Dag Undlien er professor i medisinsk genetikk på Ullevål Universitetssykehus, og forfatter av den populærvitenskapelige boken Din uNike Arv - genetikk og helse.

Boken er Dag Undliens aller første, likevel var han i år nominert til Brageprisen 2005, i kategorien faglitteratur. De andre nominerte var ringrever som NRK-journalist Odd Karsten Tveit og religionshistoriker Gro Steinsland.

Tveit stakk av med prisen, men bare det å bli nominert til prisen er en bragd i seg selv.

Må fenge

Din uNike Arv handler om medisinsk genforskning; et komplisert fagfelt preget av en rivende utvikling, som er i ferd med å revolusjonere menneskets forståelse av sykdom og sykdomsbehandling.

- Hvordan formidler du et komplisert fagfelt som medisinsk genetikk, til menigmann?

- Det aller viktigste alltid er å fenge leseren. For å fenge er det nødvendig å forenkle. Hvis du ikke forenkler, får du ikke leseren med deg, og du blir ikke lest, slår Undlien fast.

- Men kan man forenkle for mye? Mange forskere er redde for å miste presisjonsnivået når de populariserer, og mener forenkling fører til feil?

- Dette er nok ryggmargsrefleksen til mange. Jeg tror imidlertid at en forenklet og popularisert versjon av forskning er med på å vekke en interesse og en nysgjerrighet hos leseren til å grave seg ytterligere ned i materien, sier Undlien.

- I min bok har jeg forsøkt å unngå faktiske feil, men jeg vet at en del nyanser og detaljer er borte, fordi jeg har forenklet. En måte å vise at man utelater deler av bildet på, er å si “For å gjøre en litt komplisert historie enklere?”, sier Undlien.

Konklusjonen først

Undlien er til daglig professor i medisinsk genetikk på Ullevål Universitetssykehus, men har med boken Din uNike Arv - genetikk og helse,
begitt seg ut på de skrå bredder som forfatter.

Et langt skritt for en forsker. De fleste av dem er vant til å skrive og publisere i vitenskapelige tidsskrifter, hvor artiklene følger en fastlagt mal, med detaljene først og konklusjonen til sist. Dette er motsatt av malen for nyhetsartikler og annen effektiv kommunikasjon.

- Jeg synes det absolutte beste når man skal popularisere forskning er å starte med konklusjonen, for så å bygge ut detaljene og nyansene etter hvert som historien bretter seg ut. Da fenger man leseren og får han eller hun med seg videre inn i detaljene, sier Undlien.

Undlien selv, var dette grepet svært bevisst da han skulle starte boken om Din uNike Arv.

- Jeg kunne ha startet hele boken med å forklare alt om DNA - den tekniske oppbyggingen, historien og masse informasjon om hvordan man tror genene er organisert. Det ville ikke ha fungert, så jeg valgte å starte med historien om Isak for å illustrere de problemstillingene jeg ønsker å ta opp i boken:

“Isak sitter og spiser. Foran ham står et fat med 20 halve brødstykker med forskjellig pålegg: brunost, gulost, kaviar, syltetøy og sjokoladepålegg. Jeg betrakter ham og noterer meg at han hele tiden sørger for å ha to halve skiver på tallerkenen sin.

Når den ene er spist opp, forsyner han seg med en ny slik at det aldri blir tomt. Skivene spises med tilsynelatende like stor appetitt uansett pålegg. Med jevne mellomrom titter han bort på moren for å se om det er greit å ta en ny skive. Han spiser pent, i et rolig tempo, spiser og spiser.

Etter hvert virker det som om han begynner å bli litt tungpustet, og man kan formelig se at nå er magen fylt til randen. Etter hele seks brødskiver og et par glass appelsinjuice avsluttes spisingen, og Iisak går bort til bordet med leker som står like ved.

En ernæringsfysiolog som har observert hele måltidet kan etterpå fortelle at måltidet Isak nettopp har spiste, besto av 959 kilokalorier. Har man gutter i puberteten hjemme, så er ikke seks brødskiver noe man forskrekkes over, men Isak er langt fra pubertetsalder. Han har ennå ikke fylt 4 år.”

Spenningskurve

Undlien beskriver videre i boken at det er sannsynlig at Isaks enorme appetitt har en genetisk årsak, og at den kan være mulig å kurere på en enkel måte, dersom den er identisk med en sykdom som er nøye studert i England.

Først i epilogen får vi vite svaret på dette; spenningsmomentet er da på bristepunktet; kan Undlien hjelpe Isak?

Før vi kommer så langt, er vi blitt introdusert for en rekke andre mennesker med andre sykdommer som har genetiske årsaker. Også dette er et bevisst fortellergrep fra Undliens side; mennesker liker å lese om mennesker.

Lærte etter hvert

Et annet grep Undlien bruker mye, er sammenligninger og eksempler.

- Jeg synes det er fint å bruke analogier og eksempler fra dagliglivet for å sette forskningen inn i en gjenkjennelig sammenheng, sier Undlien.

“Historien om kartleggingen av det humane genomet inkluderer en lang rekke viktige oppdagelser, man kan sammenligne prosessen med å kartlegge innholdet i en tekst skrevet på et språk man aldri før har sett.”

Han forteller at han opplevde en bratt læringskurve fra starten av boken.

- Jeg har gått en runde med meg selv. Etter hvert ble jeg mer bevisst når jeg skulle forklare noe, kunne jeg dra sammenligningen enda lengre, jeg kunne strekke meg enda litt til.

Samtidig har jeg fått inspirasjon og lånt grep fra andre som har skrevet populærvitenskapelig om genetikk; som for eksempel å sammenligne DNA med språk og gener med kapitler i en bok, sier Undlien.

- Fortellerkunst i ypperste klasse

At Undlien har lykkes som formidler, er nominasjonen til Brageprisen et sikkert bevis på. Juryen begrunner nominasjonen på denne måten:

“Genetikk og helse er et fagfelt i rivende utvikling. Forfatteren har på en glimrende måte klart å formidle kunnskap om komplekse medisinske mekanismer på en folkelig og troverdig måte.

Boken gir en god fremstilling av den moderne genetikks historie fra oppdagelsen av DNA-molekylets struktur i 1953 via beskrivelse av genetisk variasjon og forhold mellom arv og miljø til dagens muligheter for individuelt tilpasset behandling.

Forfatteren gir en spennende skildring av hva vi i dag vet om genenes betydning og fremtidige muligheter. Undlien viser at han er en grundig forsker med fortellerkunst i ypperste klasse.”