Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har hatt travle uker på feltarbeid etter ekstremværet Hans som traff Sør-Norge 7.–9. august. 

I forbindelse med NIVAs overvåkningsprogrammer har de tatt prøver i Ytre Oslofjord, Indre Oslofjord, Drammensfjorden, Tyrifjorden, Randsfjorden, Drammenselva, Glomma og Mjøsa og en rekke andre steder.

Fra åtte til to meters sikt i Tyrifjorden

Glommavassdraget og Drammensvassdraget har tatt imot de største vannmengdene etter ekstremværet Hans. De store innsjøene nedstrøms her, som Randsfjorden, Sperillen, Krøderen, Tyrifjorden (Drammensvassdraget) og Mjøsa (Glommavassdraget) har alle mottatt enorme mengder vann.

– Alle har sett den høye vannstanden og at det er mye rekved og søppel i vannet og langs land. Som forskningsinstitutt har vi målinger som viser at det blir svært høye nivåer av partikler, organisk materiale og næringsstoffer som transporteres fra nedbørsfelt til innsjøer og fjorden.

Det sier administrerende direktør i NIVA, Pål Molander.

I Tyrifjorden for eksempel er vannet så grumsete at det kun ble målt siktedyp på under to meter. Vanligvis er det rundt åtte meter.

Kan gi algeoppblomstringer

I tillegg til de store mengdene med tilførte partikler og organisk materiale er det rapportert om utslipp av store mengder urenset kloakk til vassdragene og innsjøene.

– Med kloakken tilføres blant annet lett biotilgjengelig fosfor. Det øker sannsynligheten for oppblomstring av alger. I Mjøsa hadde vi registrert en begynnende oppblomstring av cyanobakterier i forkant av Hans, sier forsker Sigrid Haande i NIVA.  

Cyanobakterier, også kalt blågrønnbakterier, er en type bakterier som finnes naturlig i jord, luft og vann. Noen av disse produserer giftstoffer som virker på dyr og mennesker og kan gjøre stor skade for eksempel under en oppblomstring.

Haande forteller at med de betydelige mengdene av næringsstoffer som nå er tilført innsjøen, er det grunn til følge godt med på utviklingen utover seinsommeren. 

– Et endret klima med hyppigere og kraftigere nedbør og ekstreme hendelser som flom, er negativt for vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i vann og vassdrag, sier hun.

Ender opp i Oslofjorden

Til tross for at de store innsjøene har en flomdempende rolle for områdene nedstrøms, har de store vassdragene på Østlandet ført enorme mengder vann ut i Oslofjorden. 

Forskere ved NIVA har beregnet at det er rundt 15 ganger mer transport av stoffer fra Glomma enn vanlig. Med vannmassene følger betydelige mengder partikler, organisk materiale og næringsstoffer.

Grafen under viser døgntransport av ulike stoffer fra 2. februar og fram til og med lørdag 12. august. I og med at vannføringen i nedre del av Glomma kommer til å være høy en god stund framover, vil denne transporten sannsynligvis også holde seg høy i flere dager før den returnerer til mer normale nivåer. 

Samlet sett vil derfor ekstremværet Hans bidra med en betydelig samlet stofftransport til Oslofjorden i løpet av og i etterkant av ekstremværet.

Det er også meldt om mye kloakk i overløp både i ferskvann og Oslofjorden.

Alt dette vil kunne få store konsekvenser for en fjord som allerede er presset fra mange kanter.

– Vi ser at flommen etter ekstremværet Hans legger ytterligere press på en allerede stresset Oslofjord, sier Pål Molander.

– Veldig mye partikler i Oslofjorden

Hvilke effekter flommen vil ha på tilstanden i Oslofjorden, følges nøye av NIVAs forskere. 

Flere steder er det målt betydelig lavere saltholdighet og uvanlig høye verdier av organisk materiale og partikler.

Ferske satellittbilder tatt over Oslofjorden gir også et godt oversiktsbilde av utbredelsen av flomvannet i Oslofjorden. Bildene viser en tydelig «tunge» av flomvann fra Glomma i ytre Oslofjord og nedover langs kysten av Skagerrak.

Bildene viser at dette flomvannet har et høyt innhold av partikler og organisk materiale. I tillegg ser vi tendenser til en algeoppblomstring i satellittbildene, men dette må sjekkes nærmere.

Uka etter Hans ble det tatt ekstra vannprøver gjennom et system på M/S «Color Fantasy» mellom Oslo og Kiel. 

Torsdag 17. august registrerte forskerne at det i ytre Oslofjord ved utløpet av Glomma var betydelig lavere saltholdighet og uvanlig høye verdier av organisk materiale og partikler. I tillegg var det høyere verdier av klorofyll a. 

Det var også lavere saltholdighet og høye verdier av organisk materiale og partikler i midtre del av Oslofjorden, der Drammensfjorden møter Oslofjorden.

– Vi ser fra satellittbilder og overvåkningen i det siste at det er mye organisk materiale og partikler, spesielt rundt Hvaler i ytre Oslofjord og i Drammensfjorden. Dette kan ha en negativ påvirkning, både ved at partiklene synker og fører til nedslamming og at kystvannet blir mørkere, sier forsker Helene Frigstad i NIVA.

Hun forteller at spesielt tareskog og ålegras kan påvirkes. Forskerne ser også tendenser til en algeoppblomstring. Dette vil de følge nøye videre. 

Miljøovervåkning viktig

Nå som den mest dramatiske delen av flommen er over, er det altså viktig å rette blikket mot miljøkonsekvensene av flommen – både i Oslofjorden og i de store ferskvannsmiljøene på Østlandet.

– Våre overvåkingsprogrammer er svært viktige for å forstå hva som skjer i ekstreme situasjoner som dette, sier Pål Molander.

Forskerne utfører programmene på vegne av blant annet Miljødirektoratet, fagrådene for indre og ytre Oslofjord og Vassdragsforbundet for Mjøsa.

– God innsikt i vannets miljøtilstand er en suksessfaktor for godt vannmiljø i både innsjøer, vassdrag, fjorder og kystområder. Slik er vi bedre rustet til å forebygge for å unngå negativ påvirkning, gi råd og iverksette miljøtiltak for å rydde opp eller restaurere der tilstanden ikke er god, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere saker fra NIVA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER