Mange korsbåndopererte får leddsykdom

Over halvparten av dem som opererer korsbåndet får leddsykdommen artrose 10–15 år etter inngrepet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Korsbånd

Korsbånd er et leddbånd som finnes inne i kneleddet. Korsbåndet skal støtte og stabilisere kneet. Det er to korsbånd, det fremre og det bakre.

Det fremre korsbåndet skal blant annet hindre at leggbenet sklir framover i forhold til lårbenet. Det bakre hindrer at leggbeinet skal gli bakover.

(Kilde: NHI)

Artrose

Artrose er den vanligste og mest utbredt revmatiske leddsykdommen. Utbredelsen av artrose i den vestlige verden, gjør at den i dag betegnes som en av de store folkesykdommene.

Artrose er hyppigst fra 45-50 års alder og oppover. Artrose er vanligst i hofter, knær og fingerledd, men kan forekomme i alle ledd i kroppen.

(Kilde: Norsk revmatikerforbund)

“Røk korsbåndet – sesongen spolert”. Korsbåndsskader er fast innslag på sportssidene.

Ikke rart når man vet at korsbånd (se faktaboks) har spolert en rekke mesterskap, og satt en stopper for lovende idrettskarrierer.

Kneskader er en av de vanligste idrettskadene, og skader på korsbåndet er en av de hyppigste kneskadene. Spesielt i fotball, håndball og alpint.

Men korsbåndskader er langt fra et toppidrettsproblem. Det er også utbredt blant mosjonister. Hvert år får cirka 4000 nordmenn korsbåndskader, ifølge Korsbåndsregisteret.

Halvparten får sykdom

Korsbåndskader og andre kneskader øker også risikoen for artrose, som er en leddsykdom der brusk- og benstrukturer i kneleddet gradvis ødelegges og endres (se faktaboks).

I sin ferske doktorgrad har høgskolelektor Britt Elin Øiestad ved Høgskolen i Oslo fulgt 258 pasienter 10–15 år etter korsbåndoperasjonen.

Hun har sett på slitasjeforandringer og knefunksjonen over tid hos folk som er operert for korsbåndskader.

Høgskolelektor Britt Elin Øiestad har i sin doktorgrad sett på slitasjeforandringer og knefunksjon hos folk som er operert for korsbåndskader.

Studien hennes viser at over halvparten av korsbåndopererte utviklet artrose 10–15 år etter operasjonen, men de fleste fikk bare en mild form av sykdommen, og hadde god funksjon i kneet.

Bare de som fikk alvorlig artrose hadde smerter, dårligere knefunksjon og redusert livskvalitet.

Redusert livskvalitet

Sykdommen kan føre til smerter og dårlig funksjon i dagliglivet, og i verste fall må man sette inn i protese i kneet.

Mange får også redusert livskvalitet på grunn av sykdommen.

Artrose er en alderssykdom, men i denne studien er utvalget korsbåndopererte mellom 30 og 50 år, og gjennomsnittsalderen er 39 år. Over 80 prosent ble skadet gjennom idrett.

Alder øker risikoen

Studien viser at pasienter som både har korsbåndskade og meniskskade, er særlig utsatt for artrose.

Risikoen øker også desto høyere alder pasienten har når han eller hun blir operert.

– Hvorfor det er slik, vet vi ikke. Men det kan kanskje forklares av at kroppen henter seg lettere inn igjen når man er 25 enn når man er 40 år, sier Øiestad.

Øiestad finner ingen sammenheng mellom muskelstyrke i tidlig fase etter operasjon og økt risiko for artrose.

– I motsetning til hva man tidligere har antatt, så øker ikke det at du er svak risikoen for artrose, sier Øiestad, som mener det er altfor lite forskning på dette området.

Må forebygge

Studien viser også at operasjon av korsbåndskader ikke forebygger artrose.

Det betyr at man må fortsette arbeidet med å forebygge, og ha spesielt stor oppmerksomhet på forebygging av meniskskader.

Studien viser også at noen pasienter fikk redusert styrke to år etter inngrepet, noe som igjen påvirket hvordan de ble 10-15 år etter operasjonen.

– I dag følger vi bare opp pasientene opptil ett år etter operasjonen, men forskningen viser at vi bør følge dem enda lenger etter inngrepet, sier Øiestad.

– Det kan se ut som om pasientene sendes for fort tilbake til idrettsbanen etter operasjonen, sier hun.

Bakgrunn:

Øiestads doktorgrad er avlagt ved Medisinsk Fakultet ved Universitetet i Oslo og Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR).

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS