Forskere har lenge antatt at immunforsvaret kan hindre utviklingen av kreft. Likevel har ingen klart å vise hvordan.

Nå har forskere ved Universitetet i Oslo funnet en forklaring på hvordan dette skjer. Forskningsresultatene ble premiert med et førstesideoppslag i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Immunity.

- Vi har nå fått en viss forståelse for hvordan en bestemt type immuncelle angriper kreftceller. Arbeidet vårt er en milepæl i forskningen om hvordan immunapparatet gjenkjenner og bekjemper kreft, forteller postdoktor Alexandre Corthay ved Institutt for immunologi på Universitetet i Oslo og Rikshospitalet.

Sammen med professor Bjarne Bogen har han brukt fire år på arbeidet.

Forskningen deres kan føre til at legene i fremtiden kan bruke immunforsvaret til å behandle kreft.

Øyeblikkelig motangrep

Forskerne har jobbet ut ifra den hypotesen at absolutt alle mennesker kan ha tilløp til kreft, men at immunforsvaret eliminerer disse kreftcellene prompte. De siste årene har denne teorien fått økt interesse.

- Kanskje er det slik at det bare blir dannet noen få kreftceller før immunforsvaret går til motangrep og dreper kreftcellene. Problemet er at det er vanskelig å studere noe som oppstår, ikke er synlig og så blir forkastet, forteller Bjarne Bogen.

Forskerne har derfor gjenskapt det samme krigsscenariet i en helt spesiell type genmanipulerte mus med så mange kreftceller og immunceller at det er mulig for forskerne å observere kampen.

- Med den nye metoden vår kan vi studere hvilke kreftceller som blir forkastet av immunsystemet. Slåsskampen skjer i et tidlig stadium. Enten vinner immunforsvaret eller kreftcellene.

- Kampen er avhengig av hvor mange soldater som er på hver sin side av slagmarken. Hvis immunforsvaret ikke klarer å forkaste kreftcellene innen to uker, mister det evnen.

Kreft i fast form

Bogen og Corthay har utviklet en ny metode og injiserer kreftcellene i en spesiell type gelé som er flytende i lav temperatur, men som omdannes til fast form ved 37 grader. Når den kalde geleen sprøytes inn under huden til musen, blir geleen fast slik at kreftcellene blir liggende i en solid masse.

- Da er det lett å finne igjen kreftcellene ved å snitte i huden. Vi vet at kreftcellene er der. De vokser noen dager inntil immunforsvaret vinner. Med den nye teknologien kan vi altså studere hva som skjer i dagene frem til kreftcellene blir forkastet.

- For det er nettopp det som har vært et generelt problem i immunologien, at ingen har studert hvordan immunforsvaret klarer å kvitte seg med kreftcellene, forteller Alexandre Corthay.

Selv om Bogen og Corthay har studert kampen mellom en bestemt type T-hjelpecelle og en bestemt type kreftcelle, mener de at oppdagelsen deres er generelt gyldig.

- T-hjelpecellene kan derfor være viktige i kreftbehandlingen, konkluderer professor Bjarne Bogen ved Institutt for immunologi ved Universitetet i Oslo.

Les hele saken i Apollon