Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox)
Ytringsfrihet i akademia
(Ill. iStockphoto)
forskning.no bringer nå en serie artikler som belyser akademisk frihet fra ulike perspektiver: faglig uenighet, eierskap, oppdragsgivers rolle, grenseoppgang til politikken og industrien.
Har du innspill, kommentarer eller erfaringer, ta kontakt med forskning.no-redaksjonen: epost@forskning.no eller tlf 22 80 98 90.
Små studier har stor makt
De vitenskapelige tidsskriftene bærer et stort ansvar når de trykker en artikkel.
I utvalgsprosessen er det også en tendens til en vridning av resultatene. Dermed er det en del som tyder på at jo mindre studien er, jo flere av dem viser en effekt, og dermed er det også lettere å få dem publisert i vitenskapelige tidsskrifter.
Det er vanskeligere å få publisert en stor og grundig studie som ikke viser noen effekt, forteller professor Kim Fleischer Michaelsen fra Institutt for Human Ernæring, Københavns Universitet.
– Derfor er det svært viktig at man hele tiden gjennomfører store, systematiske meta-analyser, hvor man ser på all forskning innen et område og prøver å oppsummere det. Så ser man på hva evidensen er for de enkelte påstandene, sier han.
Finner et forskningsprosjekt for eksempel en kobling mellom melk og en bestemt sykdom, så er det viktig å sammenligne det med hva andre tilsvarende forskningsprosjekter finner, og så må man vekte dem i forhold til hverandre på bakgrunn av størrelsen og metoden.
Ph.d.-student Anders W. Jørgensen bekrefter at det er viktig å gjennomføre store review-analyser.
– Man kan tro at man har funnet en sammenheng uten at den nødvendigvis er der. Det er akkurat som å kaste terning eller å slå mynt og kron. Noen ganger får du like mange mynt og kron, andre ganger flere mynt og omvendt. Resultatet oppstår ved en tilfeldighet. Her er det nødvendig å se på alle forsøk – også de upubliserte – og primært fokusere på de gode og ikke bare på de som for eksempel har funnet flere mynt enn kron, sier han.
Dandy-skandale skyldtes interessekonflikt
Kontrakter mellom universiteter og bedrifter ble tillagt større vekt etter den såkalte Dandy-skandalen i 1999, hvor to forskere fra Aarhus universitet med rektors godkjenning fikk tilbakeholdt forskningsresultater som kunne skade tyggegummigiganten Dandy. Det skjedde etter at forskernes resultater tilsynelatende viste at V6-tyggegummien ikke ga «dobbel beskyttelse mot hull i tennene», noe man kunne høre i Dandys reklame.
Saken fikk flere politikere til å kreve at kontraktene mellom universitetet og bedriftene skulle endres, og kreve klare retningslinjer for og sikring av at «forskerne alltid klart beholder retten til å offentliggjøre resultatene av forskningen sin».
– Universitetene er svært oppmerksomme på å utarbeide gode kontrakter. Særlig etter Dandy-saken. Men det er ikke alle som lykkes. Det nyeste eksempelet i Danmark kan man lese om i den siste utgaven av Ugesskriftet for Læger, sier Anders W. Jørgensen og henviser til artikkelen «Abdominal fedme og fedmerelaterde sygdomme hos pasienter i almen praksis.» skrevet av Haugan K, Roste D, Knudsen N, Breum L.
I det spesifikke tilfellet nektet undersøkelsens sponsor forfatterne adgang til data. Sanofi-Aventis hadde valgt å nedprioritere adgangen til den samlede databasen etter at firmaets legemiddel mot fedme, rimonabant (Acomplia), ble trukket tilbake fra markedet i 2009 pga. psykiatriske skadevirkninger.
– Myndigheter og universitetsforskere er i lommen på industrien.
Den forestillingen er blitt svært utbredt de siste årene fordi en stor del av den forskningen som foregår på universitetene, i større eller mindre grad sponses av bedrifter.
Mange frykter at det får forskere til å fordreie forskningsresultatene sine for å sette sponsorene i godt lys. Også myndighetene mistenkes for å la seg påvirke, på grunn av de store pengesummene som er på spill.
Den mistanken spiller for eksempel en markant rolle i debatten omkring effekten av melk på folks helse og kommer senest til uttrykk i en ny bok «Mælk og sundhed – hva er det, du drikker?».
Her anklages forskere og myndigheter for å ikke fortelle sannheten om melken.
I boken skriver forfatterne Troels V. Østergaard, Ane Bodil Søgaard og Karen Østergaard:
«Landbruket og meieriene, som har sterke forbindelser til myndighetene, gjør det de kan for at melkeforbruket ikke skal gå ned».
«Det er ikke ukjent at en industri kan forkludre den offentlige debatten med egne forskningsresultater. Det er mange måter å jukse med vitenskapelige undersøkelser, slik at de viser det man ønsker».
«Meieriene og landbruket har svært stor makt i det politiske systemet og skal nok klare å hindre at for eksempel Sundhedsstyrelsen endrer anbefalingene sine i melkefri retning».
Den danske boken om melk har møtt sterk kritikk fra forskere og myndigheter i landet. Du kan lese mer om denne debatten hos videnskab.dk, på deres temasider om melk.
Vridning av forskningsresultater
Men at slikt kan finne sted, bekrefter ph.d.-student Anders W. Jørgensen fra The Nordic Cochrane Centre på Rigshospitalet.
Han studerer ikke melkeforskning spesifikt, men forsker på påliteligheten av medisinsk forskning, blant annet betydningen av støtte fra farmasøytisk industri.
Forskningen hans er basert på såkalte Cochrane-oversikter, som oppsummerer forskningsresultater innen utvalgte områder. Helt konkret har han sammenlignet Cochrane-oversikter hvor forskningen er uavhengig, med oversikter støttet av farmasøytiske bedrifter.
– Konklusjonene fra den forskningen som er støttet av legemiddelindustrien er ofte til fordel for bedriftenes produkter. Det viser at det er et stort problem når det er interessekonflikter, og det er noen som har økonomisk interesse i en bestemt konklusjon, sier han.
Fenomenet kalles for «bias» og oppstår fordi resultater overfortolkes i forhold til det statistiske grunnlaget i forskningsstudier. Det gir forskere, myndigheter og virksomheter en utfordring i forhold til å kunne identifisere disse forskningsresultatene.
– Vi er ikke i lommen på noen
Annonse
I danske Sundhedsstyrelsen er det overlege Christine Brot som har det overordnede ansvaret for de kostholdsrådene som formidles til offentligheten, og hun avviser kritikken mot melkerådene.
– Hvordan skulle vi være i lommen på noen? Hvis melk virkelig var helsefarlig, kan vi jo ikke ha det på oss at vi lar befolkningen fortsette å drikke det. Folkehelsen er alt vi driver med her, og målet vårt er å forbedre folkehelsen, sier hun.
Hun avviser at de påvirkes av meieriene, og sier at rådgivningen kun skjer for å fremme befolkningens helse.
– Medarbeiderne er ikke lønnet av industrien. Vi er svært oppmerksomme på habilitetsproblemer, og aktivitetene våre er ikke finansiert av bedrifter, sier hun.
Opp til forskernes hederlighet
Sundhedsstyrelsen baserer blant annet uttalelsene sine på innspill fra forskere, og på spedbarnsområdet har det kommet råd fra professor Kim Fleischer Michaelsen fra Institutt for Human Ernæring fra Københavns Universitet.
Forskningsgruppen hans har mange prosjekter med ekstern finansiering, det aller meste fra forskningsrådene og private fond.
Men enkelte er finansiert i et samarbeid med industribedrifter.
"Ikke alle forskere følger den planen som de på forhånd har bestemt seg for når en undersøkelse går i gang. Det kan ha konsekvenser for utfallet, viser Cochrane-studier. (Foto: Colourbox)"
Gruppen hans har blant annet fått forskningsmidler fra meierienes forskningsfond i en såkalte 50-50 finansiering, hvor halvparten blir betalt av forskningsrådene mens den andre halvparten kommer fra fondet.
– Det kan oppstå interessekonflikter, og det er man oppmerksom på, påpeker han.
– Men vi går ikke inn i slike samarbeidsavtaler hvis det ikke er et emne som vi synes er vitenskapelig relevant.
Annonse
Plikt til å offentliggjøre
– Det er klart at meierienes forskningsfond vil være mer tilbakeholdne med å støtte forskning som er svært kritisk overfor meieriprodukter. De er primært interessert i positive effekter, sier han.
– Men går et universitet inn i et slikt samarbeid, så lager man en kontrakt, og da har vi som forskere plikt til å offentliggjøre resultatene, og vi kan ikke holde dem tilbake – og industripartneren kan ikke påvirke hvordan vi offentliggjør resultatene, uansett utfall, sier han.
En viktig parameter i denne sammenhengen er forskernes vitenskapelige hederlighet.
– Vi kan ikke være hederlige forskere hvis ikke vi publiserer de resultatene vi har. Vi er interessert i å få fram sannheten, poengterer Kim Fleischer Michaelsen.
Man må være to
Han forklarer at alle forsøk hvor man gir et produkt til forsøkspersoner, skal meldes til et internasjonalt register over forskningsforsøk. Her forplikter forskerne seg til å offentliggjøre resultatene.
– Og registeret holder øye med at forskerne faktisk holder det de lover, sier han.
Men forsøksregistrering er ingen garanti for korrekt og uhildet rapportering, forteller Anders W. Jørgensen.
Kravet gjelder nemlig bare fra såkalte klinisk randomiserte forsøk, hvor flere større tidsskrifter har den betingelsen at prosjektet skal være registrert i for eksempel http://clinicaltrials.gov hvis resultatene skal publiseres.
Kravet gjelder ikke for epidemiologisk forskning, som er en del av ernæringsforskningen.
Registrene skal først og fremst sikre at forskerne offentliggjør resultatene i overensstemmelse med det som var beskrevet i protokollene.
Annonse
Men det er ingen kontrollinstanser som overvåker om protokollene også offentliggjøres.
Forskere kan altså fortsatt unnlate å offentliggjøre forskningsresultater i de store tidsskriftene, samt la være å registrere protokollen og så velge å publisere i et mindre anerkjent tidsskrift.
Forskere: Ny melkebok er uvitenskapelig
Konsekvensen er at noen forskere ikke følger den protokollen som ble formulert før forskningsprosjektet ble satt i gang.
"Blir resultatene publisert når forskerne ikke finner det oppdragsgiveren håper på?"
Undersøker forskeren for eksempel ti forskjellige sammenhenger, men bare finner én, er det fristende å fokusere på den ene koblingen og glemme resten. På den måten kan et underordnet resultat få tillagt for stor betydning.
Som et eksempel henviser Jørgensen til en studie som gikk ut på å sammenligne forskeres og firmaers innrapporteringer om kommende forskningsprosjekter med de resultatene som senere ble offentliggjort.
Studien hadde sett på de ti største vitenskapelige tidsskriftene innen hjerte-, bindevev- og magetarmsykdommer.
Bare i 46 prosent av tilfellene var forsøket registrert korrekt, det vil si at forsøksmålet var klart spesifisert og registrert før forsøket ble satt i gang.
Dessuten var det 27 prosent av studiene som ikke var registrert, mens 14 prosent først ble registrert etter at forsøket var ferdig.
Mulighet til å være selektiv
– Det er kritikkverdig, sier Jørgensen.
– Det gir mulighet til å være selektiv med hvilke forskningsresultater man offentliggjør, og man kan lett framheve de positive effektene, slik at noen resultater framstår bedre enn de er. Det skjer altså en uheldig vridning, sier han.
Annonse
Dette kan være vanskelig å oppdage, spesielt for menigmann, fordi det krever at man kjenner forskningsprosjektets opprinnelige plan og har et innblikk i den kontrakten som forskere og bedrifter har undertegnet.
Det finnes eksempler på kontrakter hvor det står at forskerne ikke kan offentliggjøre forskningsresultater før sponsoren har godkjent det, forteller han.
De siste årene er de danske universitetene imidlertid blitt mer oppmerksomme på at sponsoren ikke skal ha innflytelse på resultatet og konklusjonene, og heller ikke på publikasjonen. (Se faktaboks til høyre om Dandy).
Arla ønsker objektivitet
Det danske meieriselskapet Arla er en av de bedriftene som investerer i forskning, både hos seg selv og ute på universitetene. Og spør man forskningssjef Henrik J. Andersen, så gjør bedriften mye for å unngå bias.
Han understreker at selskapet bare er interessert i å få fram sannheten.
– Vi styrer ikke forskningen. Vi ønsker full objektivitet, sier han.
Han henviser til at Arla og andre meieri er gått sammen om å opprette Mejeribrugets Forskningsfond, hvor forskere kan søke om støtte til å forske på melk.
Styre
Fondet har et styre som er sammensatt av noen få meierirepresentanter, og dessuten er det valgt ut representanter fra universitetene samt en person utpekt av et forskningsråd.
– Vi har altså et styre på linje med alle andre, og det er dette styret som behandler forskningssøknadene. Slik sikrer vi at det som kommer inn, kun blir vurdert ut fra det faglige innholdet, sier han.
Arla og de andre meieriene legger vekt på å støtte kritisk forskning. For eksempel har forskningsfondet støttet en del forskning omkring mettet fett.
– Det eneste vi ikke er interesserte i, er å skjule noe. Vi vil ha fakta på bordet. Hvis vi finner ut at det er noe som er kritisk, så gjelder det å tilpasse produktene våre, sier han.
Bruker bare godkjente resultater
Han forteller at de gjerne vil endre seg hvis det skulle vise seg å være noe å kritisere.
– Forskning må alltid skje på en fullstendig objektiv måte. Det ville ikke være troverdig hvis vi direkte gikk ut og finansierte den kritiske forskningen selv, men vi kan tillate oss å gjøre det via forskningsfondet, sier han.
På ernæringsområdet kunne det oppstå situasjoner som kanskje ikke er 100 prosent optimale for meieriindustrien, erkjenner han.
For å unngå interessekonflikter har Arla i ernæringspolitikken sin innført at bedriften kun bygger kommunikasjonen sin på objektiv og vitenskapelig basert informasjon, det vil si at de både skal ha vært gjennom en fagfellevurdering og være publisert.
Han henviser til at politikken i Europa på det medisinske området er basert på Den europeiske matsikkerhetsbyrået EFSA, hvor det også skjer en upartisk gransking av de dataene som Arla og universitetsforskerne har kommet framt til.
– Summa summarum så mener jeg vi gjør stort sett det som er mulig for å sikre upartiskheten i samspillet med universitetene og samtidig sikre at resultater ikke betyr noe for om et samarbeid fortsetter eller ikke, sier han.
