Kvinner som gikk til svangerskapskontroll på helsestasjonene i bydelene Stovner, Grorud og Bjerke ble invitert til å delta i studien. Kvinnene ble inkludert i omkring uke 15 av svangerskapet.
Responsen fra de gravide var svært god, og til sammen 823 kvinner deltok i studien. Dette var 74 prosent av de inviterte, og av disse hadde 59 prosent etnisk minoritetsbakgrunn.
Det er første gang at alle gravide i et område i Norge blitt systematisk undersøkt med tanke på svangerskapsdiabetes.
Både de norske kvinnene og kvinnene fra minoritetsgruppene anses som representative for sine respektive etniske grupper. Jenum forteller at det har vært stor interesse for å være med i studien, og svært få deltakere har trukket seg underveis.
Det har lenge vært kjent at det blant etniske minoritetskvinner, særlig fra land i Sørøst-Asia, er en høy forekomst av svangerskapsdiabetes.
En ny studie bekrefter at forekomsten hos de fleste etniske minoritetskvinner er høy.
– Det mest overraskende er nok at det hos etnisk norske kvinner ser ut til å være en langt høyere forekomst av svangerskapsdiabetes enn man tidligere har vært klar over, sier Anne Karen Jenum, forsker ved Universitetet i Oslo.
Ti ganger høyere
Svangerskapsdiabetes kan påvises ved å ta en glukosebelastningstest. Etter å ha fastet fra kvelden før inntas en bestemt mengde glukose oppløst i vann. Rett før dette og to timer etterpå måles blodsukkernivået.
Testen måler kroppens evne til å omsette sukker (glukose). For å kartlegge forekomsten av svangerskapsdiabetes ble alle kvinnene i studien tilbudt glukosebelastning i uke 28 av svangerskapet.
Med utgangspunkt i WHOs definisjon av svangerskapsdiabetes har 11 prosent av etnisk norske og vesteuropeiske og 15 prosent av etniske minoritetskvinner svangerskapsdiabetes. Det er omtrent ti ganger høyere enn tall fra Medisinsk fødselsregister for 2009, som viser en forekomst på 1,4 prosent.
Reduserer risikoen med små grep
Svangerskapsdiabetes kan gi økt risiko for både mor og barn ved fødselen, blant annet fordi barnet kan få høyere fødselsvekt slik at fødselen blir vanskeligere.
Dessuten har kvinner med svangerskapsdiabetes økt risiko for diabetes type 2 senere i livet. For å forebygge dette, er det viktig å identifisere kvinner i risikogruppen.
– Man vet fra tidligere forskning at personer med høy risiko for type 2-diabetes kan forebygge eller utsette debut av sykdommen med flere år, gjennom å endre levevaner.
– Bare ved hjelp av enkle endringer i kostholdet og regelmessig fysisk aktivitet kan risikoen reduseres betydelig. Å oppdage svangerskapsdiabetes så tidlig som mulig er viktig for kvinnenes fremtidige helse, sier Jenum.
Risiko for alle etniske grupper
– Studien viser at etniske minoritetskvinner hadde klart høyere risiko for svangerskapsdiabetes etter justering for alder, antall barn og kroppsmasseindeks. Men når vi også justerte for utdanning og kroppshøyde, ble de etniske forskjellene borte, forteller Jenum.
Årsaken til at forskerne valgte å justere for faktorer som utdanning og kroppshøyde, er at kvinnenes oppvekstvilkår kan påvirke disse faktorene.
De viktigste risikofaktorene viste seg å være høy alder hos mor, å være flergangsfødende, å ha lav utdanning, å ha nære slektninger med diabetes, men også å ha lav kroppshøyde.
Disse funnene peker derfor også på at faktorer tidlig i livet øker risikoen for svangerskapsdiabetes.
Styrking av svangerskapsomsorgen
Annonse
Forsker Anne Karen Jenum. (Foto: UiO)
– Hva kan funnene i denne studien føre til?
– Hittil har forskningsresultatene vært med på å styrke svangerskapsomsorgen i de deltakende bydelene. Alle gravide kvinner blir nå tilbudt en ekstra rådgivingstime tidlig i svangerskapet og glukosebelastning omkring uke 28.
– Bydelene utvikler også ulike kulturtilpassede rådgivnings- og oppfølgingstiltak for gravide i bydelene. Dette hjelper de gravide til å opprettholde et sunt kosthold og til å være fysisk aktive, avslutter Jenum.
