De som var negative til forbudet mot røyking inne på serveringssteder før loven kom mener oftere at forbudet har betydd færre gjester og lavere omsetning, sammenlignet med de som var positive til loven.

Salgstall har vist at det norske forbudet mot røyking inne på serveringssteder, som ble iverksatt i juni 2004, ikke har påvirket bransjen negativt.

– Studien viser at det er en klar sammenheng mellom hva de ansatte mener at røykeloven betyr for omsetningen og deres holdninger til loven før den kom, sier Sirus-forsker Ingeborg Lund.

Hun står sammen med forskningsleder Karl Erik Lund bak studien.

– Rapportering fra ansatte bør derfor ikke brukes som et mål på hvilken økonomisk effekt forbudet faktisk har hatt, sier Ingeborg Lund.

Færre kunder mener flertallet

Flertallet av de ansatte i bransjen mener at forbudet ga færre kunder. 56 prosent av dem mente at røykeforbudet hadde ført til enten en stor reduksjon eller noe reduksjon i antall kunder.

Etter å ha justert for demografiske og røykerelaterte variabler, viste resultatene at en negativ innstilling til røykeforbudet fra før det inntrådte, innvirket signifikant på sannsynligheten for å rapportere en negativ økonomisk konsekvens av røykeforbudet etter at forbudet hadde trådt i kraft.

I studien har et tilfeldig utvalg av 516 ansatte ved skjenkesteder rapportert om sin holdning til forbudet mot innendørs røyking kort tid før det trådte i kraft.

Ett år senere uttrykte de samme respondentene sin oppfatning om endringene i kundetilstrømningen ved deres arbeidsplass, ifølge studien.

Referanse:

Ingeborg Lund & Karl Erik Lund: Post-ban self-reports on economic impact of smoke-free bars and restaurants are biased by pre-ban attitudes. A longitudinal study among employees, Scandinavian Journal of Public Health, July 4 2011, doi: 10.1177/1403494811414245