Den positive effekten av styrketrening for MS-pasienter er påvist tidligere, men ingen har undersøkt hva som skjer.

Det har Marius Steiro Fimland nå gjort i sitt doktorgradsarbeid ved NTNU.

Målingene viser at treningen slår direkte ut i økt nevral signalstyrke. Dette er svært gode nyheter for MS-pasienter:

Det er nettopp nervesystemets svekkede evne til å sende signaler til musklene som fører til at MS-pasientene får nedsatt muskelstyrke, og dermed redusert funksjonsevne.

Autoimmun

Multippel sklerose er en autoimmun sykdom som rammer sentralnervesystemet. Immunforsvaret angriper et fettlag, myelinet, rundt nervetrådene.

Dermed svekkes nervenes signalstyrke, og musklene får ikke de beskjedene de skal ha.

Sagt på fint: En MS-pasient har nedsatt evne til å rekruttere og fyre motoriske enheter. Det er først og fremst muskelstyrken i beina som blir rammet. Reduksjonen varierer vanligvis fra 30 til 70 prosent.

Vil anbefale

Steiro Fimland har gjennomført en studie på pasienter ved MS-Senteret Hakadal. Der ble en gruppe pasienter nøye målt før og etter en treukersperiode. Resultatene er oppløftende.

Steiro Fimland festet måletråder på pasientene, og målte nervesystemets evne til å aktivere musklene ved å måle nerve-muskelaktivitet og elektrisk stimulerte reflekser før og etter tre uker med tung styrketrening.

Etter hvert som prosjektgruppen gjennomførte programmet med maksimal styrketrening, økte nervesignalene i styrke. For enkelte av pasientene var økningen så stor at spinalrefleksen lå innenfor normalverdien hos friske personer.

Resultatene skilte seg svært tydelig fra kontrollgruppen som gjennomførte standard rehabiliteringsprogram.

– Konklusjonen vår er at maksimal styrketrening gir økt nevral signalstyrke. Derfor kommer vi til å sende ut anbefaling til alle rehabiliteringssentre om at de inkluderer slik trening i programmene sine, sier Steiro Fimland.

Samtidig understreker han at funnene er basert på et treukers program. Videre studier trengs for å undersøke langtidseffekten.

Benpress

Maksimal styrketrening er ikke det samme som trim. Steiro Fimland forklarer:

– Styrketrening involverer gjentatte frivillige muskelkontraksjoner med en vektbelastning som er større enn det man møter i dagligdagse situasjoner. Inntil seks repetisjoner er vanlig i maksimal styrketrening.

– Et viktig poeng er at økt vektbelastning er mer effektivt enn mange repetisjoner.

Siden MS-pasientene først og fremst er svekket i beina, ville for eksempel benpress gi stor gevinst og ble derfor brukt.

Øvelsen gikk ut på å presse så raskt og hardt som mulig til benet var strakt. Når man fokuserer på å presse så raskt og hardt som mulig, får man bortimot full aktivering i nervesystemet.

Pasientene gjennomførte 15 styrkeøkter, én fot om gangen, fire repetisjoner i fire serier med to minutters mellomrom. Etter hvert som muskelstyrken økte, økte også motstanden.

Bakgrunn:

Marius Steiro Fimland forsvarte doktorgraden sin ved NTNU på tampen av fjoråret. Tittelen på avhandlingen var ”Chronic and Acute Neural Adaptations to Strength Training”.