Kameratskap, samhold, selvstendighet og konkret utbytte av innsatsen, er grunner til svært høy trivselsfaktor blant fiskerne. (Foto: Halvard Aasjord, SINTEF Ocean)
Kameratskap, samhold, selvstendighet og konkret utbytte av innsatsen, er grunner til svært høy trivselsfaktor blant fiskerne. (Foto: Halvard Aasjord, SINTEF Ocean)

Norske fiskere stortrives på jobben og er sjelden syke

Fiskerne er mindre syke enn befolkningen for øvrig, men mange plages med muskel- og skjelettplager på grunn av tunge tak på jobben.

Published

Om forskningsprosjektet:

Forskningsprosjektet ”Working environment and health in the Norwegian fishing fleet – challenges and health promoting factors” startet opp i 2013 og ble avsluttet i fjor. Prosjektet har blant annet resultert i de to rapportene: Fiskerhelseundersøkelsen (2016) og Arbeidsmiljø og helse i fiskeflåten – utfordringer og helsefremmende faktorer (2018).

Om sykefraværet:

I 2013 var sykefraværet i den generelle befolkningen på 5,5 %. Fiskerne hadde i samme år et sykefravær på 5,2 %

Om fiskeryrket

9000 personer er i dag registrert som heltidsfiskere i Norge. I tillegg er 1800 personer registrert som deltidsfiskere. Tall fra Fiskeridirektoratet viser at flåten består av nærmere 5500 fartøy, hvorav 3000 er under ti meters lengde.

Fiskerne står for en stor del av verdiskapningen i Norge. Å kartlegge fiskernes helse er derfor ikke bare av betydning for den enkelte fisker, men også for samfunnet vårt.

Derfor har Sintef hentet inn kunnskap om fiskernes helse, sykefravær og årsaker.

– Nå vet vi mer om fiskernes helse enn noen gang før, sier Trine Thorvaldsen, forsker i Sintef Ocean AS.

Hun forteller at det de siste tiårene har vært fokus på å forebygge ulykker, men at det ikke siden 1980-tallet har vært forsket på sammenhengen mellom fiskernes helse og arbeidsmiljø.

– Fiskerne er ikke borte fra jobb på grunn av en forkjølelse eller hodepine. Nesten alt fraværet til fiskerne er yrkesrelatert og da dreier det seg ofte om muskel- og skjelettplager.

– På tross av at de har et yrke med relativ høy risiko for ulykker og stor fysisk belastning, er de mindre syke enn befolkningen generelt, sier Thorvaldsen og tilføyer: – I tillegg svarer hele 99 prosent av fiskerne at de ofte eller alltid trives på jobben.

Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Norges forskningsråd og i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Fiskere elsker jobben sin

I undersøkelsen brukte forskerne tre ulike metoder for å innhente fakta: De hentet ut informasjon fra Statistisk sentralbyrå om 25 971 fiskere sine sykehusinnleggelser og sykemeldinger. I tillegg hentet de inn informasjon om fiskernes sykefravær og diagnoser fra Nav. Sammen ga dette forskerne et godt bilde av sykefraværet som hadde blitt meldt inn til legen.

Forskerne spurte også 1000 fiskere direkte i en spørreundersøkelse. Fiskerne hadde tilhold i ulike fylker og de fleste av dem var i aktivt arbeid. De som hadde lagt opp, fikk spørsmål om hvorfor de hadde sluttet og da var pensjon og høy alder det vanligste svaret. Til sist ble 25 aktive fiskere dybdeintervjuet om arbeidsmiljø og helse.

– Fiskerne meldte selv at de har god helse og høy trivsel, på tross av tunge, fysiske tak, forklarer Thorvaldsen.

Hoveddelen av sykefraværet deres skyldes arbeidsrelaterte skader, og her er kystfiskerne ekstra utsatt, antakelig både på grunn av akutte skader og fysisk belastning med tunge løft. Mange fiskere har også muskel- og skjelettplager på grunn av jobben. Dette er både den vanligste årsaken til sykefravær hos fiskere og deres største bekymring.

Mye støy på trålerne

Siden fiskernes sykefravær i all hovedsak er knyttet til arbeid, betyr det at også løsningen for å få ned sykefraværet ligger på arbeidsplassen.

– Nå som vi har kunnskap om utfordringene er det lettere å sette inn tiltak. Skal vi gjøre noe for å redusere plager, skader, sykefravær og frafall er det mye å hente på å redusere belastningen, sier Thorvaldsen.

Hun forteller at både Sjøfartsdirektoratet og Norges Fiskarlag, som er en av fag- og næringsorganisasjonene for norske yrkesfiskere, er svært interessert i rapportene forskerne har utarbeidet – og ønsker å jobbe for at fiskerne skal ha en så bra arbeidssituasjon som mulig.

Forskerne gjorde også undersøkelser ute på selve fartøyene, blant annet helsesjekk av fiskerne og støymålinger. 

Målingene viste at fiskerne jobber med mye støy rundt seg. 60 prosent av støymålingene oversteg lydnivået for når støyreduserende tiltak bør settes i gang.

Bør satse på teknologi som gir færre tunge løft

Men det finnes ikke én løsning som passer for alle fiskere. Fiskeflåten her til lands er nemlig svært sammensatt. På de store trålerne som fisker langt til havs, er det flere tekniske hjelpemidler og mulighet for mer rotasjon, enn på små båter. Kystfiskerne har flere tunge løft, for eksempel med å trekke store garn og opplever derfor mer slitasje og skader.

Mulige tiltak på de store trålerne kan være å sette inn flere folk og øke rotasjon på arbeidsoppgavene ytterligere. På de mindre båtene kan fiskerne selv gjennomføre enkelte tiltak.

– I tillegg til tiltak næringen kan gjøre selv, kan vi som jobber med å utvikle produkter til industrien fokusere enda mer på teknologi som avhjelper tunge løft og andre fysiske belastninger, sier forsker Trine Thorvaldsen og tilføyer: – Fisket langs kysten har vært avgjørende for å bygge nasjonen Norge, og å ivareta fiskernes helse og sikkerhet er en god investering for å sikre denne næringen en lang og god framtid.

Referanse:

 T. Thorvaldsen med flere: Arbeidsmiljø og helse i fiskeflåten - utfordringer og helsefremmende faktorer, Rapport Sintef Ocean 2018, ISBN: 978-82-14-06646-3