Situasjonstesting er en metode for å teste art og omfang av diskriminering på arbeidsmarkedet.

I korthet går det ut på at man iscenesetter to søkere, én med minoritetsklingende navn og én fra majoritetsbefolkningen, som deretter opptrer som om de er reelle søkere på et knippe utlyste stillinger.

Fordi metoden innebærer en telefonsamtale med arbeidsgiver, innsending av identiske søknader og eventuelt oppmøte på jobbintervju, kan man spore faktisk forskjellsbehandling.

- Unik mulighet

- Dette er en metode som gir en unik mulighet til å avdekke hva arbeidsgivere faktisk gjør i praksis, og ikke bare hva de sier at de gjør, fremhever ISF-forsker Jon Rogstad.

Sammen med Arnfinn Haagensen Midtbøen har han skrevet rapporten “Fra symptom til årsak. Metodiske utfordringer og forskningsetiske dilemmaer ved bruk av tester i studiet av diskriminering”.

Rapporten er skrevet på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), og er et resultat av et pilotprosjekt som for det første skulle redegjøre for potensialet i situasjonstesting, og for det andre lansere prosjektet for den Nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

- Vi er i pågående dialog med NESH, og endelig vedtak i saken er ikke fattet, forteller Rogstad.

- Det er likevel på det rene at vi med denne rapporten går opp nytt terreng i Norge. Så langt har metoden aldri vært benyttet her til lands, noe som skiller oss fra svært mange av de europeiske landene, deriblant våre skandinaviske naboland, fremhever han.

Effektiv, men etisk problematisk

Til tross for at metoden gir gode data, kan det også rettes betydelige innvendinger av forskningsetisk art. Og i denne rapporten er det nettopp diskusjon av forskningsetikk som settes i sentrum. Likevel er det ikke noen tradisjonell tekst om etikk.

- Man kan spørre seg hva som er mest etisk betenkelig, å bruke metoden eller å la det være – gitt at man har mistanke om det er faktisk forekommer et betydelig omfang av diskriminering og det ikke finnes gode metodiske alternativer, sier Midtbøen.

- Det faktum at metoden er benyttet noen steder og avvist andre, gjør at metoden kan bidra til å identifisere selve grensen mellom det etisk akseptable og det som ikke kan godtas, sier Rogstad.

- Spørsmålet er derfor ikke om noen mener den er problematisk eller ikke. Den er problematisk. Men det diskusjonen dreier seg om er hvorvidt det er flere forhold som taler for bruk av metoden enn mot. Det er derfor viktig å balansere argumentene mot hverandre, fremholder han.

Ikke aksjonsforskning

- I og med at etikk er lite diskutert og metoden aldri har vært benyttet i Norge, har et viktig poeng vært å sikre mest mulig åpenhet i de argumentene som er lagt fram for og imot en slik metode, forklarer Midtbøen.

Og nettopp dette ønsket har vært en sentral grunn for å publisere rapporten.

- Den skiller seg da også klart ut fra de fleste andre forskningsrapporter, i og med at vi har tatt med søknader til Nasjonale forskningsetiske komiteer (NESH), brev  vi fikk til svar og kommentar vi har gitt på svar, forteller Rogstad.

- Dette kan gjøre at framstillingen synes uortodoks rent formmessig – men forhåpentligvis oppleves den kanskje desto viktigere, sier han.

- Vi har hele tiden hatt en svært fruktbar dialog med NESH, forteller Midtbøen.

- Deres ambivalente svar tvang oss til å tenke på nytt rundt mange av problemstillingene.

- Det er viktig for oss å få frem at vi hele tiden har forankret arbeidet i etablert vitenskapelig metode og forskningsetiske spørsmål. Dette har hele tiden vært basis for våre vurderinger. Dette er ikke aksjonsforskning, fremhever Rogstad og Midtbøen.

- Vårt fokus har vært på nøkterne, forskningsetiske vurderinger og grundig gjennomgang, noe som også ble fremhevet av NESH i deres svar til oss, fremhever Midtbøen.

- For oss som forskere er det interessant å være med å se på en slik forskningsetisk grenseoppgang, som man sjelden ser i så stor grad.

- Vi er opptatt av forskerfellesskapet, og avventer videre planlegging av prosjektet ut fra hva slags utfall dette får fra NESHs side, sier Rogstad.

Mer som taler for enn mot

- Med de forbeholdene og tilpasningene vi legger opp til i denne rapporten, mener vi at det er mer som taler for enn mot å benytte situasjonstesting, sier Rogstad.

- Det ligger en grunnleggende assymmetri i makten mellom en mionoritetsperson som arbeidssøker og en majoritetsperson som arbeidsgiver, sier Midtbøen.

- Det handler slik om personvernhensyn i forhold to ulike størrelser. Å benytte situasjonstesting er ikke å forstyrre privatlivets fred, men å studere arbeidsgivere som utøver en profesjonell rolle. Vi ønsker ikke å blottstille enkeltpersoner eller enkeltbedrifter, men å få frem et mønster over diskriminering i ansettelsesprosesser, forklarer han.

- Både Institutt for samfunnsforskning (ISF) og andre forskningsmiljøer har i mange år jobbet med temaene minoritetsspørsmål og forskningsetikk, og det har vært mye debatt rundt metoder og anvendelse av disse.

- Men det er ingen metode som har vist seg like effektiv til å dokumentere omfanget av diskriminering som situasjonstesting, fremholder Rogstad.

- Det er viktig å få dokumentasjon på tenkningen rundt metode for å avdekke systematisk problematisk atferd, avslutter Rogstad.

Kilde: 

Jon Rogstad og Arnfinn Haagensen Midtbøen (2009), Fra symptom til årsak. Metodiske utfordringer og forskningsetiske dilemmaer ved bruk av tester i studiet av diskriminering. ISF-rapport 2009:2. Oslo: Institutt for samfunnsforskning