Gjennom samarbeidet OSS i Glåmdal – der OSS står for Oppdage, Støtte, Samarbeide – oppdages flere utsatte kvinner enn før.

– Vi er i gang med å samle erfaringer fra denne satsingen, sier koordinator for tiltaket, Hanne Holme.

– Foreløpige oppsummeringer viser at flere av mødrene har behov for oppfølgende samtaler over tid.

Studier fra Norge og andre land viser at et relativt høyt antall kvinner i varierende grad sliter med depresjon i både i svangerskapet og etter fødsel.

Spørreskjema

Jordmødre og helsesøstre i Glåmdalskommunene har fått omfattende opplæring om psykiske endringer og vansker i svangerskap og barseltid, og bruk av kartleggingsverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) – et enkelt spørreskjema om psykisk helse.

De har også lært hvordan de kan gi støttesamtaler basert på prinsipper knyttet til empatisk lytting.

Holme er selv helsesøster og ansatt ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse. De tok initiativet til samarbeidet med Glåmdalskommunene om å kartlegge og sette inn tidlig hjelp til familier og barn i risiko.

Døråpner

Når man får barn blir alt ”snudd på hodet”. Noen opplever ansvaret som overveldende. Særlig sårbare er kvinner som ikke opplever å ha nok støtte.

– EPDS fungerer som en døråpner, sier Holme.

– Gravide får anledning til å snakke om sin psykiske helse allerede i svangerskapet, og blir av jordmor eller helsesøster bedt om å svare på noen enkle spørsmål om hvordan hun har hatt det de siste syv dagene.

- Spørsmålene tar bare noen få minutter å besvare. Det er samtalen umiddelbart etterpå som er det viktigste.

– EPDS-skjemaet gis aldri ut uten at kvinnen får snakke med helsesøster eller jordmor med en gang etter å ha svart.

Liker å bli spurt

De fleste kvinner opplever store emosjonelle svingninger den første tiden etter fødsel.

Den andre samtalen gjennomføres derfor ikke før seks uker etter at barnet er født – før den tid kan svingningene være uttrykk for en naturlig tilpasningsprosess.

De man vil finne og sette inn tiltak overfor er kvinner som opplever vedvarende uro, tristhet og sterke svingninger i følelseslivet.

– Både gravide og nybakte foreldre liker å bli spurt om hvordan de har det, sier Hanne Holme.

- De er åpne. Det blir like naturlig å snakke om psykiske vansker som fysiske plager. Nå får vi vite mye mer om helhetssituasjonen til de familiene enn vi gjorde før.

- I samtalene får kvinnene selv mye oppmerksomhet, ikke bare barnets helsetilstand. De opplever å bli sett og tatt på alvor, da er vansker lettere å ta opp.

En vesentlig faktor i OSS i Glåmdal er tiltakskjeden som settes i verk. Kvinner og familier som trenger det, skal oppleve å få lett tilgjengelig hjelp så lenge det er nødvendig.

Hjelpen skal være mest mulig helhetlig og uten de vanlige hindringene mellom ulike faggrupper og mellom første- og andrelinjetjenesten.

Støttesamtaler

Det er ikke så mye som skal til.

Ukentlige støttesamtaler i åtte uker med en trenet helsesøster kan være nok for de fleste, viser en ny studie. Alvorligere psykiske vansker bør henvises videre til spesialist.

Dette dreier seg om mellom to og tre prosent av kvinner, hvor en del har hatt langvarige psykiske plager eller tidligere episoder med depresjon.

Bør kartlegges

Det er en veldokumentert sammenheng mellom mødres psykiske helse og barnets generelle utvikling og psykiske helse.

Det er forsket betydelig mindre på fedres betydning, men de studiene som fins viser at også fars psykiske helse spiller en rolle.

Spedbarnet utvikler seg i tett samspill med de nære omsorgspersonene. Derfor er det all grunn til å kartlegge og oppdage psykiske problemer hos omsorgspersonene tidlig i et barns liv, helst i graviditeten.

Da kan tiltak settes inn før barnet blir født.

– Men langt fra alle omsorgspersoner med psykiske vansker eller som er deprimerte får barn som utvikler vansker, sier Holme.

– Evnen til å være ”mentalt tilgjengelig”, å være sensitiv og responsiv for barnets signaler og behov synes å være avgjørende.

Levekår og kompetanse

Da Glåmdalskommunene ble valgt ut som et modelldistrikt, var det av flere grunner; området ligger høyere enn landsgjennomsnittet på SSBs levekårsindeks for en rekke problemer:

Antall enslige forsørgere, antall uføre, utdanningsnivå, arbeidsløshet og barnevernstiltak, for å nevne noen.

Det er påvist nær sammenheng mellom slike sosioøkonomiske faktorer og befolkningens helse. Derfor antas at forekomsten av psykiske plager er høyere i slike distrikter.

Samtidig har regionen mange fagfolk med solid kompetanse. Til tross for begrensede økonomiske ressurser har nærmere 500 ansatte på tvers av kommune- og faggrenser oppnådd svært mye.

De deltakende kommunene er Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Eidskog og Åsnes.

Samarbeidet kom i gang høsten 2007. Kongsvinger kommune er for øvrig også en av Barne- og likestillingsdepartementets modellkommuner for arbeid med barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre.

Utvikling

Effektene av satsingen gjennom OSS i Glåmdal har vært så gode at stadig nye tiltak kommer i gang for å utvikle samarbeidet. Helsedirektoratet bevilger nå midler til en psykolog i interkommunal stilling i perioden 2009-2011 – nok en pionérsatsing i denne regionen.

I Nasjonalt kompetansensettverk for sped- og småbarns psykiske helse oppleves det at interessen i andre kommuner er stor når det gjelder å ta i bruk EPDS og tilby støttesamtaler.

- Vi opplever nesten daglige henvendelser fra kommuner som ønsker å gjøre en større innsats på dette feltet, sier Hanne Holme.