Bøker: Økende fattigdom

Paradoksalt nok har velstandsøkningen de siste årtiene bidratt til en økning i fattigdommen. En ny bok analyserer fattigdommen i Norge.

Published

I den ferske artikkelsamlingen Fattigdommens dynamikk presenteres en rekke analyser om fattigdom og marginalisering i det norske velferdssamfunnet.

Boken fokuserer på ulike grupper som er fattige eller i faresonen for å bli det: arbeidsledige, langtidsmottakere av sosialhjelp, brukere av de frivillige organisasjonenes hjelpetiltak, etniske minoriteter og barn i lavinntektsfamilier.

Ulikhetene øker

Boken trekker fram tre tendenser som på paradoksalt vis utfordrer kampen mot fattigdom i Norge:

  • Ulikheten i samfunnet øker som følge av de rikestes akselererende inntektsutvikling og fenomener som den økte betydningen av arv og framveksten av private ordninger innen for eksempel helseforsikringer. 
  • Samfunnet preges av økt individualisering som kan ha sammenheng med stigende velstand – vi er blitt rikere og dermed mer uavhengige av familie og slekt.
    Men denne prosessen gjør også enkeltindivider mer sårbare. Enslige, og særlig enslige forsørgere og unge som flyttet hjemmefra i tidlig alder, er da også blant gruppene som topper fattigdomsstatistikken. 
  • Innslaget av personer fra fattige land øker. Denne gruppen kan nok sies å oppleve en sterk velferdsforbedring sammenliknet med deres situasjon i opprinnelseslandet.
    Likevel er det også en gruppe som sliter med å få innpass i det postindustrielle utdannings- og arbeidsliv – og gruppen har høy risiko for å leve i relativ fattigdom i Norge.

- Selv om den relative fattigdommen helt klart har økt, er det et annet spørsmål om det er blitt flere fattige i Norge.

- Det vi i hvert fall ser er at det norske sikkerhetsnettet har en del hull og at satsene i velferdsordningene ikke har økt i samsvar med velstandsøkningen i Norge de senere årene, sier Sissel Seim, forskningsleder ved Sosialforsk og en av redaktørene av boken.

Det frivillige supplement

Hjelpetilbudene til frivillig sektor er ofte et viktig supplement til det offentliges hjelpetilbud, og de siste årene er det blitt lagt mer vekt på å gi den frivillige sektoren en mer sentral rolle i inkluderingspolitikken og kampen mot fattigdom.

Dermed blir det stadig viktigere å få vite hvem som bruker disse tilbudene og hvorfor de gjør det – et tema som til nå har vært lite forsket på.

Steinar Stjernø og Therese Saltkjels bokkapittel baserer seg på den første store systematiske kartleggingen av denne marginale gruppen i det norske samfunnet.

- Det at denne gruppens erfaringer fra møtet med det offentlige og frivillige apparatet blir løftet fram, gjør dette til et svært viktig bidrag i boken, sier førsteamanuensis ved Sosialforsk og den siste redaktøren i boken, Ivan Harsløf.

Studien fokuserer på mennesker som bruker tiltak drevet av frivillige organisasjoner og forteller oss mye om bakgrunnen til brukerne og hva slags hjelp denne gruppen har behov for.

Ola Nordmann om fattigdom

I et annet kapittel går forskerne nye veier for å kartlegge fattigdommen i Norge. Et representativt utvalgt av befolkningen er blitt bedt om å definere hvilke goder og aktiviteter de anser som nødvendige for å ha akseptable levekår i Norge i dag.

Samtidig blir det spurt hvilke goder og aktiviteter de selv har tilgang på – og eventuelt ikke har tilgang på, på grunn av dårlig økonomi.

Ved å holde listen over hva folk flest oppfatter som nødvendige goder og aktiviteter opp i mot hva deler av befolkningen sier de ikke har råd til, kan en kartlegge levekårsdeprivasjon.

Denne såkalte “opinionsbaserte” tilnærmingen i forhold til dette tema er ny her i landet. Det viste seg at omkring 11 prosent av befolkningen ikke har råd til tre eller flere av de goder eller aktiviteter som flertallet av befolkningen mener er nødvendige.

Blant de godene og aktivitetene folk flest mente det var nødvendig å ha tilgang til, var for eksempel oppvarming av boligen, et visst antall varme måltider i uka, årlig tannlegebesøk og mulighet til å kjøpe gaver til familie og venner ved bursdager og jul.

Årlig utenlandsferie og tilgang til satellitt- og kabel-TV havnet noe overraskende nederst på lista.

Referanse:

Fattigdommens dynamikk: perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet,  Universitetsforlaget. Boken utgis i forbindelse med 20-års jubileet til Sosialforsk, en oppdragsavdeling ved Høgskolen i Oslo som har forsket på denne problematikken de siste 20 årene.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer