• Brystkreft er den kreftsykdommen flest kvinner i verden rammes av.
• I 2007 ble det diagnostisert 2761 nye tilfeller i Norge ifølge Kreftregisteret. Mange får diagnosen i yrkesaktiv alder.
• Tidlig diagnostisering og behandling gjør at flere overlever; 86 prosent lever fem år etter at de mottok diagnosen.
• Nye behandlingsformer har gitt flere bivirkninger, som kronisk tretthet (fatigue), konsentrasjonsproblemer, nedsatt skulderbevegelighet, vektoppgang, lymfødem og økt forekomst av angst og depresjoner.
Kilder: Kunnskapssenteret og Kreftregisteret
Om rapporten
• Fagpersoner innen onkologi, fysioterapi, fysikalsk medisin, fysisk aktivitet og psykososiale intervensjoner har vært med.
• Oppsummeringen gjelder rehabiliteringstiltak rettet mot brystkreft uten spredning.
• Tiltakene som ble undersøkt var fysioterapi, fysisk aktivitet, psykososiale tiltak, ernæring, komplementære tiltak og sammensatte tiltak.
• I alt ble 46 randomisert kontrollerte studier av middels eller høy kvalitet inkludert i oppsummeringen. Over halvparten er gjort i USA eller Canada; ingen i Norge.
• Studiene ble inndelt etter om pasientene fikk rehabilitering under eller etter den primære kreftbehandlingen med cellegift og stråleterapi.
Det viser en ny oversikt over internasjonal forskning på effekten av ulike rehabiliteringstiltak. Oversikten er laget av Kunnskapssenteret på oppdrag fra Helse Midt-Norge.
Store framskritt i behandlingen av brystkreft gjør at flere overlever sykdommen, men også at flere lever med ettervirkninger.
Mange kvinner får brystkreft i yrkesaktiv alder, og en del av dem sliter med langtidsvirkninger som gjør at de ikke klarer å vende tilbake til yrkeslivet.
Derfor er det viktig at helsetjenesten kan tilby rehabiliteringstiltak som er dokumentert virksomme.
Fysisk trening er viktig
Utredningsgruppen bak rapporten konkluderer altså med at fysisk trening øker livskvaliteten og reduserer kronisk tretthet eller fatigue.
- Våre resultater tilsier at vi har bedre dokumentasjon for tiltak som er gitt etter primærbehandlingen, mens vi ennå ikke kan konkludere om effekten av tiltak gitt under primærbehandlingen, sier forsker og prosjektleder Lene Kristine Juvet fra Kunnskapssenteret.
- En annen viktig observasjon er at fysisk trening ikke virker inn på utviklingen av lymfødem. Men det trengs mer forskning som kan belyse hva treningsaktiviteten bør inneholde, når den bør skje og hvor lenge den bør vare. Kognitiv terapi kan være viktig
Lene Kristine Juvet.
Kognitiv atferdsterapi etter kreftbehandlingen ser også ut til å bedre livskvaliteten hos brystkreftpasienter. Derimot spriker resultatene for slik terapi gitt under kreftbehandlingen.
Det er også begrenset dokumentasjon på effekten av andre psykososiale tiltak for brystkreftpasienter.
- Det er vanskelig å sammenlikne resultatene fordi det er brukt mange ulike typer spørreskjemaer i studiene, forklarer Juvet.
Trengs mer forskning om fysioterapi
Oversikten viser at det fortsatt er usikkert om manuell lymfedrenasje gir noen ekstra virkning mot lymfødem og stive skuldre enn bare generell fysioterapi og kompresjonsbandasje .
Dokumentasjonen fra tre studier tyder på at det ikke spiller noen rolle om fysioterapien gis rett etter kirurgi eller flere uker etter.
Utilstrekkelig dokumentert
Flere studier gjelder rehabiliteringstiltak innen ernæring, komplementær behandling og sammensatte tiltak.
Enkeltstudier viser lovende, men utilstrekkelig dokumentert effekt om viktige spørsmål i rehabiliteringen av brystkreftpasienter. Men det er fortsatt lite kunnskap som kan veilede ved valg av tiltak her for å rehabilitere brystkreftpasienter.
- Trolig er det tiltak som mange kan ha nytte av, men vi mangler altså god forskning som viser dette, sier Juvet.
Annonse
Forsømt forskningsfelt
Bare i noen få av studiene som inngår i oversikten er det med pasienter som har gjennomgått de nye og lange behandlingsformene som gis til dagens brystkreftpasienter.
Det er i det hele tatt en slående kontrast mellom de små og spredte studiene som fins innen rehabilitering og den brede internasjonale forskningen innen behandling, og som har bidratt til de store framskrittene der.
- Kanskje er et enda bredere samarbeid over landegrensene for studier også på rehabiliteringstiltak en vei å gå for å få til større studier, sier Juvet.
Kilde:
Juvet, LK, Elvsaas I-K Ø, Leivseth G, Anker G, Bertheussen G F, Falkmer U, Fors EA, Lundgren S, Oldervoll LM, Thune I, Norderhaug I N. Rehabilitation of breast cancer patients. Rapport Nr 2-2009. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2009.
