Debatten om det norske sykefraværet har blitt en hodepine for landets politikere. Det er bred enighet om at fraværet er for høyt, mens forskerne leter etter årsaksforklaringer. 

Men hva med alle dem som møter opp på  jobb selv om de er syke? Det såkalte sykenærværet er det ikke mange som snakker om. 

Nå har en gruppe forskere fra Norge og Sverige undersøkt nettopp dette. Studien ble gjennomført blant 3312 langtidssykmeldte svensker og nordmenn mellom 20 og 60 år. Deltakerne i studien hadde vært hjemme fra jobben mer enn 30 dager og svarte på 120 spørsmål om hva deres erfaringer med arbeid og sykefravær var.

Ett av temaene i undersøkelsen var sykenærvær.

Trosser sykdommen

Det viser seg at 80 prosent av nordmennene og 67 prosent av svenskene rapporterer at de i året før sykemeldingen hadde gått på jobb selv om de egentlig skulle ha meldt seg syke.

Forsker Vegard Johansen ved Østlandsforskning har sammen med kolleger fra Stockholms Universitet og Høgskolen i Lillehammer sett nærmere på årsakene til at de ansatte trosset sykdommen og gikk på jobb.

- Svenskene har oftere økonomiske grunner for å møte opp på jobben. 35 prosent av dem oppgir at de ikke hadde råd til å sykmelde seg. For nordmenn gjelder dette kun 15 prosent, forteller Johansen.

Forskerne mener dette kan ha med sykefraværsordningene å gjøre. I Norge får arbeidstakere full kompensasjon fra første dag mens de i Sverige får 80 prosent av lønnen fra den andre dagen. Svenskene sier oftere at de er redde for å miste jobben sin.

Nordmenn er glade i jobben

Nordmenn har derimot positive grunner for sykenærvær. 53 prosent sier de går på jobb selv om de er syke fordi de er glade i arbeidet. I Sverige svarer 34 prosent bekreftende på dette spørsmålet.

Mange av nordmennene mener også at det å gå på arbeid virker positivt på helsa (31 prosent) mens svenskene har mindre tro på dette (9 prosent). I begge land oppgir omlag halvparten av deltakerne at en viktig grunn til at de trosser sykdommen og møter på jobb, er at de ikke ønsker å belaste arbeidskollegene.

Forskerne mener det er viktig å se på årsakene til sykenærvær fordi sykeforsikringsordningen er bygd på prinsippet om at «den som er frisk er på arbeid og den som er syk er borte fra arbeid med sykepenger».

Men aksepten for sykefraværsordningen kan reduseres om mange som er friske velger å ikke jobbe eller mange syke velger å være på arbeid. 

Kvinner tar mer hensyn til kolleger

Ifølge den nye studien rapporterer kvinner og menn sykenærvær omtrent like ofte.

- Men det er en høyere andel kvinner som viser til hensynet til arbeidskolleger som grunn for sykenærvær sammenlignet med menn, sier Johansen.

Forskerne har også gjort en studie blant 2500 norske og svenske ansatte som ikke er langtidssykmeldte, men som for tiden er i arbeid.

I denne gruppen er andelen som praktiserer sykenærvær omtrent halvparten og lik i de to landene. Men også i denne gruppen rapporterer svenske sysselsatte oftere økonomi som begrunnelse for å ikke melde seg syke, mens nordmenn oftere viser til arbeidsglede, stolthet og helsefordeler. 

Lurere å holde seg hjemme?

Ifølge Johansen har forskningen på sykenærvær hatt ulike tilnærminger avhengig av hvilke land forskningen foregår i. 

I Amerika har det for eksempel vært mange studier på om og i hvilken grad sykenærværet påvirker produktiviteten. 

I Nord-Europa har hovedvekten av forskningen diskutert hvilke forhold som øker risikoen for sykenærvær og sammenhenger mellom sykenærvær og helse. 

Flere studier viser for eksempel at omfattende sykenærvær kan føre til dårlig helse og fremtidig høyt sykefravær. 

Johansen understreker imidlertid at det ikke uten videre er slik at tidlig fravær alltid er best.

- I noen tilfeller kan sykenærvær være positivt for helsa. Avventende sykemelding kan for eksempel være en klok strategi, og er basert på ideen om at i noen tilfeller er det bedre for den som er syk å være i tilrettelagt arbeid enn passivt å være hjemme, sier han.

Undersøkelsene er gjort i forbindelse med prosjektet “Social factors contributing to sickness abscense” (SOFAC), støttet av Norges Forskningsråds sykefraværsprogram.

Referanser:

Marklund, S., Aronsson, G., Johansen, V. & Solheim, L. (2014). Previous sickness presence among long-term sick-listed in Norway and Sweden: A retrospective study of prevalence and self-reported reasons. International Journal of Social Welfare, p. 1-12 (early view).

Johansen, Vegard; Aronsson, Gunnar; Marklund, Staffan. (2014) Positive and negative reasons for sickness presenteeism in Norway and Sweden: A cross-sectional survey. BMJ Open. volum 4 (2).