Kreftsykdommen leukemi forbindes ofte med blodkreft hos barn. Men de fleste som rammes er voksne, og spesielt i aldersklassene over 60 år. Sykdommen heter akutt myelogen leukemi.

Årlig får 120 eldre diagnosen, og som følge av eldrebølgen vil flere enn før blir rammet av sykdommen.

Målrettet behandling nødvendig

I dag er det svært vanskelig å behandle sykdommen, da de eldre pasientene risikerer å dø raskere av den intense behandlingen enn av sykdommen i seg selv.

Mange mener at den eneste måten å bekjempe akutt myelogen leukemi er ved målrettet behandling som ikke skader de friske cellene i kroppen slik som cellegift gjør.

Den målrettede behandlingen er et skritt nærmere med Nina Ånensen sitt doktorgradsarbeid; “p53 protein biosignatures in acute myeloid leukemia”. Hun disputerte i mars i år ved Universitetet i Bergen.

Genomets vokter

Proteinet p53 er et nøkkelprotein i cellenes livssyklus. Dette er proteinet som bestemmer over liv og død, som en dommer i en rettssak. Samtidig kalles proteinet genomets vokter da proteinets høyere oppgave er å beskytte DNA, det genetiske materialet i cellene, fra å ødelegges.

I cellene hvor DNA er skadet vil p53 dømme cellen til døden, og proteinet er selv dommeren som utløser bøddelproteinene.

Tidligere forskning, blant annet i Oslo og Bergen, har vist at ved mange vanlige kreftformer er det er en feil i genet til p53, som gjør at cellen ikke dømmes til døden og dør slik den skal. Det er dette som får cellene med det skadete DNAet til å fortsette å leve, dele seg ukontrollert og så utvikle seg til for eksempel kreftsvulster.

Overkjører p53

Ånensen viser i sitt doktorgradsarbeid at ved kreftsykdommen akutt myelogen leukemi fungerer proteinet p53 som det skal, men likevel overlever noen kreftceller den intense cellegiften for å leve og vokse ukontrollert. Hvordan kan dette ha seg?

- p53s signaler til cellen om at den skal dø ved akutt myelogen leukemi viser seg å bli overstyrt av sterke overlevelsessignal, eller anti-død-signaler, sier Ånensen.

Med andre ord foregår det en kamp på liv og død i cellen med skadet DNA; der p53 befaler cellen å dø, mens cellen nekter, lever videre og utvikler seg til blodkreft.

Slapp og trøtt

Det som fysiologisk skjer i kroppen ved akutt myelogen leukemi er at de hvite blodlegemene i beinmargen blir erstattet av en stor mengde umodne hvite blodlegemer. De umodne blodlegemene fungerer ikke som de skal, og resultatet blir at blodets transportoppgaver ikke kan utføres tilfredstillende.

For dem som rammes av sykdommen vil de første symptomene ofte være slapphet, tretthet, halsvondt og hyppige blåmerker i huden.

p53s biosignatur

Ånensen har videre i doktorgraden sin kartlagt hvordan p53 proteinet “ser ut” i ulike pasienter med diagnosen akutt myelogen leukemi. Det viser seg da at p53 ser ulik ut i cellene til de forskjellige pasientene.

Biosignaturen kan sammenlignes med en strekkode som er en beskjedformidler. Blant annet formidler strekkoden informasjon om alvorlighetsgraden av sykdommen til den enkelte pasient.

Muligens kan strekkoden også fortelle om behandlingseffekten og pasientens prognose en gang i fremtiden, når forskerne klarer å lese av koden bedre enn i dag.

Translasjonell medisin

Ånensens arbeid er gjort under veiledning av legen Bjørn Tore Gjertsen ved avdeling for seksjon for hematologi ved Haukeland Universitetssykehus. Gjertsen har karrierestipend fra FUGE, og Ånensen sitt arbeid er en del av et større prosjekt gruppen til Gjertsen jobber med.

Gjertsens gruppe er involvert i såkalt translasjonell medisinsk forskning. Poenget med translasjonell medisinsk forskning er å kutte gapet mellom forskningen på den ene siden og den kliniske utprøvingen av anvendelsen av forskningen på den andre siden.

Universitetet i Bergen er den forskningsinstitusjonen som satser særlig på dette i Norge, ved hjelp av blant annet generøse gaver fra filantropen Trond Mohn.

Ut av Norge

Ånensen søker nå på midler for å fortsette å avsløre hemmelighetene til p53 proteinet - genomets vokter. Og hun er ikke i tvil om at hun delvis må ut av landet for å gjøre dette.

- Ferden går trolig til Nederland der vi har et godt samarbeid med en gruppe. Deler av arbeidet med doktorgraden gjorde jeg ved Stanford University i USA, og det var et svært verdifullt opphold, sier Ånensen.

Nina Ånensen er også den aller første fullfinansierte doktorand ved Norges forskningsråds store program innenfor funksjonell genomforskning (FUGE) .

Les mer:

Gjertsens laboratorium