Frihet, ansvar og åpenhet i oppdragsforskning diskuteres stadig. Blant annet publiserte Kunnskapsdepartementet i juli i år en ny standardkontrakt for oppdragsforskning om åpenhet i forskning og forskningsresultater, og for et år siden utarbeidet Universitetet i Bergen ti etiske regler, som berører oppdragsforskningen ved universitetet.

Selve begrepet oppdragsforskning er heller ikke uproblematisk. I vanlig språkbruk forstås oppdragsforskning gjerne som et betalt oppdrag fra en oppdragsgiver, som ønsker å få utredet en bestemt problemstilling.

Men begrepet er mer komplekst enn som så. Vi spør rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, og administrerende direktør i Unifob AS Arne S. Svindland, hvordan opdragsforskning egentlig fortoner seg ved og rundt UiB.

- Hvordan vil dere definere oppdragsforskning?

Sigmund Grønmo:

- La meg begynne med å si at vi skiller mellom den forskningen som vi finansierer med bevilgning over statsbudsjettet og forskning som er eksternfinansiert. Det er alt fra forskning finansiert av Norges forskningsråd til mer avgrensede prosjekter finansiert av næringsliv eller andre finansieringskilder. Oppdragsforskning er en del av den eksternfinansierte forskningen, og dreier seg om å utføre et forholdsvis avgrenset prosjekt fra en bestemt oppdragsgiver utenfor universitetet.

Svindland:

- Vi kan skille mellom to former for eksternt finansiert forskning. Det finnes organisasjoner som har forskningsfinansiering som sitt formål, eksempelvis Norges forskningsråd og EU, og organisasjoner som trenger forskningsbasert kunnskap for å drive sin virksomhet på en effektiv måte, eksempelvis oljeselskaper.

- Norges forskningsråd finansierer alt fra frie prosjekter til relativt målstyrte prosjekter for bestemte områder og for bestemte grupper. Denne siste formen begynner å nærme seg den klassiske typen oppdragsforskning. Den klassiske typen oppdragsforskning vil si at en oppdragsgiver, offentlig eller privat, sender bestilling til en forskningsinstitusjon for å drive forskning over et bestemt tema.

- Hva er de mest tungtveiende grunnene for at universitetet skal ta på seg oppdragsforskning?

Grønmo:

- Vi legger vekt på den gjensidige befruktningen som kan skje mellom kjerneaktivitetene i grunnforskningen og forskningen som baserer seg på ulike typer oppdrag.

- Universitetet er i økende grad avhengig av ekstern finansiering for forskningen sin. Det vi påtar oss av oppdragsforskning er særlig de oppdragene som kan utvikles rundt grunnforskningen, som jo er vår aller viktigste oppgave.

Svindland:

- Det er to grunner. Den ene grunnen er den samme som universitetet, egenfinansiering av grunnforskning. Den andre grunnen er at det er en av universitetets samfunnsoppgaver. En av universitetets oppgaver er forskning på anmodning eller bestilling fra oppdragsgivere i samfunnet som trenger denne kunnskapen.

- For ett år siden vedtok universitetsstyret ti etiske regler for Universitetet i Bergen, som blant annet gjelder faglig frihet og ansvar. Er denne regelen blitt etterlevd i ønsket grad?

Grønmo:

- Ja, det mener jeg. Og siden du tar opp dette spørsmålet i forbindelse med oppdragsforskning, så vil jeg si det slik at universitetet ikke skal ta på seg oppdrag som ikke gir mulighet til fullt ut å etterleve de etiske reglene for faglig frihet og ansvar.

Svindland:

- Unifob AS har sitt eget sett av etiske retningslinjer. Disse er i store trekk de samme som UiBs.

- Det som kjennetegner oppdragsforskning er at oppdragsgiver bestemmer tema - ofte i diskusjon med våre miljøer - mens vi bestemmer kilder, metodikk og resultater. Dermed er det slik at oppdragsgivers ønsker grunnleggende sett går foran den enkeltes forskers valg av emne.

- De samme grunnregler gjelder imidlertid for Unifob som for UiB: kvalitet og integritet. Bryter vi disse, overlever vi ikke. Vi er akkurat som alle andre bransjer som leverer en tjeneste eller et produkt, tjenesten eller produktet må leveres med høy kvalitet. Dette er viktig å få frem, fordi av og til fremstilles det som om oppdragsgiver bestiller resultatet sammen med temaet.

- *I de etiske reglene for Universitetet i Bergen står det blant annet at «Allmennhetens tillit til universitetet er et felles gode» og «at? ansatte ved universitetet skal praktisere åpenhet, så vel utad som innad i egen virksomhet». På hvilken måte kan den eksterne oppdragsforskningen være problematisk i forhold til å etterleve denne regelen*?

Grønmo:

- Hvis vi blir bedt om å påta oss oppdrag som ikke gjør det mulig å etterleve åpenhet, så skal universitetet i prinsippet si nei til det. Vi legger vekt på å utvikle gode og sterke relasjoner til nærings- og samfunnslivet utenfor universitetet, men vi legger samtidig vekt på at disse relasjonene skal utvikles på grunnlag av bestemte prinsipper.

- Ingen skal være i tvil om at universitetet både er troverdig og uavhengig av særinteresser i samfunnet, og at det vi arbeider med er søken etter sannhet i vitenskapelig forstand.

Svindland:

- For oss er dette er dette en problemstilling som er mer aktuell enn den er for universitetet. Det er klart at vårt utgangspunkt er det samme som universitetets, men det er også klart at oppdragsgiver kan ønske at resultater ikke blir publisert, fordi det dreier seg om forretningshemmeligheter. Dette er en vurdering man må gjøre i hvert enkelt tilfelle.

- I denne bransjen må vi i utgangspunktet også være villige til å påta oss prosjekter av denne typen. Fri publiseringsrett og forskningsresultater må i hvert tilfelle veies opp mot det krav som oppdragsgiver har. Men i oppdragsforskning hvor det inngår doktorgradsarbeider, må vi være veldig nøye med at stipendiaten ikke blir skadelidende.

- Bank i bordet: Hittil har ikke dette vært et stort problem ved Unifobs prosjekter.

- Finnes det eksempler på oppdragsforskning som UiB/Unifob ikke har tatt på seg, av hensyn til etiske regler?

Grønmo:

- Ja, det gjør det. Det har vært forespørsler om oppdrag der vi har sett det slik at det kunne stille universitetets troverdighet og uavhengighet i tvil. Vi har sett på disse oppdragene som noe som var egnet til å fremme bestemte markedsføringsformål eller andre særinteresser for bestemte oppdragsgivere.

Svindland:

- Jeg kan ikke gi deg et absolutt svar, fordi jeg ikke kjenner til alle de forhandlinger og kontakter som har vært med oppdragsgivere. Jeg har ingen klare eksempler på at vi har sagt nei ut fra de etiske reglene som ble nevnt.

- Noe av grunnen til dette er av vi stort sett forhandler med store profesjonelle oppdragsgivere i privat eller offentlig sektor som sjelden vil komme med oppdrag som er uetiske ut fra de reglene vi følger.

- Hvis utgangspunkter for oppdraget er problematisk, vil vi som regel diskutere oss frem til en problemstilling eller formulering som er akseptabel både for oppdragsgiver og oppdragstaker om hvordan dette skal gjøres.