serien handlet om professor Per Farup fra NTNU som skulle presentere sine forskningsresultater på magesyrehemmende medisin på en konferanse. Men så fikk han beskjed fra arrangørene at legemiddelprodusenten hadde avlyst foredraget hans.
Artikkelen vår lanserte muligheten for at dragene ikke bare finnes, men også kan vekkes opp igjen. En vitenskapelig aprilspøk som slo an. (Foto: (Illustrasjon: Microstock))
Annonse
6. Klimaendringer kan vekke drager fra dvalen
Hvert år før 1. april diskuterer vi i redaksjonen: skal vi ha lage en aprilspøk?
forskning.no dekker både bred og smal forskning. Og noen av studiene vi skriver om kan virke merkelige og sære - selv om det er seriøs forskning. Så det er ikke hvert år vi tar sjansen.
Men i år slo vi til med en dragehistorie – om at klimaendringene kan vekke drager fra dvalen. Den ble mye lest og delt.
Rådene om å redusere fett i kosten trenger ikke bare en oppdatering, de skulle aldri ha blitt innført, mener amerikanske og britiske forskere etter å ha gått gjennom tidligere forskning på feltet. (Foto: Shutterstock)
7. - Burde aldri ha gitt kostrådene om fett
Hva skal vi spise? Hva er egentlig sunt for oss?
En etablert sannhet har vært at et kosthold fullt av fett kan føre til hjertesykdommer. Det har helsemyndighetene i Norge og mange andre land fortalt oss siden 1970-tallet.
Nå har en gruppe forskere sett nærmere på studiene som lå til grunn for rådene om lite fett i maten. Og de konkluderer at de gamle studiene viste ingen sammenheng mellom fett i kosten og antall dødsfall, hverken som følge av hjerte- og karsykdommer eller andre årsaker.
Kitt Lyngsnes, forsker ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, har ledet forskningsprosjektet om de sju gode skolene. (Foto: privat)
Ved sju norske skoler gjør elevene det ekstra bra på nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk. Det fikk forskere til å spørre: hva har disse skolene i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder til felles?
– Vi fant mye samarbeid og fellesskap, fortalte Kitt Lyngsnes, som ledet forskningsprosjektet. – De bruker heller ”vi” enn ”jeg”.
Lærerne er tett på elevene og er tydelige ledere. Og skolene har faste og forutsigbare opplegg både i klasserommet og for de ansatte.
Noen spørsmål gnager mer enn andre. Hva er det beste kostholdet, er det liv på andre planeter og hva er en grei lengde på penis?
Forskere gikk gjennom 17 ulike studier med målinger av 15 000 slappe og stive peniser. Og kom fram til følgende gjennomsnittstall: En typisk stiv penis er 13,12 centimeter lang, mens i slapp tilstand er 9,16 mest vanlig.
Kronisk utmattelse – eller ME – er en omdiskutert tilstand. De som er rammet, mener det er noe fysisk som har skjedd – at tilstanden har en biologisk forklaring. Andre mener det sitter i hjernen, at det er en psykisk sykdom.
Amerikanske forskere sammenlignet en gruppe pasienter med ME og en gruppe friske. De fant ut at blodet til ME-pasientene hadde unormalt høye verdier av stoffer knyttet til virusinfeksjoner.
– ME/kronisk utmattelsessyndrom er ikke psykologisk, konkluderte forskningslederen.
