- For å finne svaret på morgendagens utfordringer må vi investere i forskning i dag. I tillegg til økonomisk støtte, må også forholdene rundt tilrettelegges best mulig. Og ikke minst, det er viktig å formidle forskningen til allmennheten, og å skape interesse, sier han.

Dette er også en av hovedtankene bak Researchers' Night i dag, fredag 28. september.

Prosjektet er satt i gang av EU og har gitt gode tilbakemeldinger og positive resultater. Derfor gjennomføres det i år for tredje gang. Forskningsdagene har vært med siden starten.

Oppmuntre unge mennesker

Researchers' Night har tre formål. For det første å bringe forskerne nærmere publikum, spesielt de unge. For det andre å oppmuntre unge mennesker til å ta utdannelse og å velge seg forskningskarrierer, og til slutt å vise at land i Europa er gode steder for forskere å bo og arbeide.

- Researchers' Night foregår samtidig over hele Europa, og er en god anledning for alle til å få vite mer om forskjellige forskningsprosjekter, til å møte forskerne ansikt til ansikt og å utveksle ideer.

- Vi håper rett og slett at forskerne vil åpenbare seg som menn og kvinner som ikke bare har fantastisk spennende jobber, men også som mennesker med familier, hobbyer og lidenskaper som alle andre. Spesielt håper jeg at mange unge vil bli så inspirert av menneskene de møter at forskning er et reelt valgalternativ når de skal velge karrierevei, sier Potocnik entusiastisk.

Betydningen for dagliglivet

EUs kommissær for forskning og vitenskap, Janez Potocnik, er øverste sjef for forskning i Europa. Han har selv doktorgrad i økonomi og en respektabel politikerkarriere i hjemlandet Slovenia som Europaminister. Han var også leder for sitt lands delegasjon i medlemsforhandlingene med EU.

- Som ansvarlig for forskning i EU, er det mitt håp at befolkningen i enda sterkere grad blir klar over viktigheten av den jobben forskere gjør. Det er flere grunner til det.

En av dem er selvfølgelig å bedre den økonomiske veksten og å øke konkurransedyktigheten for hvert enkelt land og for Europa som enhet. Men det er også viktig at vi er klar over - og setter pris på - hva forskning betyr for hver enkelt av oss i dagliglivet.

Forskning er for tiden forholdsvis høyt oppe på den politiske agendaen, og det er viktig å arbeide for at den blir der. Potocnik er opptatt av at forskningspolitikk må være mer enn å dele ut penger.

For at de europeiske landene skal oppfattes som attraktive for forskere og selskaper som driver med forskning, må det legges til rette for et samarbeid på europeisk nivå, både når det gjelder utvalgte forskningsområder, å gjøre forskningsresultater tilgjengelige for alle, og dessuten gode arbeidsbetingelser for forskerne. - Vi må ikke bruke tiden deres til for mye byråkrati, mener han.

- Mer interessert enn man tror

EU-kommisæren var på vei til Svalbard sammen med blant andre vår egen kunnskapsminister Øysten Djupedal da vi fikk et kort møte med de to.

- Mitt inntrykk er at folk flest er mye mer interessert i vitenskap enn det man tror, eller som mediene kan gi inntrykk av. Mange medier har liten tålmodighet for forskning - de vil ha svar i morgen på dagens problemer, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

- Norge er rikt tilgodesett med naturressurser, men det er ingenting verdt uten forskning. Vi kunne for eksempel ikke hente opp oljen i Nordsjøen uten teknologi, basert på forskning. Min yngste sønn synes det er enormt moro å være med på Forskningsdagene og Researchers' Night, sier Djupedal.

- Arrangementer som Researchers' Night og Forskningsdagene er eksempler på arenaer der forskere og publikum møter hverandre, der forskning vises i praksis, og der spesielt barn og ungdom kan bli inspirert til et livsvalg, avslutter kunnskapsministeren.

Lenke:

Forskningsdagene