Forsknings-Norge ser ut til å ha fått sin egen versjon av Donald Trump i fanget. Jo da, det er (atlanter)hav mellom mannen som gjorde karriere av å sparke folk og statsråden som sparket styret i Forskningsrådet. Men forskningsminister Ola Borten Moe har vist seg som en både triggerhappy og hardtslående statsråd.

Forskningens forsvarer?

Kraftigere symbolhandling enn å pælme et styre, uten helt å klare å forklare hvorfor, er det vanskelig å se for seg. Det er klart, dette er også hard politikk, men symbolet er tydelig.

Himmelfalne universitetsrektorer og forskere får tydelig beskjed: De har ingen innflytelse over statsråden, og det er uvant. Ingen kan lenger forvente at statsråden for forskning og høyere utdanning er forskningens forsvarer i regjeringen.

Kutt, kutt, kutt

Forholdet mellom forskningssektoren og statsrådene som har passert gjennom Kunnskapsdepartementet utspiller seg gjerne slik: En ny statsråd tiltrer, sektoren markerer tydelige forventninger, statsråden forsikrer at forskning er viktig for regjeringen og så krangler sektoren ved hver eneste budsjettfremlegging om det egentlig er noe særlig vekst til forskning eller ikke. Statsråden skiftes ut og så kommer det en ny som forsikrer at forskning er viktig for regjeringen.

Men uansett konfliktnivå ligger det en kontrakt i bånn: Statsråden kjemper for sitt budsjett og dermed for sektoren, i regjeringen.

Så kom Ola Borten Moe som sier noe annet: Dere må ta dere sammen og dere sløser. Han varslet tidlig at pengefesten var over, i den grad det noensinne har vært noen fest å snakke om.

Han har også varslet, og ser nå ut til å gjennomføre, kutt i planlagte byggeprosjekter i sektoren. Han mener prosjektene er ute av kontroll og strammer inn prosjekter som Vikingtidsmuseet, som skal huse de smuldrende vikingskipene, og NTNUs nye campus-prosjekt.

Setter ustraffet fyr på elfenbenstårnet

Og så var det Forskningsrådet. Skal vi tro Borten Moe og Kunnskapsdepartementet har Forskningsrådets styre vært i ferd med å kjøre skuta på grunn. Underskuddene ligger på rekke og rad i årene fremover. Og feilen skal være Forskningsrådets.

Men dokumentasjonen og forklaringen er mangelfull. Statsråden har ikke helt klart å sannsynliggjøre sin fortelling. Ennå, må jeg legge til. Men det kastede styret bestrider sterkt Borten Moes fremstilling.

Ifølge Aftenposten skrev Riksrevisjonen så sent som 29. april i år at den ikke var «kjent med forhold som tilsier at virksomheten har disponert bevilgningene i strid med administrative regelverk med betydning for økonomistyring i staten».

Det betyr ikke at det ikke finnes mislighold, men om Riksrevisjonen ikke finner feil, krever det en god begrunnelse å skyte med skarpt. Slik saken fremstår nå, virker det som om statsråden har valgt hardest tenkelig skyts i en situasjon som kunne hatt flere mykere løsninger.

Så hvordan kan Ola Borten Moe gjøre dette? For det første bør han jo ha rett, selv om det er tynt begrunnet så langt. Men jeg tror noe av svaret også ligger i at han kan.

Ingen forskere stemmer Senterpartiet

Se bare på Medieundersøkelsen 2022, der forskere er spurt hva de stemmer. 2,4 prosent av forskerne i undersøkelsen sier de stemmer Senterpartiet. Som politiker blir han ikke straffet for å klatre opp i elfenbenstårnet, som forskningssektoren gjerne blir omtalt som, og lage bråk.

Han kunne satt fyr på det hele og stått like sterkt (eller svakt). Det hadde knapt hatt konsekvenser for verken Borten Moe eller Senterpartiet om han så hadde avviklet hele Forskningsrådet. Få folk i Norge bryr seg noe særlig om Forskningsrådet og blant dem som gjør det, er det få Senterparti-velgere.

Harde Høyre

Sånn sett er det er vanskelig å se for seg at tidligere SV-statsråder som Tora Aasland eller Kristin Halvorsen kunne tillatt seg samme fremferd. 23 prosent av forskerne i samme undersøkelse stemmer SV. Begge fremsto som ivrige forsvarere av norsk forskning om enn med noe begrenset gjennomslag.

En av de hardeste og mest handlekraftige statsrådene for forskning de siste årene har vært høyrestatsråden Torbjørn Røe Isaksen. Under hans styre ble universitetssektoren totalforvandlet gjennom en rekke upopulære sammenslåinger, reformer og universitetsopprettelser.

Med bare 8 prosent av landets forskere blant sine velgere løper Høyre ingen stor risiko ved å være hard. Kjernevelgerne er moderat interessert i å beskytte en sektor som tydelig plasserer seg på venstresiden. Med mindre det er snakk om kritikk fra woke-ungdom som vil avkolonisere akademia, da.

Større nøtt for Støre

For Arbeiderpartiet er dette en litt større nøtt. Forskerne er gladere i Ap enn de fleste andre partier. 20 prosent stemmer på partiet, så for statsministeren kan Borten Moes fremferd være mer straffende.

Det kan kanskje forklare at Støre allerede har vært ute og varslet at han er villig til å diskutere noen av forskningsministerens kutt. Det er en underlig reaksjon fra en statsminister bare timer etter å ha lagt fram sitt eget reviderte statsbudsjett. Det kan virke som om han enten ikke har oversikt over hva forskningsministeren har funnet på eller at han for sent har skjønt at det kan være en dårlig sak for velgerne og ikke minst for et hissig lokallag i Trøndelag.

Da Støre dannet dagens regjering var Ola Borten Moe antatt å bli forsvarsminister, ikke forskningsminister. Det er nok en del som i dag skulle ønske det var en skrivefeil. Kanskje til og med Støre. Skal man først skyte spurv med kanoner, er det vel bedre at det skjer på Forsvarets øvingsfelt enn i Forskningsrådet.

les også

Rektorer ut mot kastingen av styret i Forskningsrådet: – Dette handler om tiåringer med kreftdiagnoser skal leve eller dø