Denne artikkelen er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens meninger.

Senterpartiets utgang av den rødgrønne regjeringen markerer også et punktum for en styring av forskningssektoren som kommer til å gå inn i historiebøkene. 

Senterpartiet, et parti nærmest blottet for forskere blant sine velgere, tok over forskningsdelen av Kunnskapsdepartementet.

Det endte i flere skandaler og katastrofer.

Skandale 1: Ola Borten Moe satte fyr på Forskningsrådet

Det ble tidlig tydelig at det skulle bli baluba med Senterpartiet ved roret. Ola Borten Moe entret scenen som forskningsminister med et tydelig budskap: Festen var over. Som om det noensinne har vært fest i forskningssektoren.

Argumentet fremsto populistisk og Trump-inspirert. Å tegne et fiendebilde av forskningen, er et godt kjent virkemiddel hvis du vil øke egen støtte gjennom å så mistro. 

LES OGSÅ:

KOMMENTAR: Så lenge velgerne ikke bryr seg, kan Ola Borten Moe sette Forsknings-Norge i brann

Men det er farlig og urettferdig over en sektor som reddet oss i pandemien, og som skal redde oss igjen med nye medisiner og vitenskapelige fremskritt. En sektor som primært er befolket av ansvarsfulle og dyktige folk, men som er lett å gå etter om du vil tjene på anti-elitistiske strømninger.

Da var det opportunt for Ola Borten Moe å løse en økonomisk utfordring i Forskningsrådet, med å sparke hele styret. 

Det kunne fremstå som handlekraftig og moralsk, men for de som fulgte saken over lengre tid, var det tydelig at Forskningsrådet ble offer for langvarig politisk vannskjøtsel.

Skandale 2: Ola Borten Moes aksjekjøp

Forskningsrådet hadde i årevis advart mot den politisk styrte økonomiske situasjonen. Statsråd Moe kunne lagt skylden på tidligere regjeringer, men valgte å legge skylden på Forskningsrådet. 

Den politiske gevinsten i det kan man diskutere, men han hadde i hvert fall ingenting å tape på det. Ingen SP-velgere bryr seg om Forskningsrådet, og knapt noen andre velgere heller.

Så falt Ola Borten Moe selv etter hans personlige aksjeskandale, som vel kan sies å være en mindre skandale enn først antatt. Etterforskningen konkluderte senere at han ikke hadde innsideinformasjon på grunn av sin regjeringsposisjon. Det er bra. Men å eie store aksjeposter mens du samtidig sitter i regjering, og kan bidra til beslutninger som påvirker verdien på de aksjepostene, vitner om en dømmekraft som har et visst forbedringspotensial. 

Uansett: Avgangen banet veien for en ny Senterparti-kaptein ved roret, som skulle føre til en enda større skandale: Enter Sandra Borch.

Skandale 3: Sandra Borch var ikke jurist likevel

LES OGSÅ:

Støre om Borten Moes avgang: – En beslutning jeg støtter

Sandra Borchs inntreden ble komplett overskygget av hennes abrupte exit. Før hun gikk av, rakk hun å fronte universitetene ikke gjør nok for å svare på samfunnets behov. Men hun blir husket for noe langt verre. 

Som minister for forskning og høyere utdanning var Sandra Borch også øverste ansvarlig for jukseregelverket ved norske universiteter og høyskoler. Da det ble avslørt at hun i sin masteroppgave hadde store partier av tekstlikhet med andre masteroppgaver, var skandalen et faktum.

Det ble selvsagt forverret av det utrolige paradokset at dette var en masteroppgave i juss. Toppolitikeren som skulle holde forskere og studenter ansvarlig for å unngå juks og bedrag, med en utdannelse i faget som skal holde orden på lover og regler, hadde selv jukset for å få denne utdanningen.

Det vil gå inn i historiebøkene som en av de største politiske skandalene som ble glemt.

Skandale 4 og 5: Kysseministeren som hadde jukset og ville kutte

Les også:

Sandra Borch (Sp) går av som minister for forskning og høyere utdanning

Etter alt dette kaoset var det endelig på tide med en statsråd som sektoren faktisk ønsket seg. Mannen som hadde vært statssekretær under begge disse skandaleomsuste statsrådene, skulle endelig rykke opp. 

Oddmund Hoel, som selv er historieprofessor og tilsynelatende godt likt blant forskere, kom inn. Hvetebrødsdagene varte ikke lenge.

Hoel har gjort det til en slags paradegren å si akkurat det samme som Ola Borten Moe og Sandra Borch, men å kunne fremstå mer sympatisk og spiselig. Men politikken var den samme, og snart kom også anstrøk av skandale her også. 

LES OGSÅ:

Den nye forsknings-ministeren er ekspert på den lille istiden – tas godt imot av sektoren

Først ble den gamle saken om medlemsjuks i Mållagets ungdomsorganisasjon rullet opp på ny. Da Hoel var leder for Målungdommen på 1990-tallet, ble organisasjonen tatt i å blåse opp antallet medlemmer for å få ulovlig statsstøtte. 

Det var så lenge siden at Støre ikke tok det som noen større sak. 

Så kom den litt tullete kysse-saken. I ettertid er det mediedekningen som var det større problemet: Hoel og en kollega ble tatt i å kline på byen etter en jobbfest. Hun var i en sjefsstilling, og ingen av de involverte opplevde at situasjonen hadde noe med maktubalanse å gjøre. 

Uansett hvordan man ser på det – igjen ble forskningen trumfet av noe utenomsportslig.

Den egentlige skandalen: Kutt og manglende fokus

Alt dette har overskygget noe som er langt mer alvorlig for mange forskere. Samtidig som Senterpartiet har styrt i Kunnskapsdepartementet, har skruen blitt strammet til overfor landets universiteter og forskningsmiljøer.  

De dramatiske og kaotiske rundene rundt nytt museum for vikingskipene, vår kanskje viktigste kulturskatt, har har skapt uholdbar uro og problemer for byggeprosessen. 

Hoel har også lansert at finansieringen av sektoren skal kuttes tilbake til 2019-nivå, som er dramatisk. 

5 år med prisvekst som skal kuttes tilbake, vil innebære flere tusen ansatte som må reduseres. 

Løsningen til Hoel har vært at forskningsinstitusjonene må bli flinkere til å finne penger selv. Det kunne vært en god idé, men det er en løsning med begrenset realisme. 

Samtidig har regjeringen opptrådt på en måte som ikke akkurat har fremmet forskningens sak.

Kunst-siloer, ikke forskning

Hvilke milliardærer vil droppe kunst-siloer og jaktslott for i stedet å gi penger til forskning, hvis ikke en gang regjeringen står bak og heier på sektoren de styrer? 

I Sverige og Danmark står private gaver og fond for store andeler av forskningsfinansieringen, men ikke i Norge. Norske politikere må ta noe av ansvaret for det. Å gi til forskning er ikke spesielt populært, og det har neppe blitt mer populært under denne regjeringen. 

Det gir ikke nok offentlig heder. Å gi malerier og statuer, derimot, er storveis.

Samtidig som regjeringen initierer kuttrunder for forskningen, og signaliserer mistro og sier at institusjonene ikke gjør nok for samfunnet, satser våre nordiske naboer mer på forskning. De skjønner konkurransefordelene det gir i en stadig mer presset internasjonal situasjon.

Senterpartiet har også gjort noe bra

Senterpartiets fokus har vært et annet: Utdanning og forskning skal skje over hele landet. 

Det gir kompetansestillinger til små steder som trenger å holde på befolkningen og rekruttere flinke folk. Og det gir utdanningsmuligheter til unge folk lokalt. 

Det er folk som gjerne har forpliktelser overfor barn og foreldre, og som ikke kan flytte til en stor by for å få papirene på den jobben de kanskje allerede gjør på skoler og gamlehjem.

Det er et fullstendig gyldig politisk ståsted, og en god justering etter forrige regjerings sentraliseringsiver. 

Det er bare synd at det ikke følger med nok tiltak for også å heve kvaliteten, opprettholde internasjonaliseringen og spre kunnskapen gjennom styrking av formidlingsarbeid. 

Ikke minst burde forsknings- og utdanningsmiljøene få større tillit og frihet til forskerne i å bestemme hvor det skal satses.  Det er forskerne som vet hvor forskningsfronten ligger, ikke Senterpartiet, eller noe annet parti heller for den saks skyld.

Senterpartiets forskningspolitikk har hatt noen styrker, men skandalene har stått i veien for både oppmerksomheten og handlingene som forskningen trenger. Stadige statsrådbytter, og Senterpartiets ståsted, har stått i veien. Forskningsektoren har derfor tapt i budsjettkampen mot andre sektorer. 

Det er et valg, men det er ikke et valg å være stolt av.

LES OGSÅ:

Kjerkol måtte gå, og det tjener både regjeringen og forskningen

kommentar | aksel kjær vidnes

Ett ord gjør at folk unngår å lese om forskning

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på