Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Jeg er ikke kjent med andre spørreskjemaundersøkelser for så små barn, sier seksjonsleder Mette Ystgaard ved RBUP Øst og Sør om evalueringen av skoleprogrammet “Zippys venner”.
Ystgaard leder arbeidet med evalueringen av Zippy, som både er et fantasiinsekt og et forebyggingsprogram for å styrke barns psykiske helse og deres evner til å mestre hverdag og motgang.
Tusenvis av norske barn på barnetrinnet har pleiet omgang med Zippy på skolen. Nå er det på tide å finne ut om det lille pinnedyret hjelper barn til å utvikle sosiale evner og takle motgang.
Mange svar
Mette Ystgaard og stipendiat Solveig Holen er for tiden i gang med å analysere resultatene av spørreundersøkelsen om Zippy. Både barn, lærere og foreldre har deltatt i evalueringen.
1300 barn fra 35 skoler i Østfold, Trondheim og Bodø har fylt ut skjemaene - halvparten av dem har gjennomført Zippy-programmet, de andre utgjør kontrollgruppen.
- Vi har en svarprosent på 90, som er veldig bra, sier Mette Ystgaard.
- Vi hører også at barns synes det er gøy med spørreskjemaene, som vi har måttet jobbe nøye med. For syv-åtteåringer må man formulere seg veldig klart og tydelig. Vi må være sikre på at alle forstår det de blir spurt om.
Barna har svart på spørsmålene i en skoletime og under veiledning av lærer. Et bredt utvalg tegninger av glade, triste, skeptiske, nysgjerrige og lure dyr ledsager spørsmålene og hjelper barna til å sette ord på hvordan de har det på skolen, i forhold til venner, om de føler seg inkludert, om skoleferdigheter - og mye annet.
Dramatisk bakgrunn
Foreldrebrosjyre til "Zippys venner".
I Zippy-programmet - et internasjonalt skoleprogram for barn mellom seks og åtte år - lærer ungene gjennom ulike historier om fantasiinsektet Zippy å håndtere forskjellige følelser, konflikter og sosiale situasjoner.
I Norge har Voksne for barn ansvar for å spre det. Titusenvis av barn i mange land har gjennomført programmet. Med gode resultater, skal vi tro evalueringer fra blant annet Danmark og Litauen.
- Zippys bakgrunn er egentlig dramatisk, sier Mette Ystgaard.
- Programmet har utspring blant forskere som fant ut at selvmord økte i de fleste land i verden. En risikofaktor for selvmord er dårlig mestringsevne. Vi vet også at forebygging må begynne tidlig. Derfor ble Zippy til.
Lærere har rapportert at de i arbeidet med Zippy får øye på en del unger de ikke før har sett så tydelig.
Mens forskere i andre land har intervjuet barn i evalueringen, får de norske altså skjemaer - i likhet med de voksne. Alle har svar svært samvittighetsfullt.
- Kan dere være sikre på at ungene svarer ærlig og ikke “lurer” skjemaene?
- Det kan være en fare. Men vi kan et godt stykke på vei undersøke om svarene virker meningsfylte. Med flere informanter og mange spørsmål kan vi studere svarene i flere sammenhenger og sammenligne.
Annonse
- Vi er veldig spente på resultatene, fortsetter Ystgaard.
- Det blir interessant å se hvordan andreklassinger opplever hverdagen sin.
Kan hjelpe
Mange spørsmål skal besvares: opplever Zippy-deltakerne forandringer i sin sosiale situasjon? Og virker programmet forskjellig på ulike barn?
Med ett opplegg for hele klassen, ser det ut til at gjennomsnittsresultatene blir bedre, men hvem har hatt mest glede av Zippy? Er det de barna som har det bra som får det enda bedre? Hva om det ikke er nyttig for de som trenger Zippy mest?
- Zippy vil ikke være nok, men om programmet fungerer, kan det være en hjelp på veien hvis barna blir sett og får hjelp, sier Ystgaard.
– Og hvis vi finner at det ikke har noen nytte for de som strever, skal vi da gjøre noe annet?
Foreløpig vil hun ikke avsløre hva forskerne finner i skjemaene, men de gode gamle kjønnsforskjellene trer visstnok fram også her.
Evalueringene i Danmark og Litauen omfatter for få barn til å si noe definitivt om forskjellige grupper av barn. 1300 norske småunger kan altså gjøre en forskjell.
