– Jeg tror vi vil bli mer bevisste på å spise mat det er sesong for, kjøpe mer nærprodusert og spise mindre animalske produkter, sier NMBU-forsker Marina Elisabeth Aspholm. (Foto: Gisle Bjørneby)
– Jeg tror vi vil bli mer bevisste på å spise mat det er sesong for, kjøpe mer nærprodusert og spise mindre animalske produkter, sier NMBU-forsker Marina Elisabeth Aspholm. (Foto: Gisle Bjørneby)

– Vi kan bidra ved å endre matvaner

– Forbrukerne står på toppen av matverdikjeden og kan stå sammen om å kreve en omstilling til en grønnere og mer miljøvennlig matproduksjon, sier matforsker Marina Aspholm.

Publisert

Dette er «Det grønne skiftet»

Norge står foran det som omtales som et grønt skifte.

Vi har mange muligheter til å utvikle landbruk, havbruk og skogbruk til å bli en motor i det grønne skiftet.

Svaret ligger i bioøkonomien. Vi har overflod av biologiske ressurser som kan utnyttes i bærekraftige kretsløp i produksjon av mat, energi og produkter.

Det kan gjøre oss mindre avhengig av oljen. 

I denne artikkelserien har vi utfordret forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til å fortelle hvordan bioøkonomien er med på å forme deres forskerhverdag.

Veterinæren: Avler fram morgendagens kyr

Juristen: – Jussen må endres

Utviklingsforskeren: – Må se på motivene bak

Økonomen: Kalkulerer våre grønne valg

Energiforskeren: Fornybart og robust

Forskeren i husdyrernæring: Tryller med trær, alger og gras

Naturforvaltningsjuristen: Kystsone for folk, fisk og energi

Virusforskeren: – Det grønne skiftet bør være blått

Skogforskeren: – Vi vil se store endringer i skogbruket

Turistforskeren: – Kan endre folks reisevaner

Matforskeren: – Vi kan bidra ved å endre matvaner

Akkurat som vår avhengighet av olje har påvirket mange sektorer, så vil det grønne skiftet skape muligheter og utfordringer. I denne serien har vi utfordret forskere ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til å fortelle hvordan bioøkonomien er med på å forme deres forskerhverdag.

Førsteamanuensis Marina Aspholm forsker på bakterier i mat som har påvirkning på tarmhelse og kan medføre sykdommer.

– Hvorfor er din forskning viktig for det grønne skiftet?

– Vi skal sikre trygg og sunn mat til opp imot ti milliarder mennesker innen 2050. Samtidig skal vi gjerne gjenopprette skader vi allerede har påført miljøet. For å gjennomføre en grønn omstilling i matproduksjonen, og samtidig sikre en økt produksjon av mat, må vi få bedre utnyttelse av råvarer, forhindre svinn av mat og se til at matavfall blir en ressurs.

– Trygg mat er et vesentlig grunnlag for god folkehelse. Sykdomsfremkallende bakterier, virus, parasitter og muggsopp kan overføres til mennesker gjennom mat og vann. For å utvikle mer bærekraftig matproduksjon må vi sørge for å sikre at maten er trygg og unngå risiko i alle trinnene i verdikjeden fra jord til bord.

– Kontroller i en intensivert matproduksjon krever kontinuerlig oppmerksomhet og årvåkenhet, og vi forskere skal ha god kunnskap om hvordan mikrober oppfører seg i verdikjeden. I tillegg trenger vi kunnskap om i hvilken grad forbruker vil bli eksponert og påvirket av disse farene på kort og lang sikt.

– Som mikrobiolog studerer jeg blant annet hvordan bakterier overlever produksjonskjeder i mat og hvordan de forårsaker sykdom hos mennesker. For lite kunnskap om bakteriene og for lite kontroll i produksjon, hos utsalgssteder og spisesteder øker risikoen for at en krise oppstår. En krise resulterer ikke bare i sykdom og i verste fall tap av liv, men forbrukerne mister tilliten til berørte produkter og produsenter. Dette fører til store økonomiske tap for næringsmiddelindustrien og samfunnet.

– Sett fra ditt ståsted, hvilke endringer tror du blir viktige i tiden fremover?

– I Norge har vi en god kontroll på klima, befolkningsvekst, matsikkerhet og mattrygghet, men vi bør bidra i den globale dugnaden som en grønn omstilling krever. Matsikkerhet – mat til alle – og trygg mat krever et felles engasjement langs hele verdikjeden fra primærprodusenten til forbruker.

– Forbrukerne står på toppen av matverdikjeden og kan stå sammen om å kreve en omstilling til en grønnere og mer miljøvennlig matproduksjon. Bevisstheten hos folk flest om at det må en endret forbrukeratferd til, tror jeg vi vil se fremover.

– Vi kaster mye spiselig mat i industrialiserte land. Veldig mye blir kastet før det rekker å nå forbruker, blant annet fordi det ikke ser pent nok ut: En agurk med feil bøy eller en banan med svart flekk går rett i søpla. Dette avfallet må vi finne løsninger for. Vi kaster også mye mat hjemme. Her kan hver enkel av oss bidra med enkle tiltak som å planlegge innkjøpene og måltidene, og å kontrollere temperaturen i kjøleskapet slik at maten holder seg bedre.

– Mange trenger også mer informasjon om når vi kan spise mat etter utløpsdato og når ting blir farlig å spise. Jeg tror dessuten vi blir mer bevisste på å spise mat det er sesong for, kjøpe mer nærprodusert og spise mindre animalske produkter.