Gentesting kan gjøre oss sykere

Innen ti år vil trolig alle få hele arvematerialet sitt undersøkt. Tanken er at det skal gjøre oss friskere, men det kan også gjøre oss sykere, mener forsker.

Published
Folk får kartlagt genene sine for å finne mulig risiko for sykdommer. (Foto: (Bilde: Istockphoto))
Folk får kartlagt genene sine for å finne mulig risiko for sykdommer. (Foto: (Bilde: Istockphoto))

Persontilpasset medisin. Du kan like godt lære deg begrepet først som sist.

For Persontilpasset medisin, som er å kartlegge sammenhengen mellom gener og sykdom for en best mulig behandling, er på full fart inn i det norske helsevesenet.

Dette vil innebære økt bruk av gentester, og på Christiekonferansen den 25.april holdt Torunn Fiskerstrand foredrag om nytte og risiko knyttet opp til dette.

Hun er overlege ved Haukeland universitetssykehus og forsker ved Universitetet i Bergen.

Som introduksjon til foredraget ble filmen om diabetes-syke Therese (12) vist.

Hovedpersonen Therese har fått et nytt og bedre liv med Persontilpasset medisin. Fiskerstrand konsentrerte seg imidlertid mest om utfordringene slik medisin kan føre med seg.

– Innen ti-femten år tror jeg alle som er i kontakt med helsevesenet vil få hele arvematerialet sitt undersøkt, sier Fiskerstrand, som leder Norsk forening for medisinsk genetikk.

– Rett og slett fordi det blir billigere og enklere å undersøke alle genene våre på en gang, enn å undersøke ett gen om gangen.

Torunn Fiskerstrand. (Foto: UiB)
Torunn Fiskerstrand. (Foto: UiB)

Legene kan så hente ut den informasjonen de trenger om visse gener for å gi deg og meg bedre behandling.

Friske mennesker kan føle seg syke

Hun mener sykeliggjøring kan bli resultatet dersom helsevesenet er ukritiske med tanke på hvilken, og hvor mye risikoinformasjon, de henter ut fra vårt arvemateriale.

Hun peker på at vi alle er bærer av noen sykdomsgener.

– Det finnes de som mener at vi bør få kunnskap om alle våre risikogener for å kunne forebygge sykdom. Men hva skal slik forebygging bestå i?, sier Firskerstrand.

Livsstilsendringer er vanskelig for de fleste, og hun mener resultatet kan bli at mange friske mennesker blir satt på forebyggende medisiner og må gå i jevnlige kontroller for å overvåke sykdomsutvikling.

– Det er svært viktig med gode retningslinjer for hvilken informasjon helsevesenet kan undersøke, og gi folk, om deres gener, sier hun.

Ikke forberedt på persontilpasset medisin

I dag sikrer Bioteknologiloven at en person skal få genetisk veiledning før en gentest som kan påvise risiko for sykdom.

Om ytterligere retningslinjer er nødvendig vil komme frem i en nasjonal utredning om persontilpasset medisin, som skal ligge på helseministerens bord i juni.

Rapporten vil ta opp hva som blir de største utfordringene med tanke på den medisinske revolusjonen vi nå står overfor.

– Verken helsevesenet, eller befolkningen, er forberedt på hvordan de skal håndtere økt bruk av gentesting, sier Fiskerstrand.

– Per i dag har vi hverken hodene, eller infrastrukturen, som trengs for å håndtere og tolke store mengder data om folks arvemateriale.

Hun mener det trengs et stort kunnskapsløft.

– Vi trenger å bevisstgjøre befolkningen om hva det innebærer å få vite om sine genetiske risikofaktorer, slik at de selv kan velge hvilken risikoinformasjon de ønsker å hente ut fra sitt arvemateriale.