Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
Tilhørighet til skeive nettverk blir ekstra viktig for LHBTIQ+-flyktninger når de kommer til Norge.(Foto: Windy Kester Moe)
For LHBTIQ+-flyktninger føles ikke Norge bare trygt
En fersk rapport gir innblikk i hvordan flyktninger til Norge som identifiserer seg selv som LHBTIQ+, opplever både det å komme hit og å bli integrert.
– Hvis jeg skal sammenligne med Tyrkia, så var jeg ikke redd for at noen skulle komme og banke meg eller si noe rasistisk til meg. Men samtidig følte jeg at jeg ikke ble sett, folk ville ikke snakke med meg. Og nei, jeg følte meg ikke velkommen.
Det sier en av de spurte i forskningsrapporten På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge som presenteres denne uken.
Ensomhet, negativ sosial kontroll og noen grader av utryggheter nøkkelord for mange flyktninger som identifiserer seg som LHBTIQ+.
LHBTIQ+ er samlebegrepet for lesbisk, homofil, bifil, transperson, interkjønn, queer og andre personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
Siden seksuell orientering de siste årene ikke lenger blir registrert som asylgrunnlag, er det usikkert hvor mange LHBTIQ+-flyktninger Norge teller.
I perioden 2002–2018 fikk omtrent ti personer per år asylstatus på grunn av sin seksuelle orientering.
Har gjennomført 15 dybdeintervjuer
Forskere fra Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har gjennomført en studie av LHBTIQ+-flyktningers møte med Norge for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
De har gjennomført dybdeintervjuer med 15 flyktninger fra Afghanistan, De forente arabiske emirater, Egypt, Iran, Kongo, Palestina, Syria og Tsjetsjenia. Alle identifiserer seg som LHBTIQ+.
De fleste har kommet til Norge som kvoteflyktninger, mens tre har kommet som asylsøkere.
I tillegg har de gjort gruppeintervjuer med folk i fem kommuner som jobber med integrering av flyktninger, slik som voksenopplæringen, helsetjenesten, frivillig sektor og interesseorganisasjoner.
Forskerne Deniz Akin og Lisa Wold har gjennomført intervjuene med LHBTIQ+-flyktninger i Norge.(Foto: HINN)
Flere utfordringer enn andre
– Som andre flyktninger må LHBTIQ+-flyktninger håndtere utfordringer knyttet til å komme i utdanning eller arbeid. Det å være skeiv kan føre til en ekstra sårbarhetsfaktor for flyktningene som også kan møte fordommer og diskriminering på grunn av deres normbrytende seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet, oppsummerer forskerne i rapporten.
Intervjuene illustrerer at åpenhet på den ene siden kan være problematisk for de spurte, og at de ønsker å være skjult både for offentligheten og i møte med andre personer som har innvandrerbakgrunn.
På den andre siden kan åpenhet være en forutsetning for å få bedre hjelp og tilbud knyttet til å være skeiv i Norge.
Utrygge på tolken
Særlig boforhold på asylmottak oppleves som belastende og ubehagelig. Enkelte informanter forteller at de er bekymret for å bli «avslørt» som skeiv fordi det kan føre til forfølgelse av familien i hjemlandet.
Negativ sosial kontroll oppleves særlig på skolebenken, som en av de spurte forteller: – (…) når vi er på skolen, føler vi at vi er i lille Syria, og vi må tilpasse oss til hele atmosfæren. Men vi føler at vi er i Norge når vi er utenfor skolen, når vi forlater skolen, er vi i Norge.
Annonse
Flyktningene er i stor grad avhengige av tolk, og flere av informantene uttrykker at de opplevde dette som utrygt. Det oppleves som ubehagelig å avsløre identiteten sin foran en tolk.
Noen av deltakerne i studien tviler på både kompetansen og kvaliteten på tolketjenestene.
En transmann forteller for eksempel at tolken konsekvent omtalte vedkommende som «hun»: – Jeg hadde det veldig vanskelig med tolken også. Tolken sier «hun». Jeg sier nei, nei, nei. Tolken sier «okey, okey», men etterpå sier hun «hun». Jeg sier «ikke hun!». Jeg sier til kontaktpersonen min at jeg vil ikke ha denne personen og snakke arabisk, jeg vil ikke. Jeg snakker norsk.
Viktig med skeive nettverk
Flere som deltok i undersøkelsen, forteller at de har flyktet fra familien sin og at de har lite eller ingen kontakt med personer fra samme land.
Tilhørighet til skeive nettverk blir dermed ekstra viktig. Organisasjoner som Skeiv Verden spiller en viktig rolle i å kunne føle seg trygg og respektert.
De som jobber med integrering av flyktninger, framsnakker også betydningen av støtteorganisasjonene i gruppeintervjuene. De viser til at relevant opplæring er svært varierende. Noen har deltatt i kompetansehevende tiltak om kjønns- og seksualitetsmangfold som tilbys av Skeiv Verden og Rosa kompetanse.
De påpeker at det burde settes av ressurser til mer opplæring av personer som jobber ved introduksjonsprogrammet, på skoler, som tolk og i helsevesenet.
Kompetanseheving blant integreringsaktører og helsepersonell er et av flere anbefalte tiltak i rapporten.
Andre anbefalte tiltak:
Forskerne foreslår en rekke andre tiltak som kan forbedre integrering av LHBTIQ+-flyktningene. Noen eksempler er:
Bedre informasjon til nyankomne flyktninger om tilbud og rettigheter for skeive.
Øke kvalitet på tolketjenester ved å bruke ordlister utarbeidet av IMDi og Skeiv Verden.
Valgmuligheter ved bruk av tolk, for eksempel mulighet for bruk av telefontolk eller skjermtolk.
Tydelig nulltoleranse for homonegativisme og diskriminering og tidlig identifisering av mobbing og trakassering.
