De ansatte vet når de skal møtes, det er struktur på møtene deres, og lærerne er tydelige overfor elevene. Slik er det på skolene som lykkes.

Derfor lykkes noen skoler

Samarbeid, struktur og tydelige lærere. Det er fellestrekk på gode skoler.

14.4 2015 05:00

Ved sju skoler i fylkene Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder har mange av elevene fått bra resultater på nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk.

Spørsmålet forskerne stilte seg var: Har disse skolene noe til felles, noe som skiller dem fra andre skoler hvor elevene ikke får like gode resultater?

Det fant de ut at de har.

Bruker ordet «vi»

– Vi fant mye samarbeid og fellesskap ved alle disse skolene, forteller Kitt Lyngsnes, som har ledet dette forskningsprosjektet.

– Ordet «vi» brukes ofte. Det er ikke så mye bruk av ordet «jeg».

Forskerne fant at de sju skolene framhever at alle i klassen er deltagere.

Dette er i tillegg skoler hvor lærerne er tett på elevenes læring. Lærerne er flinke til «å se» alle elevene. Tiltak blir satt inn tidlig, og det er mye oppfølging av den enkelte elev.


Når læreren er en autoritet som elevene viser respekt overfor, blir resultatet best for elevene.

Tydelige ledere

Et annet trekk forskerne fant ved de sju skolene som har lyktes med å få gode resultater, er at lærerne og skolelederne her er tydelige personer.

– Dette er et gjennomgående trekk.

– Disse skolene har ledere som vet hvor de vil. Lederne her setter seg ett og ett mål. Når det er nådd, fortsetter de mot det neste, sier Lyngsnes.

Struktur på skolen

Skoler som lykkes, har også et annet fellestrekk: De har fastere strukturer enn andre skoler.

Ved disse skolene vet de ansatte når de skal møtes, og det er struktur på møtene de holder. Deltagerne vet hva de skal snakke om, og hva målet med samtalen skal være.


Kitt Lyngsnes, forsker ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, har ledet dette forskningsprosjektet.

Denne strukturen finner forskerne også i klasserommene. Lærerne er tydelige overfor elevene. De er autoriteter elevene viser respekt overfor.

Går noe i stykker på skolen, blir det reparert. De fysiske omgivelsene ser ordentlige ut, selv om det ikke er nytt og fint.

Ikke nok med gode lærere

Skolefolk og skoleforskere diskuterer hvor viktig enkeltlæreren er for gode skoleresultater.

Gode lærere gir gode resultater. Problemet er at ikke alle er veldig dyktige. En god del lærere er middelmådige eller kanskje til og med dårlige.

– Aller best resultater får de lærerne som er gode i seg selv, og som også er del av et fellesskap som er godt. Dette har internasjonal forskning vist før, og det samme finner vi igjen i vårt eget forskningsprosjekt nå, sier Lyngsnes.

– Like viktig er det at skoler med et godt fellesskap også får de ikke spesielt gode lærerne til å fungere bedre. Dette ser vi også.

Nok et klart trekk ved de gode skolene og de gode lærerne, er at de hele tiden selv analyserer det de holder på med. De reflekterer omkring sitt eget arbeid. 

Tett på

Kari Heier Nistad er rektor på Dingemoen skole i Fjaler i Sogn og Fjordane. Det er en barneskole med 147 elever. Dingemoen er en av skolene forskerne har undersøkt.


– La skoleledere få tid til å være tett på lærerne, og la lærerne få være tett på elvene, oppfordrer rektor Kari Heier Nistad på Dingemoen skole i Sogn og Fjordane.

– Vi har ikke fokusert sterkt på nasjonale prøver. Men vi bruker det som et verktøy for å bli bedre. Vi vet at vi gjør mye bra, og vi vet at vi kan bli bedre, sa Nistad da hun fortalte om skolen på en forskningskonferanse i Oslo.

– Jeg ser at det fungerer bra når jeg som rektor er tett på lærerne.

– Min bønn til skoleeierne – kommuner og fylker – er: La oss rektorer få være tett på lærerne, og la lærerne få være tett på elevene.

Nistad roser et nytt analyseverktøy som skolene nå har fått til bruk sammen med nasjonale prøver.

Tar i bruk nasjonale prøver

Både forskere og skolefolk som forskning.no har snakket med, er oppgitt over hvordan mediene har gjort nasjonale prøver til et slags mesterskap mellom norske skoler.

Det som var ment å være et redskap for å vise lærere og skoler hvor elevene deres står og slik gjøre dem bedre, er i stedet blitt til en konkurranse nasjonalt og lokalt.

«Vi bryr oss ikke om nasjonale prøver i det hele tatt», er blitt et omkved du nå kan høre mange steder i Skole-Norge.

Likevel ser forskerne at mange lærere bruker nasjonale prøver til selvevaluering.

Nasjonale prøver har, ifølge forskerne, også bidratt til økt forståelse blant en del lærere for hva som bør være grunnleggende ferdigheter hos elevene.

Nok en positiv bieffekt av nasjonale prøver som forskerne ser, er at de bidrar til å bygge opp elevenes trygghet før de skal ha «ordentlige» prøver som betyr noe for deres egne karakterer.

Lyttet til samtaler

I en annen studie gjort ved fire ungdomsskoler i Aust-Agder og Sogn og Fjordane, har forskere vært til stede i klasserommene og lyttet til samtaler mellom lærere og elever.

Forskerne hadde også her med seg resultatene fra nasjonale prøver i baklomma, for å se om de kunne oppdage noen forskjeller i kommunikasjonen ved gode og mindre gode skoler. Det fant de.

I klasserom med gode prøveresultater deltok elevene mye med egne erfaringer og opplevelser i samtalene. Den skolen i Sogn og Fjordane hvor forskerne fant aller best kommunikasjon mellom elever og lærer, var også den som hadde fått best resultater på nasjonale prøver.

I klasserommene på skoler med dårligere resultater var samtalen mer preget av: læreren spør – elevene svarer – læreren evaluerer svaret.  

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Hva er det med Sogn og Fjordane?

Elevene på skoler i Sogn og Fjordane gjør det klart bedre enn elever i sammenlignbare fylker.

Kan skoler og samfunn i resten av landet lære noe av vestlendingene?

Hele 12 forskergrupper har vært i sving for å se nærmere på dette.

Forskerne har også studert skoler i Aust-Agder, Oppland og Nord-Trøndelag.

Forskningen er finansiert gjennom Finnut-programmet i Norges forskningsråd.

Nettsiden til forskningsprosjektet