– Med kunnskapen vi nå har om laksens immunforsvar og ILA-virusets strategier kan vi skreddersy vaksiner til å framkalle de mest effektive forsvarsmekanismene, sier Siri Mjaaland. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen)
HAVBRUK – en næring i vekst
Forskningsrådets havbruksprogram skal utvikle kunnskap for å bidra til bærekraftig vekst i norsk havbruk og sikre og videreutvikle Norges posisjon som verdens ledende sjømatnasjon.
Kunnskapsplattform for viral akvamedisin
Gjennom grunnforskning på fiskens immunforsvar skal plattformen bidra til forståelse av samspillet mellom virus og fisk. Målet er å utvikle gode, målrettede og effektive vaksiner.
Prosjektperiode: 2008-2012 Finansiering: 10 mill. kr fra Forskningsrådet og 6 mill. kr fra FHF Prosjektleder: Siri Mjaaland, Veterinærinstituttet Forskningspartnere: Universitetet i Tromsø (Børre Robertsen, Jorunn Jørgensen), Universitetet i Oslo (Unni Grimholt)
Virussykdommer er fortsatt et stort problem for norsk oppdrettsnæring. Årsaken til at dagens vaksiner er lite effektive eller ikke finnes, skyldes mangelen på grunnleggende kunnskap om hva som skjer i laks ved virusinfeksjoner.
Men nå begynner norske forskere å forstå hvordan ulike virus greier å lure laksens immunforsvar.
Virus vs. immunforsvar
De siste fem årene har Siri Mjaaland, forsker ved Folkehelseinstituttet, koordinert grunnforskning fra fire norske kunnskapsmiljøer.
Forskerne har forsøkt å forstå hvordan virus som forårsaker ILA (infeksiøs lakseanemi) og IPN (infeksiøs pankreas nekrose) lurer fiskens medfødte immunforsvar, og hvilke immunresponser som kan bidra til beskyttelse mot virusene.
For å gjøre en framtidig virusvaksine så effektiv som mulig har de måttet kartlegge hvordan laksens immunforsvar fungerer.
Fiskens medfødte immunrespons er viktig for utvikling av immunforsvaret senere i livet. Interferoner (IFN), som fungerer som signalsubstanser mellom cellene i kroppen, spiller en avgjørende rolle i laksens medfødte immunforsvar.
Et forskerteam ved Universitetet i Tromsø har klonet alle IFN som finnes i laks, for å finne ut hvilke roller hvert enkelt IFN har i virusbekjempelse. Unni Grimholt ved Universitetet i Oslo har kartlagt unike aspekter ved ervervet immunitet hos laks.
Like viktig for forskerne har det vært å avsløre hvordan virusene klarer å unngå IFN-angrepene fra laksens førstelinjeforsvar.
– Med kunnskapen vi nå har om laksens immunforsvar og ILA-virusets strategier for å unngå immunresponser, kan vi skreddersy vaksinen til å framkalle de mest effektive forsvarsmekanismene hos fisken.
– Vi vet i prinsippet hvordan ILA-vaksinen bør designes, men det er fortsatt mange utfordringer som gjenstår før en effektiv vaksine er tilgjengelig kommersielt, forklarer prosjektleder Mjaaland.
Framtidsmetode
De samme prinsippene som tenkes brukt ved framtidige vaksiner for mennesker, tas nå i bruk for utvikling av ILA-vaksine til laks.
Det såkalte vaccibody-prinsippet gjør det mulig å skreddersy vaksinemolekyler, både ut fra hvilke virus de virker mot, og ut fra hvilke immunresponser som skal utløses. Svært forenklet kan man si at vaccibody fungerer som et trippel-CD-cover, hvor det er plass til tre typer gener etter hverandre. Hvert av genene har en viktig funksjon i immunsystemet:
Det ene genet, målstyringsgenet, bestemmer hvor i immunsystemet vaksinen skal virke. Det midterste fungerer som et hengsel som binder sammen målstyringsgenet og vaccibody-enhetens tredje element , antigen-delen. Den bestemmer hvilket virus fisken vaksineres mot.
– Antigendelen består av en liten del av et virus – i vårt tilfelle fra et ILA- eller IPN-virus. Målstyringsgenet må identifiseres og klones fra laks, sier Mjaaland.
Vaccibody er foreløpig kun prøvd ut eksperimentelt på mus, men forskerne har stor tro på at prinsippet skal fungere også på fisk.
