Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en alvorlig muskelsvinnsykdom som årlig rammer rundt 150 mennesker i Norge.
Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en alvorlig muskelsvinnsykdom som årlig rammer rundt 150 mennesker i Norge.

Tunge folk kan ha lavere risiko for sykdommen ALS

Fett kan påvirke nervecellene våre.

Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en alvorlig muskelsvinnsykdom som årlig rammer rundt 150 mennesker i Norge.

Pasienter med denne diagnosen opplever at musklene i kroppen gradvis blir svakere. Dette skjer fordi nervecellene som har som oppgave å sende signaler fra hjernen til musklene, blir ødelagte. Tapet av nerveceller rammer hjernen, hjernestammen og ryggmargen.

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) og Ahus har funnet ut at høy BMI er forbundet med lav risiko for å utvikle ALS.

BMI, eller kroppsmasseindeks på norsk, er en måte å måle forholdet mellom høyde og vekt på.

I denne sammenhengen betyr det at risikoen for å utvikle ALS vil synke, jo høyere vekt du har.

– Vi vet i dag lite om hvilke faktorer som påvirker ALS-risikoen, annet enn en økende kunnskap om enkeltgeners betydning for ALS-utvikling, sier Ola Nakken, stipendiat ved UiO og overlege på Ahus.

– Resultatene fra denne studien gir oss god grunn til å se mer på hvordan nervecellene våre påvirkes av kroppens fettdistribusjon og stoffskifte, sier han.

Ola Nakken er klinisk stipendiat ved UiO og overlege på Ahus.
Ola Nakken er klinisk stipendiat ved UiO og overlege på Ahus.

Vektendring og ALS-risiko over tid

Studien er en såkalt kohortstudie, en metode hvor forskere følger en gruppe med mennesker over tid og ser på sykdomsutviklingen i perioden.

For å undersøke utviklingen av ALS i Norge innhentet Nakken og kolleger informasjon fra den norske tuberkulosescreeningen.

Dette var en landsdekkende studie som ble gjennomført på 1960- og 1970-tallet. Denne screeningen inkluderte også målinger av BMI.

– Ved å koble dataene fra Tuberkulosescreeningen sammen med senere helseundersøkelser, Folkeregisteret og nasjonale helseregistre, kunne vi studere hvordan BMI og vektendring hos pasientene påvirket ALS-risiko mange tiår senere, forklarer han.

Til sammen kunne forskerne følge nær 1,5 millioner nordmenn i studien på denne måten.

Unik datakilde i tuberkulosescreeningen

Ifølge Nakken har nevrologer lenge ment at ALS-pasienter virker slankere enn gjennomsnittet.

– Det har likevel vært vanskelig å påvise dette med sikkerhet. Særlig har man vært usikker på om pasientene har vært slanke også tidligere i livet, forteller han.

Studien hadde lang observasjonstid, med opptil 54 år for noen pasienter og et stort antall deltakere. Av 1,5 millioner personer var det nær 3000 som hadde gått bort på grunn av ALS.

Både lang observasjonstid og mange nok deltakere fjerner typiske svakheter ved mange kohortstudier.

– Tuberkulosescreeningen er en unik datakilde. Vi forsto at vi kunne besvare dette spørsmålet ved å bruke denne screeningen og kobling til nasjonale helseregistre, sier Nakken.

Tilbakeviser annen forklaringsmodell

En annen forklaring på sammenhengen mellom kroppsvekt og ALS-risiko kunne vært at pasienter gikk ned i vekt av sykdommen. Det har studien avkreftet.

– En observert sammenheng kunne blitt forklart av vektendring som følge av sykdommen. Altså at det var vekttap før ALS-diagnosen blir stilt. Vår studie tilbakeviste dette som hele forklaringsmodellen, forteller forskeren.

Han avviser imidlertid at studien gir grunnlag til å anbefale vektøkning.

– Generelt er risikoen for å utvikle ALS svært liten, og vi vet sikkert at vektøkning og overvekt er negativt for mange vanlige sykdommer. Noen få er arvelig belastet og har høyere ALS risiko, men hvordan kroppsmasse spiller inn hos disse genetisk disponerte er uvisst, forklarer han.

Funnet er et viktig bidrag til ALS-forskning

– Det overordnede målet med ALS-forskningen er å forebygge eller bremse ALS-utviklingen mer effektivt enn hva vi klarer i dag. Studien er således et lite, men viktig bidrag til dette målet, sier Nakken.

Han er også meget positiv til annen ALS-forskning i Norge i tiden fremover.

– For inntil få år siden var det lite forskning på ALS i Norge. Dette har nå tatt seg opp betraktelig, mye takket være pasientorganisasjonen ALS Norge. Det foregår både basalforskning, epidemiologisk forskning og i tillegg står nå en klinisk behandlingsstudie på trappene, sier han.

Referanse:

Ola Nakken mfl.: High BMI is associated with low ALS risk: A population-based study. Neurology, 2019. Sammendrag. Doi.org/10.1212/WNL.0000000000007861

Powered by Labrador CMS