Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.
Matemballasjen opprettholder kvaliteten, forlenger holdbarheten og bidrar i å redusere matsvinnet.
(Illustrasjon: Nofima)
God holdbarhet er det viktigste tiltaket mot matsvinn
Ulik mat krever ulik innpakning. Hvordan maten pakkes inn, betyr mye for å beskytte og bevare maten.
Forskere har i mange år jobbet med løsninger som skal øke matens holdbarhet.
De har utviklet nye materialer til å pakke inn maten, nye typer pakkegasser og smarte CO2-emittere, væskeabsorbere og antimikrobielle filmer.
CO2-emitter trekker til seg overflødig væske fra matvaren og tilfører ny CO2-gass. Gassen bidrar til økt hemming av bakterier. Dermed blir det mindre negativ lukt og smak på produktet.
En væskeabsorber er den tynne puten som ligger under fersk kjøtt og fisk i pakningen. Puten trekker til seg væske som oppstår når maten blir oppbevart kjøling.
Antimikrobiell film blir tilsatt plastfolien rundt matvaren og gjør at uønskede bakterier ikke vokser.
Alle disse løsningene bidrar til økt holdbarhet.
Kjøttdeigsvinnet redusert med 70 prosent
– Vi vil bidra med å redusere matsvinnet gjennom forskning og utvikling av bærekraftige emballeringsløsninger, sier forsker Anlaug Ådland Hansen. Hun er Nofimas representant i faggruppen til Matvett og deltar i det norske konsortiet opp mot EU.
Valg av pakkegass har stor betydning for hvor lenge maten holder seg. Det er lønnsomt å utvikle gode pakkemetoder og bruke den rette kombinasjonen av pakkegasser for hver enkelt råvare.
Pakkegass blir sendt inn i forpakningen. Det er vanlig å bruke slike gasser, og de er helt ufarlige, men de bidrar til å øke matens holdbarhet.
Før 2015 ble norsk kjøttdeig i en periode pakket i høyoksygen. Det ga en holdbarhet på 9–10 dager. Tidligere studier gjort av emballasjeforskere i Nofima viste at en kombinasjon av karbondioksid (COշ) og nitrogen (Nշ) førte til at holdbarheten økte til 18 dager.
Når holdbarheten økte så mye, ble svinnet av kjøttdeig i butikken redusert voldsomt. Ifølge en undersøkelse av 629 butikker i Norgesgruppen, ble svinnet redusert fra 8,5 prosent til 2,5 prosent. Det tilsvarer en reduksjon på 70 prosent.
I løpet av en åtte måneders periode ga dette store besparelser for miljøet, både CO2-utslipp og bruk av vann. I kroner og øre var besparelsen 1,86 millioner euro.
Torskefileten holder seg lenger
Noen få bakterier gjør at kvaliteten på råvarene blir dårligere. COշ kan hemme veksten av noen av dem. Dermed er det viktig å utvikle innpakning som holder disse bakteriene i sjakk lengst mulig. Men produsentene må samtidig holde oppe hygienen i produksjonen.
Forskere tok prøver av fersk torskefilet. De fant ut at det er spesielt tre bakterietyper som har negativ effekt på filetens kvalitet. I naturen lever disse bakteriene på torsken, men jo bedre hygienen er i produksjonen, desto færre av disse bakteriene er det på fileten når den blir pakket.
Forskerne gjorde forsøk med ulike kombinasjoner av pakkegasser for å se hvilke som fungerer best.
Høyoksygen hemmet de uønskede bakterietypene mest. Men denne pakkegassen påvirker lukten på torskefileten. Da blir den mindre aktuell. Forsøk viste at de beste resultatene kommer når de bruker CO2-emitter.
Unngår misfarget og harsk salami
Når spekepølser blir pakket før utsending til butikk, blir en liten mengde oksygen fra lokalet der det pakkes, med inn i pølsepakningen. Dette kalles restoksygen og kan føre til at salamiskivene blir både misfarget og harskner – og dermed til matsvinn. Forskerne har løsningen på hvordan pakkerne kan unngå dette.
Gjennom en rekke forsøk kartla forskerne hvordan misfarging og harskning skjer. Det er når pakker med restoksygen blir utsatt for lys. Jo sterkere og blåere lys, jo mer misfarging og harsk smak.
Pakkerne må altså sørge for at det ikke er mer restoksygen igjen når de gjennomsiktige salamipakkene blir plassert under lys ute i butikkene.
Nofima-forskernes råd går både til produsenter og butikkene: Sørg for å lagre salamipakkene mørkt til alt restoksygen er borte. Spekepølser har en startkultur, som gjør at de bruker opp restoksygenet.
Etter noen dager ved mørk lagring i romtemperatur eller en drøy uke i mørkt kjølerom vil restoksygenet forsvinne. Da er det ikke lenger risiko verken for misfarging eller harskning – med positive effekter for matsvinnet.
Det finnes mange flere suksesshistorier på hvordan matemballasjen bidrar til å opprettholde kvaliteten, forlenge holdbarheten og dermed reduserer matsvinnet. Nå jobber forskerne videre med å utvikle emballeringsløsninger med materialer som er enkle å gjenvinne og samtidig opprettholder matens kvalitet og forlenger holdbarheten.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?
