Luftkuppelen senkes ned i merden med lodd. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Gir laksen luft på ti meters dyp
Oppdrettslaks som bor langt under overflaten, får mindre av den fryktede lakselusen. Men laksen må ha luft for å svømme. En luftkuppel kan være svaret.
CharlotteEknes Murikommunikasjonsrådgiver
Havforskningsinstituttet
Publisert
I tidligere studier har forskere sett at oppdrettslaks som går dypt i merden får mindre lakselus.
I et nytt prosjekt har forskere ved Havforskningsinstituttet testet ut en ny metode, en såkalt kuppelmerd, som viser at mindre oppdrettslaks klarer å etterfylle svømmeblæren ved hjelp av et luftrom som senkes ned i merden.
Forskere har nå undersøkt hvor godt laksen trives i slik nedsenkbar kuppelmerd, og hvor stor luftkuppel som trengs.
– Dette er første gang kuppelmerd-metoden er testet ut i større skala, forteller forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet.
Hvor stor kuppel trenger laksen?
Laks har behov for å fylle svømmeblæren i en vannoverflate. Når man senker ned en merd under overflaten må man finne alternative løsninger for laksen slik at den får tak i luft.
– Uten tilgang på luft vil flyteevnen minke og laksen kan få velferdsutfordringer som dårlig appetitt og vekst, og skader på snute og skinn, forklarer Oppedal.
En kuppelmerd gir fisken tilgang på luft i en kuppel som senkes ned med merden. Kuplene kan minne om et lokket til et syltetøyglass, med flat bunn og rette kanter.
Først undersøkte forskerne hvor stor kuppel fisken trenger. Det ble gjort forsøk med kupler på 1, 2, 3 og 4 meter i diameter. For fiskegrupper på 10 000–30 000 laks ga en kuppel med 3 diameter og 10 centimeter lufthøyde best resultat.
– Med den største kuppelen så vi at fisken raskt tok den i bruk. Etter hvert som fisken hadde lært seg prinsippet, kunne den også klare seg med en mindre kuppel, sier Oppedal.
Liten og mellomstor laks trives godt
På ti meters dyp med tilgang til en kuppel som hadde ti centimeter lufthøyde observerte forskerne fisken ved hjelp av ekkolodd og flere kamera. Forskerne gjorde forsøk over fem til sju uker med flere identiske fiskegrupper, som bestod av 10 000 laks i størrelsen 0,4 – 1,6 kilo.
– Denne fisken klarte seg fint. Den svømte i normal hastighet, og vokste og utviklet seg slik den skal, forteller Oppedal.
Derimot klarte ikke større fisk seg like godt. I et annet pilotforsøk med samme antall fisk, men denne gangen slakteklare laks på 4,7 kilo, fikk noen fisk velferdsutfordringer. Etter 14 dager måtte forsøket stoppes fordi forskerne observerte at bortimot 20 prosent av fisken viste unormal atferd, og en del hadde fått sårskader.
Ekkolodd ser om laksen får luft
I forsøkene brukte forskerne ekkolodd og kamera for å observere hvordan laksen svømmer i en kuppelmerd.
Ekkolodd kan brukes til å observere laksens posisjon nedover i vannmassene, og om den har luft i svømmeblæren. Laksen har en tynnvegget og åpen svømmeblære som gradvis tømmes for luft, og dette kan måles med ekkoloddet som en nedgang i styrken på ekkosignalet.
Videre skal forskerne nå gjøre flere tester for å se om også større fisk kan klare seg godt i en kuppelmerd, og om prinsippet fungerer i kommersiell skala.