Kyststrømmer sprer virus hos oppdrettsfisk

Spredning av pankreassykdom mellom oppdrettsanlegg lar seg best forklare ved retningen på havstrømmene i overflaten.

Publisert
Pankreassykdom (PD) gir dårlig vekst. Her en frisk laks sammenlignet med en jevngammel PD-syk fisk. (Foto: Trygve Poppe)
Pankreassykdom (PD) gir dårlig vekst. Her en frisk laks sammenlignet med en jevngammel PD-syk fisk. (Foto: Trygve Poppe)

Pankreassykdom (PD) er den alvorligste virusinfeksjonen hos norsk oppdrettslaks i dag og er svært smittsom.

Sykdommen gir økt dødelighet, vekstreduksjon og dårlig produktkvalitet hos fisken. Dette har stor betydning for fiskens velferd og for næringas økonomi.

– PD-viruset lever lenge utenfor laksen i kaldt, reint sjøvann og har dermed stort spredningspotensial langs norskekysten, sier Anne Stene ved Veterinærinstituttet.

Hun forsker på spredning av PD-virus og risiko for utbrudd, og har i sitt doktorgradsarbeid vist at spredning mellom oppdrettsanlegg best lar seg forklare ved retningen på havstrømmene i overflaten.

Etter å ha identifisert og kartlagt kontakten mellom oppdrettsanlegg i en norsk fjord, slik som strømkontakt, eiernettverk og sjøavstand, testet hun hva slags kontakt som best forklarer pankreasutbruddene.

– Det viste seg at strømkontakt med oppdrettsanlegg der det var påvist pankreassykdom var den beste forklaringsvariabelen, forteller Stene.

I tillegg samsvarte rekkefølgen av PD-påvisninger med sesongmessige endringer i strømretning.

Sammen med resultater fra andre studier av PD-spredning i en annen fjord og ved bruk av en annen strømmodell, gir dette støtte til at strømmodeller kan være et nyttig verktøy for å forutsi smitterisiko.

Fett fra dødfisk en smittebombe

Både syk og død laks kan skille ut virus i sjøen. Et viktig funn i studien er at fett i infisert død fisk på bunnen av merdene også inneholder virus.

Noe av dette fettet vil flyte opp til overflaten og være smittsomt for laks som kommer i kontakt med det.

Vevspartikler og fettdråper faller av når død fisk løftes opp i hoven. (Foto: Stein Erich Solevåg)
Vevspartikler og fettdråper faller av når død fisk løftes opp i hoven. (Foto: Stein Erich Solevåg)

Ved hjelp av fettlaget, kan viruset spre seg på overflaten med strøm og vind til andre oppdrettsanlegg.

– Dette underbygger nødvendigheten av å fjerne død fisk så raskt og effektivt som mulig, sier Stene.

Temperaturendringer i sjøen kan utløse PD-utbrudd

I tillegg til å identifisere risikofaktorer for spredning av pankreassyke, har Stene sett på faktorer som gir risiko for utbrudd.

Studien viser også at laksen får pankreassykdom når temperaturen i sjøen stiger over tid. Dette kan skyldes at temperaturøkningen fører til en form for kronisk stress hos fisken som svekker immunforsvaret.

− Det er som med oss mennesker; vi kan vi bære med oss smitte uten å bli syke. Men når vi blir stresset eller er i dårlig form øker faren for at vi blir syke, sier Stene.

Anne Stene. (Foto: Veterinærinstituttet)
Anne Stene. (Foto: Veterinærinstituttet)

Et sykdomsutbrudd opptrer gjerne når virusmengden i fisken blir høy. Dette kan gi stor utskillelse av virus og dermed høyt smittepress i sjøen.

− Hvis det er mulig å slakte smittet fisk før temperaturen stiger, kan vi begrense PD-utbrudd og dermed redusere konsentrasjonen av virus i sjøen. Når færre virus blir transportert med strømmen, vil risikoen for smitte avta, konstaterer hun.

Den kritiske fasen for smittespredning er når laksen vokser i sjøen, viser avhandlingen. Under smoltproduksjon av laks i ferskvann, ser det ikke ut som viruset utgjør et problem.

[gallery:1]